Pedersen, G.B. "Amerikanernes inntog i den kalde kunstkrigen"

Artikkelen tar for seg den andre Documenta-utstillingen i Kassel 1959.

Innledning

Artikkelen diskuterer påstanden om at “Documenta 2”-utstillingen i Kassel 1959 var influert av amerikansk etterretning som et ledd i den kalde krigens kuturkamp.

Bakgrunnen for dette er at det ble vist en mønstring av Amerikansk etterkrigskunst, den abstrakte ekspresjonismen, som fikk en , etter manges mening, altfor stor plass i utstillingslokalene. Opprinnelig var det tenkt at de amerikanske verkene skulle distribueres jevnt utover utstillingslokalene og henge blant  kunstverkene til europeiske kunstnere. Men i stedet for fikk amerikanerene et eget rom som dominerte Documenta 2.

Kuratoren Werner Haftmann mente det annerledes. I utstillingskatalogen skriver han at den abstrakte ekspresjonismen tvertimot  var et viktig ledd i den nye, nære relasjonen Vest-Tyskland hadde med USA. Den raske gjenoppbyggingen etter krigen og et kulturelt samarbeid var viktig for landet. Haftmann understreker det gjensidige i dette forholdet. Mange tyske kunstnere og teoretikere hadde flyktet til USA under krigen og påvirket den stagnerte kunstscenen der.  Utstillingen på MoMa i 1958 , “Deutsche Kunst im 20. Jahrhundert” , hadde inspirert abstrakte kunstnere i New York.

Det var allerede i 1957 blitt gjort forsøk på å få vist den nye amerikanske kunsten i Vest-Tyskland . Lederen for Basel Kunsthall , Arnold Rüdlinger , hadde sendt forespørsler til American Federation of Arts (AFA)  og MoMa. dette resulterte i en dobbeltustilling  av abstrakt ekspresjonisme med særlig fokus på Jackson Pollock.Utstillingen ble en stor suksess både i USA og Europa.

D2

Det ble vist 638 abstrakte malerier og kun 69 figurative. Utgangspunktet var at det skulle vises yngre kunst fra 1945 frem til 1959. Men nå viste det seg at hele 84 % var fra perioden 1955 – 59. De aller fleste fra 58 – 59. Dette irriterte mange. Kurator Haftmann mente derimot at den abstrakte kunsten var resultat av en "kunsthistorisk nødvendighet " som hadde begynt med ekspressiv realisme, gått videre til surrealisme og konkret kunst, for tilslutt å ende opp med den abstrakte kunsten.

D3

Tyskland lå i ruiner etter krigen, gjenoppbygningen av det materielle var kommet langt i 1959, men nå trengte de en ny tysk identitet som

DC

Det at CIA skulle blande seg bort i utviklingen av moderne kunst er ikke så merkelig som det først høres ut til. Alt i 1946 delfinansierte CIA  en skole for ny musikk i Darmstadt. Der ble det avholdt sommerkurs og konserter med komponister som hadde blitt undertrykket av nazistene. Arnold Schönberg, Bela Bartok  og Igor Stravinsky var blant de fremste. Hensikten var å utvide horisonten til et undertrykket , tysk folk slik at prosessen med de-nazifisering ble vellykket. Men da yngre komponister som Nono, Stockhausen og Berio  kom på scenen utover 1950-tallet fikk CIA betenkligheter og trakk sitt bidrag.

DZ

Pedersen avslutter med å skrive at  : «Selv om den abstrakte ekspresjonismen har blitt oppfattet som en politisk nøytral og ideologisk ren kunst, kan den vanskelig løsrives fra sin historiske og samfunnsmessige sammenheng.»

At Amerikansk ekspresjonisme ikke var særlig kjent viser artikkelen Frankfurter Rundschau skrev om utstillingen. Som illustrasjon på Jackson Pollock benyttet de dette maleriet av Ernst Willem Nay.

Eksterne kilder

Documenta 2 - Wochenschau , 6/9-17

Die Geschichte der Documenta 2, art-magazin.de , 6/9 -17

Darmstadtskolen, 15/9-17