Nordkvelle, T. "Fra Japan til Munch" 1

Introduksjon

Ill. 1. Edvard Munch: Harpy, 1899. Litografi, 365 x 320 mm. Munch-Museet. © Munch-museet/Munch-Ellingsen gruppen/BONO 2012.

Trine Nordkvelle bemerker seg sammentreffet mellom veksten av japonisme og Edvard Munch sin utvikling i slutten på 1800-tallet, og i sin artikkel "Fra Japan til Munch" forsøker hun å svare på om nettopp denne importen av japansk kunst hadde noe å si for Edvard Munch sin utvikling. Spesielt, sier hun, er de japanske tresnittene verdt å merke seg, dette i form av deres unike form, figur og komposisjon. For å beskrive dette viser hun innledningsvis til Edvard Munchs Harpy (Ill. 1). Gjennom dette maleriet trekker hun en klar linje til Utagawa Hiroshige sitt tresnitt Jûmantsabo. Videre leder hun til spørsmålene: Var de japanske tresnittene en betydelig inspirasjonskilde for Munchs billedskapning? Hvordan kom han i kontakt med japanske tresnitt? Og når og hvordan manifesterte inspirasjonen seg i Munchs kunst?

Sammendrag av artikkelen

Japonisme

Nordkvelle definerer Japonisme som en utpreget interesse for alt japansk i vestlige land. Etter den politiske isolasjonen Japan hadde opplevd i 200 år, åpnet de landet i 1854. Dette førte til at all kunst produsert i Japan i denne perioden ble sluppet løs, og den vestlige kultur tok det til seg. Kunsten led til enorm inspirasjon både for samlere og kunstnere. Spesielt ble tresnittet tatt opp og studert av kunstnere.

Om påvirkning

Videre i artikkelen vil det være naturlig å ta for seg hvordan man kan bli påvirket av andre kunstnere, og Nordkvelle drøfter her flere forskjellige syn på om en kunstner kan bli påvirket av andre kunstnere. Verdt å nevne er også hvordan, i følge Nordkvelle, Edvard Munch ikke ble anerkjent som en mann med inspirasjonskilder i litteraturen før på 1960-tallet. Han ble i stor grad sett på som et originalt geni uten ytterlige påvirkninger.

Som et av synene hun drøfter, plasserer hun Harold Blooms teori om "anxiety of influence" som viktig i Edvard Munch sitt forhold til ytre påvirkninger. Dette går ut på at en kunstner benekter at noe påvirkning har skjedd, grunnet et kunstnerisk dilemma der kunstnerisk originalitet og uungåelig innflytelse står i sentrum. På den annen side introduserer hun Michael Baxandall som bastant mener at et kunstverk ikke har evnen til å påvirke, og at det derfor ikke er mulig for en kunstner å bli påvirket av andre verk. Göran Hermerén, en svensk filosofiprofessor, er dypt uenig i dette, og mener at en kunstner så og si alltid vil være påvirket av andre. Videre deler han inn originalitet inn i to grupper: som en kvalitet ved et kunstverk, og som karakteristisk grunnlag i en kunstners atferd. Nordkvelle konkluderer så med at en kunstner ikke kan unngå påvirkning og inspirasjon fra andre kilder.

Litteratur

Nordkvelle, Trine 2012. "Fra Japan til Munch". Kunst og Kultur, nr. 1, 30-43. https://www-idunn-no.ezproxy.uio.no/kk/2012/01/art07