Baudelaire, C. "The Painter of Modern Life" 2

Innledning

Charles Pierre Baudelaire (1821-1867) var en kjent dikter, litteratur- og kunstkritiker på 1800-tallet. "The Painter of Modern Life" ble først publisert som "Le peinture de la vie moderne" i Le Figaro, Paris, i 1863. Opprinnelige hadde han skrevet teksten i 1859. I essayet definere han hva han mener er karakteristisk for den "moderne" kunsten på slutten av 1800-tallet. I teksten refereres det ofte til "The Monsieur G.". Dette var en illustrator og akvarellmaler ved navn Constantin Guys (1805-1892). Guys portretterte "det moderne livet". Det er Manet som har fått størst anerkjennelse for dette i ettertid, men Baudelaire var ikke kjent med hans arbeider i samtiden.

C. Baudelaires tanker og argumentasjon hadde stor innflytelse på kunstnere og andre skribenter, også på 1900-tallet.

Denne artikkelen er et sammendrag av essayet, hentet fra "Art Theory in 1815-1900 - An Anthology of Changing Ideas".

Skjønnhet, mote og glede

I dette avsnittet forklarer C. Baudelaire at vi må være mer oppmerksom det som er samtidens kunst. Det er også en verdi i å portrettere skisseringer av væremåte og omstendigheter. Han skriver:

(...) and that the minor poets too have something good, solid and delightful to offer; and finaly that however much we may love general beauty, as it is expressed by classical poets and artist, we are no less wrong to neglect particular beauty, the beauty of circumstance and the sketch of manners".

Han mener at kunst fra fortidens har sin egen verdi i form av å uttrykke datidens skjønnhet. Samtidig har den en historisk betydning. C. Baudelaire mener at vi også har glede av representasjoner fra egen samtid. Han trekker frem eksempler på klær som ble benyttet under reformasjonen og forklarer at disse er svært vakre, og har en moral og estetisk følelse av sin samtid. Det blir en representasjon av det ideelle selvet på daværende tidspunkt. På en måte blir det en karikatur, på en annen måte blir det stående som antikke statuer.Videre etablerer han en rasjonell og historisk teori av skjønnhet, i kontrast til den akademiske teori og absolutte skjønnhet. Skjønnhet er det han kaller for en dobbel komposisjon, bestående av det som er vanskelig å fastslå, og omstendighetene, som kan være tiden, moten, moralen og følelsene. Uten det andre elementet, blir det første elementet være ute av vår forstand å forstå. Han avslutter kapittelet med følgende setning:

"Consider if you will, the eternally subsisting portion as the soul of art, and the variable elements as its body."

Litteratur

Baudelaire, Charles. " The Painter of Modern Life". I Art in Theory, 1815-1900, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger. Oxford: Blackwell Publishing, 1998.