Simmel, G. "The Metropolis and Mental Life" 3
Georg Simmel (født I Berlin 1. Mars 1858, død 26. September 1918) [snl] var en tysk sosiolog og Ausserordentlicher Professor ved Universitetet i Berlin som også ble hans hovedarena. Simmel arbeidet i all hovedsak på feltene innenfor sosiologi, sosial sosiologi, filosofi og filosofihistorie, og underviste i blant annet Kant, Nietzsche og Darwin. I 1881 skrev han sin doktorgrad om Kant og ble først i 1901 utnevnt til Ausserordentlicher Professor av akademiet etter å ha vært en godt likt universitetsforeleser i flere år.[socio]
Simmel var en dedikert skribent og gav oppigjennom sitt liv også ut i alt seks bøker og flere titalls artikler. Flere av hans store arbeider omhandlet temaer på områdene etikk, kulturell kritikk og sosiologi. Hans sosiologiske hovedverk ble publisert i 1908 under navnet “Sociology: Investigations on the Forms of Sociation”.[socio]
Modernismen og det urbane mennesket
I sin artikkel The Metropolis and Mental Life, originalt publisert under navnet Die Grossstädte und das Geistesleben, diskuterer Simmel hvordan den økende urbane livsstilen spiller inn på menneskets psyke og mentale tilstand. Det nittende århundret hadde gitt menneskeheten en økt framdrift i teknologisk utvikling.[danbolt 226] Simmel påpeker hvordan den stadig mer moderniserte verden fører mennesket vekk fra den primitive kampen for overlevelse mot et mer komplekst samfunn preget av et behov for spesialisering på ulike felt. I dette samfunnet, sier Simmel, er enhver avhengig av det helhetlige samspillet for å kunne overleve.[art in theory 132]
Videre trekker han inn den urbane verdens innvirkning på menneskepsyken. I pastorale samfunn, hevder han, oppleves ytre stimuli som en roligere flyt i et lavere tempo enn i den travle storbyen. I storbyens intensitet vil psyken måte blokkere ut mer støy enn i landlige omgivelser, hvilket gjør storbymennesket mindre tilstedeværende og vanskeligere å imponere, en effekt han kaller blasé. Den komplekse handelsstrukturen som i byen består av flere ledd mellom produsent og kjøper skaper også et distansert, kalkulerende og kynisk miljø som bidrar til en lavere grad av dyptgående og personlige relasjoner mellom mennesker enn en opplever i mindre samfunn. Denne distansen medfører også, som Simmel påpeker, til en mer reservert holdning mellom folk, noe som igjen lettere kan føre til mellommenneskelig fiendtliggjøring.[art in theory 133-34]
Siden mye av bylivet ikke bare handler om ren overlevelse, men om økonomisk vekst er finspikking av den nevnte spesialiseringen et betydelig element. I takt med den intellektuelle og "siviliserende" utviklingen en gjennomgår for å kunne spesialisere seg går man samtidig vekk fra det "subjektive spirituelle", som Simmel kaller det. Det er av denne grunn man gjentatte ganger i moderniserte samfunn har sett bølger og oppblomstringer av grupper som søker tilbakevending til det opprinnelige og spirituelle ved tilværelsen.[art in theory 135-36]
