Abstrakt ekspresjonisme 2
Abstrakt ekspresjonisme er betegnelsen på en kunstretning som hadde sitt utspring i USA i løpet av andre verdenskrig og i de påfølgende etterkrigsårene. Retningen, som først på slutten av 40-tallet skal ha blitt betegnet av en rekke kunstkritikere, startet i kunstnermiljøer tilknyttet New York og skulle i løpet av tiden mot de sene 50-årene bygge seg opp til å bli en gallionsfigur for moderne amerikansk abstrakt kunst på den vestlige kunstscenen. Den abstrakte ekspresjonismen oppstod mer eller mindre samtidig med den amerikanske regionalismen fra krigsårene, men var i motsetningen til regionalismen søkende innover i menneskets indre fremfor de ytre fysiske omgivelser og realisme.[1]
Retningens særpreg og kunstnere
Nevneverdige navn innenfor den tidlige abstrakte ekspresjonismen er kunstnere som Clyfford Still, Barnett Newman, Jackson Pollock, Mark Rothko og Willem de Kooning, med mer.[1]
I et essay fra 1962 trekker Clement Greenberg frem Still, Newman og Rothko som spesielt fremtredende pionerer innenfor retningen. Greenberg viser her også til en likhet mellom Kooning sin abstraksjon og den allerede eksisterende kubismen, og forteller så videre hvordan Still, Newmann og Rothko skiller seg ut ved sin fraværende bruk av tydelige penselstrøk og billedoppbygning. Blant disse tre har også Still en egenart Greenberg sammenlikner med Impresjonistenes bruk av fargeflater og fargenes lys til å skape kontraster.[2]
Abstrakt ekspresjonisme blant norske kunstnere
Litteratur
Ustvedt, Ø., (2008) “Norge og den Abstrakte Ekspresjonismen”. Idunn.no. https://www.idunn.no/kk/2008/02/norge_og_den_abstrakte_ekspresjonismen [hentet: 5.10.2020]
Greenberg, C., "After Abstract Expressionism" i Art in Theory 1900-2000, redigert av Harrison, C., Wood, P., s. 785-786, Oxford: Blackwell Publishing, 2003
