Tolstoy, L. "What is art?"
Leo Tolstoy (1828-1910) from What is art?
Introduksjon
Utdragene fra teksten What is art? som presenteres i Art in Theory: 1815-1900 ble først publisert i 1898. Leo Tolstoy drøfter her om hva kunst er og hva dens funksjon er. Han forsøker først å definere kunsten, før han går inn på hvordan kunsten sees, og deretter hvem den er for.
Hvordan definerer Tolstoy kunsten
Tolstoy begynner med å skrive at kunsten ikke lenger kan sees på som noe som skal gi nytelse eller være til fornøyelse, spesielt ikke dersom man ønsker å gi kunsten en korrekt definisjon. Kunsten er en betingelse for det menneskelige liv, og Tolstoy ser på kunsten som en form for samvær imellom mennesker.
Videre beskriver han kunsten som et middel for å forene menneskene. Mye på samme måte som verbal tale tillater oss å dele tanker gjennom ord, evner kunsten å dele følelsene. Han bruker empati som et eksempel på hvordan kunsten kan gjøre dette. Han grunner dette i hvordan noens følelsesmessige uttrykk kan lede til de samme følelser i noen som bevitner dette uttrykket. Tolstoy trekker frem eksempler som: en mann ler og noen som lytter vil føle seg glade, eller en mann gråter og den som hører vil også føle på sorg. Han kaller dette "to infect", å smitte noen med sine egne følelser gjennom en uttrykkelse av disse.Og det er denne empatiske evnen mennesket har til å føle det andre føler som han mener er grunnlaget for kunsten. Dog kunsten er mer enn å få noen andre til å gjespe når man selv ufrivillig gjesper, som han trekker frem. Tolstoy mener at kunsten starter ved et ønske om å få noen andre til å føle det man selv føler eller har følt på, og når man da gjør bestemte, eksterne indikasjoner for å få denne effekten. En gutt som gjenforteller en skummel opplevelse med en ulv hvor han forsøker å få lytterne til å oppleve den samme skrekken han gjorde - og som selv da gjenopplever denne frykten og dermed "smitter" sine lyttere, og får dem til å føle det han selv føler - det mener Tolstoy at er kunst. Slik er det også kunst dersom gutten aldri hadde støtt på en ulv, men fryktet den ekstremt og gjennom et ønske om å få andre til å føle det samme, finner på en historie om å ha støtt på ulven for å dele denne frykten. Å skulle smitte noen med følelser ved bruk av marmor eller et lerret fungerer på samme måte. Tolstoy mener at middelet som brukes for å smitte, ikke er av betydning. Så lenge publikum blir smittet av, det han kaller, forfatterens følelser så er det kunst. En mann som bevisst bruker eksterne signaler for å få andre til å føle det han selv har følt/føler, og at dette lykkes ved at noen smittes av disse følelser og selv opplever dem - det er hva kunst er og hva kunst gjør. Kunsten er et middel for menneskenes union, og Tolstoy ser dette som uunnværlig for utviklingen av individets og menneskehetens velvære.
Tolstoy går deretter inn på bruken av symboler og allegorier. Dette er verktøy en kunstner som lager noe for en liten gruppe mennesker, f.eks. kongen og hans hoff, ofte vil ty til.
