Nordkvelle, T. "Fra Japan til Munch" 1

Introduksjon

Ill. 1. Edvard Munch: Harpy, 1899. Litografi, 365 x 320 mm. Munch-Museet. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.

Trine Nordkvelle bemerker seg sammentreffet mellom veksten av japonisme og Edvard Munch sin utvikling i slutten på 1800-tallet, og i sin artikkel "Fra Japan til Munch" forsøker hun å svare på om nettopp denne importen av japansk kunst hadde noe å si for Edvard Munch sin utvikling. Spesielt, sier hun, er de japanske tresnittene verdt å merke seg, dette i form av deres unike form, figur og komposisjon. For å beskrive dette viser hun innledningsvis til Edvard Munchs Harpy (Ill. 1). Gjennom dette maleriet trekker hun en klar linje til Utagawa Hiroshige sitt tresnitt Jûmantsabo. Videre leder hun til spørsmålene: Var de japanske tresnittene en betydelig inspirasjonskilde for Munchs billedskapning? Hvordan kom han i kontakt med japanske tresnitt? Og når og hvordan manifesterte inspirasjonen seg i Munchs kunst?

Sammendrag av artikkelen

Japonisme

Nordkvelle definerer Japonisme som en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land. Etter den politiske isolasjonen Japan hadde opplevd i 200 år, åpnet de landet i 1854. Dette førte til at all kunst produsert i Japan i denne perioden ble sluppet løs, og den vestlige kultur tok det til seg. Kunsten led til enorm inspirasjon både for samlere og kunstnere. Spesielt ble tresnittet tatt opp og studert av kunstnere.

Litteratur

Nordkvelle, Trine 2012. "Fra Japan til Munch". Kunst og Kultur, nr. 1, 30-43. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2012/01/art07