Greenberg, C. "Modernistisk maleri" 4
Innledning
Modernismens selvkritiske essens
I essayet gjør Clement Greenberg rede for begrepet modernisme: «Jeg vil betegne modernisme som den intense, nesten overdrevne, selvkritiske tendensen som begynte med filosofen Kant.»[1] For Greenberg er Immanuel Kant den første modernist. Kant var den første til å kritisere selve kritikkens redskaper. Slik Kant forsterket logikken ved å bruke logikk til å definere logikkens grenser skulle enhver kunstforms særegenhet definere det som var unikt ved sin kunstform. Å vende et selvkritisk blikk innover i sitt eget felt er det som kjennetegner selve modernismens essens. Selvransakelse i kunsten skulle gjøre tydelig og skille ut hva som var unike egenskaper ved hver kunstform. Dette fører til et smalere kompetansefelt for hver enkelt kunstform, men det gir samtidig en styrke i at de forskjellige kunstformene vinner en individualitet og trygghet i egen kompetanse. Greenberg mente at når kunstformene har en klar selvdefinisjon vil kunstformene bli «rene». Denne «renheten» har en positiv funksjon i at den fører til uavhengighet og en ramme for kvalitetsikring[2].
Maleriets egenart
Greenberg tar for seg det modernistiske maleriet i essayet. Hva var unikt for maleriet, hvor lå dets styrker? «De begrensningene som utgjør maleriets medium - den flate overflaten, formen på rammen, pigmentenes egenskaper, ble av de gamle mestere ansett som negative egenskaper som bare kunne anerkjennes
Tidligere hadde den realistike og naturlasistiske kunsten som rådet forsøkt å skjule lerretets flate Maleriets ... flathet. Skulle dyrke mediets . Tidligere hadde maleriet et mål om å oppnå et tredimensjonal følelse, m. Det tredimensjonelle var noe maleriet delte med skulptur,