Shaw, G. B. "The Sanity of Art"
George Bernard Shaw (1856-1950) var en irsk forfatter, dramatiker og journalist. Han ble født i Dublin, men flyttet til London i en alder av 20 år. Her gjorde han stor suksess med sine omtaler av musikk, bøker, skuespill og kunstutstillinger.[1] I 1895 skrev Shaw et essay som respons til Max Nordau's bok Degeneration. Brevet fikk navnet The Sanity of Art, og ble sendt til redaktøren av det amerikanske tidsskriftet Liberty.
Innhold
Sammendrag av "The Sanity of Art"
Shaw beskriver Nordau's bok som 260 000 ord, som forteller om det samme, om og om igjen. Budskapet i Degeneration er i følge Shaw, at de typisk moderne kunstverkene produsert i deres samtid, er et produkt av sykdom hos kunsterne.[2] Og de syke kunstnerne er igjen et resultat av utmattelse, og et overarbeidet samfunn, som er preget av økt kriminalitet, galskap, selvmord og sykdom.[3] De syke kunstnerne det er snakk om, er datidens avantgarde. Nordau problematiserer deres kunst og kritiserer kunstens progresjon i sin bok, Degeneration.[4]
Forsvar av den moderne kunsten
Shaw slår hard ned på Nordau's bok i sitt brev til redaktøren av Liberty, og forsvarer den nye kunstbevegelsen som er i ferd med å utvikle seg. Shaw er spesielt opptatt av å beskytte datidens avantarde og "den store kunstneren", og beskriver dem slik:"The great artist is he who goes a step beyond the demand, and, by supplying works of a higher beauty and a higher interest than have yet been perceived, succeeds after a breef struggle of strangeness, in adding this fresh extension of sense to the heritage of race."[5]Denne definisjonen av "den store kunstneren", strider i mot Nordaus tanker om de moderne kunstnerene som beveger seg bakover i kunstutviklingen, istedet for fremover, slik Shaw beskriver det.
Nordau skriver ikke kun om billedkunst, men også musikk og littereatur. Han beskriver musikk, som en uttrykksform med et gitt regelverk. Han sammenlikner musikk med konstruksjonen av en trekant, og skriver at hvem som helst kan mestre det om de følger reglene.[6] Shaw svarer på denne uttalelsen ved å avslå Nordau's sammenlikning av musikk og matematikk. Han beskriver den kreative prosessen som leder opp til et ferdig verk, ikke har noen regler. Ingen tidligere konstruerte regler kan hjelpe en å uttrykke seg selv. "There is nothing to guide you to the right expression for your thought except your own sense of beauty and fitness".[7]
Shaw's svar på Nordau's bok, og hans forsvar av den kontemporære kunsten Nordau prøvde å anripe, minsket Nordau's og dermed nazistenes påvirkning på den engelsktalende verden.[8]
Litteratur
Nordau, M. "Degeneration". I Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 798-806. Oxford: Blackwell Publishing, 1998.
Shaw, G.B. "The Sanity of Art". I Art in Theory 1815-1900. An Anthology of Changing Ideas, redigert av Charles Harrison, Paul Wood og Jason Gaiger, 798-806. Oxford: Blackwell Publishing, 1998.
