Markussen, Å. "Camorraen på Statens kunstakademi: Kunstsyn og undervisning 1925–60"

Camorraen på Statens kunstakademi Kunstsyn og undervisning 1925–60

av Åse Markussen (kunsthistoriker)

Artikkelens innhold dreier seg om en gruppe kunstnere i Oslo – alle Matisseelever – som fikk kallenavnet Camorraen av sine kritikere. De styrte mye av det som skjedde

i kunstsektoren i Norge fra 1925 og helt frem til starten av 1970 tallet og hadde også de ledende stilingene innen Kunstakademiet.  

Grupperingen skal ha startet med Erik Werenskiold og en del av de tidligere Matisse-elevene og besto etter hvert bestå av Werenskiold, Sørensen, Jean Heiberg, Axel Revold,

Per Krogh, Aage Storstein, Reidar Aulie, Hugo Lous Mohr, Georg Jacobsen, Alexander Schultz, Willi Midelfart og andre (se bilde 1). Camorraen ble en maktfaktor i norsk

kunstnerliv i stor grad på stor grunn av Sørensen sin personlighet og det at han hadde nære forbindelser til sentrale kulturpersoner som Jens Thiis, Langaard, og ikke minst

Harry Fett og mesenen Johannes Sejersted Bødtker.   

Utnevnelsen av Revold til professor i 1925 betydde et brudd med den konservative realistiske tradisjon som tidligere hadde hersket under hans forgjengere Christian Krogh og Halvdan Strøm da Revold var kjent med de nyeste retninger innenfor den internasjonale kunsten etter sine år i Paris fra 1. verdenskrig til starten av 1920 årene.

I 1935 overtok Axel Revold som direktør for Kunstakademiet og Jean Heiberg ble ansatt høsten 1935. Samtidig kom også Georg Jacobsen inn som lærer i komposisjon og billedbygging. Hans metoder ble som en vekkelsesbevegelse i norsk kunstliv og han satte nok dypest spor på Akademiet i mellom- og etterkrigstidens norske kunst.