Baudelaire, C. "The Queen of the Faculties" 2
Introduksjon
Den franske dikteren og literatur- og kunstkritikeren Charles Baudelaire (1821-1867)[1] spilte en avgjørende rolle for den tidlige modernismens framvekst på midten av 1800-tallet. Med diktsamlingen Les Fleurs du mal utgitt i 1857, skildrer han det moderne bylivet som i hans tid var preget av rotløshet og tristhet. For Baudelaire var kunsten og fantasien den store redningen.[2] I teksten The Queen of the Faculties skrevet i 1859, legger Baudelaire stor vekt på individets unike forestillingsevne og fantasi. Her påpeker han at den autentiske kunsteren burde skape verk som resonnerer med egne observasjoner og følelser. Han skriver også at individets indre natur bør komme til uttrykk i en sann kunstnerisk prosess. I den sammenheng løfter han fram fantasien som den mest avjørende kvaliteten for å avdekke sannhet. I samspill med faktakunnskap er fantasien, for Baudelaire, et svært potent virkemiddel.[3]
"The Queen of the Faculties" (1859)
I The Queen of the Faculties bidrar Baudelaire til at den autonome skaperkraften framheves som viktig i kunsten. Individets fragmentariske opplevelse av tilværelsen får i denne perioden økt betydning, mens de formale virkemidlene på mange måter fremdeles er helhetlige og harmoniske. Med andre ord ble det i andre halvdel av 1800-tallet mer rom for å skildre livets problematiske dimensjoner, ved bruk av et formspråk som bygger videre på en rekke før-modernistiske prinsipper.[2] De tidlige modernistiske aspektene ved kunsten anses allikevel for å være sterke motsetninger til mange av de etablerte kunstneriske normene og verdiene som var dominante på 1800-tallets første halvdel.
Det å gi uttrykk for samtidens virkelighet var helt sentralt innen Baudelaires kunstsyn. Kunstnerens oppgave var å emosjonelt samhandle med hans/hennes tid gjennom originalitet og individualitet. Den moderne mannen måtte, ifølge han, få større innholdmessig plass i kunsten, med hans hverdagsliv, utfordringer og stilmessige preg. Hverdagsmotivene i genremaleriene var ikke storslåtte nok for Baudelaire. Han ønsket seg større produksjon av kunstverk som skildret det moderne livet, med den samme tyngden og anerkjennelsen som historiemaleriene fikk. Slike ønsker om fornyelse og bevegelsen mot en mer samtidsfokusert kunstsjanger, betegnes som realismen.[4]
Naturen var sentral innen det tidlige modernistiske kunstsynet, og var en viktig kilde til inspirasjon. Fokuset lå på å omfavne naturen, men ikke å kopiere den.[5] Den syntetiske stilen som preget 1890-tallet, tok gradvis over for realismens formspråk. Innen symbolismen som bevegelse, var kjærlighet til naturen av metafysisk art.[6]
Litteratur
Baudelaire, Charles. "The Queen of the Faculties". I Art in Theory. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger. Malden: Blackwell Publishing, 1998.
Brittanica. s.v. "Charles Baudelaire". Richar D.E. Burton, 05.02.2020. https://www.britannica.com/biography/Charles-Baudelaire/Maturity-and-decline
Bourdieu, Pierre. The Field of Cultural Production. Essays on Art and Literature. Cambridge: Polity Press, 1993.
Chu, Petra ten-Doesschate. Nineteenth-Century European Art. New Jersey: Prentice Hall, 2012.
Danbolt, Gunnar. Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til i dag. Oslo: Det norske samlaget, 2018.
Foster, Hal, og Rosalind Krauss, Yve-Alain Bois, Benjamin H.D. Buchloch, David Joselit. Art Since 1900. London: Thames & Hudson, 2016.
Kleiner, Fred. S. Gardner's Art Through the Ages. A Global History. Boston: Cengage Learning, 2016.
Mørstad, Erik Overaa. "Munch and the Literary". Kunst og Kultur. Nr. 4, 2013. Årgang 96, Universitetsforlaget, s. 206-217.
Sarajas-Korte, Salme. "Aspects of Scandinavian Symbolism". I Dreams of a Summer Night. Scandinavian Painting at the Turn of the Century. London: Arts Council of Great Britain, 1986.
Sjåstad, Øystein. "Christian Krohgs maleklatt: Tache som motiv i modernismen". Kunst og Kultur Nr. 3, 2009. Årgang 92, Universitetsforlaget, s. 174-183.
Stokstad, Marilyn, og Michael W. Cothren. Art History. New Jersey: Prentice Hall, 2011.
Store norske leksikon. s.v. "Charles Baudelaire". Truls Olav Winther, 20.07.2019. https://snl.no/Charles_Baudelaire
Thompson, Belinda. Impressionism. Origins, Practice, Reception. London: Thames & Hudson, 2014.
Referanser
- ↑ Store norske leksikon, s.v. "Charles Baudelaire".
- ↑ 2,0 2,1 Danbolt, Norsk kunsthistorie, 196, 231.
- ↑ Baudelaire, "The Queen of the Faculties", 490-491.
- ↑ Chu, Nineteenth-Century European Art, 18, 256-258, 265.
- ↑ Thompson, Impressionism, 40-41.
- ↑ Sarajas-Korte, "Aspects of Scandinavian Symbolism", 39.
