Bahr, H. "From Expressionism" 4
Bakgrunn
For å belyse ekspresjonisten Edvard Munch benytter jeg Expressionismus (1916) av Hermann Bahr i boken Art in Theory -1900-2000. Expressionismus er et avsnitt i boken som er utgangspunkt for belysningen. Det handler om troen på Østens filosofi, men det gjelder også bekymringen for kunstens spirituelle funksjoner.
Sammendrag
I avsnittet "Without precedent" nevnte Bahr ekspresjonistene Oskar Kokoschka, Franc Marc, Vasilji Kandinsky, etc. Som ekspresjonister var de imot impresjonismens stil som handler om å fange det øyeblikkelige inntrykket og den direkte naturopplevelsen ved å male utenfor atelierene, det vil si i friluft. Bahr mener at ekspresjonisme omfatter all moderne kunst som står i motsetning til impresjonismen, en motreaksjon. Motaksjonen handler om å ta avstand fra impresjonistenes ønsker om å fremstille virkeligheten gjennom illusjoner. Ekspresjonismen var også imot de krav som legger føring for et maleri på forhånd. Videre mener Bahr at ekspresjonismen dreier seg om hvordan en betrakter reager på et ekspresjonistisk verk. Ofte vil en betrakter at kunstnere skal gjengi naturen slik som den er. Alt annet er ikke kunst mener en betrakter. Ekspresjonisten er uenig i betrakterens argument. For ekspresjonisten er kunsten selv er en kunstner, utdyper Bahr. Det handler stadig om en misforståelse i forståelsen av hva som er kunst. Betrakteren mener at maleren ikke burde male noe annet enn hva han ser, mens ekspresjonisten forsikrer betrakteren om at han også bare maler det han ser. Det er kunstnerens subjektive øye som gjelder. Det handler om å "se".
I avsnitt "Seeing" omtaler Bahr forholdet mellom maleri og det å se. Bahr mener at historien til maleriet er historien til synet. Også maleteknikker forandrer med tiden hvordan kunstnere ser på ting. Bahr peker på to forhold som arbeider mot hverandre i måten man betrakter ting, en indre og en ytre. Begge disse forholdene er ukjent for oss. Samspillet mellom disse to forholdene medfører at opplevelsen oppstår. Det samspillet er en individuell opplevelse, siden et av forholdene alltid vil være dominerende hos den enkelte person. Vi prøver å frigjøre oss fra det ytre eller å frigjøre oss fra oss selv. For å illustrere dette forholdet anvender Bahr fortelling om det primitive mennesket og dets relasjon til naturen på den ene siden, og på den andre siden relasjonen til Gud. Østens filosofi er også nevnt her fordi den handler om kunnskapen som lærer mennesket å motstå øyets bedrag. De ser altså bare det de vet.
En kamp mellom sjelen og maskinen om rådighet over menneskets beskrives i avsnitt om "Expressionism". Det dreier seg om menneskets vitale punkt hvor det ikke lenger er noen frihet og selvbestemmelse for mennesket. Mennesket er heller ikke lenger levende, og mennesket er dermed ferdig. Forfatteren skildrer en tid preget av angst for døden og lidelse som en reaksjon på modernitet og den industrielle revolusjon. Kunsten er også et skrik etter hjelp. Bahr mener at redningen er ekspresjonismen, som er symbolet på det ukjente i mennesket som mennesket betror seg til og håpet at det vil berge seg. Ved impresjonismens negasjon medfører dette fremheving av ekspresjonismen. Derfor er ekspresjonismen opphav for den lidende sjel som kan redde mennesket.
