Forskjell mellom versjoner av «Munch, E. "Notebook and Diary Entries" 2»

Revisjonen fra 2. mar. 2022 kl. 12:25

Innhold

• Munchs liv
• Symbolisme
• Munchs tekster og Munchs verker
• Sammendrag
• Litteratur

Munchs liv

Edvard Munch var en av de viktige norske modernistene. Han var født i Løten og døde i sitt hjem på Ekely. Hans mor døde av tuberkulose, når han var fem år gammel. Hans søster Sofie døde da han var 14 år gammel. Hans far var strengt religiøs. Munchs oppvekst reflekteres i hans kunst. Edvard fikk støtte og inspirasjon av sin mors søster, tante Karen. Han var en sensitiv og begavet ung mann, i 1885 får han sitt første stipend til Paris. Her påvirkes han av nye tankemåter, og han beveger seg fra naturalismen over til en uttrykksmåte som gir mer rom for egne subjektive opplevelser og refleksjoner. Han tilhørte kretsen av Kristiania bohemen som ønsket å leve uavhengig av samfunnets normer og moral.  Munch var og en skrivende kunstner og etterlot seg spredte notater og brev. Notatene kunne handle om tanker, stemninger og ideer til nye motiv tolkninger. Noen av disse notater fra 1889 - 1892 under hans opphold i Paris og i Nice, gjengis i Art in Theory 1815 – 1900 under kapitelet om symbolisme. 

Symbolisme og ekspresjonisme

Symbolistisk stilretting så man først innen litteraturen. Politiske og kulturelle retninger var preget av tidsånden og fin de siècle stemning. Uttrykket fin de siècle omfavner begreper som symbolisme, dekadanse og art nouveau som preget tiden fra ca. 1890 inntil 1. Verdenskrig. Uttrykksformen var og en reaksjon på realismen og naturalismen. Munch var påvirket av Gauguin og hans like, syntetismen hadde som hovedmål å få fram kunstnerens ide idé. Motivene ble forenklet med en noe mer stilisert bruk av flater, samt bruk av sterke farger. Typisk for ekspresjonismen er vektlegging av indre subjektive følelser som finner sin uttrykksform gjennom kraftfulle virkemidler. [1] Virkemidlene kan være basert på bruk av farger og bølgende, dekorative penselstrøk. Motivene og figurene er forenklet. Rommet og figurer kan være distorterte dvs. forvrengte eller fordreide. Fargebruk, linjeføring og forsterking av konturer, samt det flate rom, bidrar til å forsterke budskapet.  Det er ingen naturalistisk representasjon av observert virkelighet. Det er den subjektive idéen av bildet kunstneren ønsker å formidle. Munch formidlet menneskenes desperasjon og lidenskap. Temaene han gjentok i sin kunst handlet om kjærlighet, separasjon, angst, svik, sjalusi og døden. Munchs kunst var et ekko av hans sjeleliv.

Munchs tekster gjenspeiles i Munchs kunst

Teksten som presenteres er fra hans notater og fra hans Fiolette dagbok (1891-92).  Munch hadde en sensitiv sjel og tok raskt til seg litterære- og kunst- strømminger i tiden. I Paris ble han påvirket av Gauguin og hans samtidige innen fransk symbolisme.  Munch likte å bevege seg i ytterkanten, han ville male sine livserfaringer og opplevelser subjektivt, lidenskapen skulle reflekteres i hans kunst. Notatene fra denne teksten reflekterer hans tanker og hans sinnstilstand.

I første del av Impressions from a Ballrom beskriver Munch en opplevelse fra nyttårsaften 1889 i St Cloud. Han beskriver stemningen i salen og hvorledes hans tanker blir fanget av musikken og av fargespillet. Han merket en sterk indre kraft, og trang til å male det han så og følte akkurat i det øyeblikket, han vil fange motivene og stemningen, selve idéen. Han vil male mennesker som puster, føler, lider og elsker. Han beskriver der og da en visjon der idéer for viktige motiver tydeliggjøres.  Disse idéen skal senere materialisere seg i flere kjente verk. Han beskriver en kvinne med naken arm som bøyer hodet, hun lukker øynene, med en så vidt åpen munn, og han hvisker noe i hennes lange løse hår. Her aner vi opptakten til flere bilder, som for eksempel Madonna (1894) og Løsrivelse (1896).

Edvard Munch, Madonna, 1894.

Edvard Munch, Ved rouletten, 1892.

Senere i teksten beskriver han alle mennene med flosshatt som er tilstede i lokalet - og hans visjon skal "…vise dem…",  deretter gjengir han mollstemt den déjà vu fornemmelsen av alle menneskene som ristet på hodet og smilte når de fikk se verket hans. I notatene beskrives grupper av fremmede mennesker og deres gulaktige ansikter, i skinnet fra de elektriske gate lampene. Denne teksten forgriper opptakten til motivene i verkene Aften på Karl Johan (1892) og Angst (1894), hvor han skaper en angstfull visjon.  

Edvard Munch, Aften på Karl Johan, 1892.

Edvard Munch, Angst, 1894.

Edvard Munch, Natt i St. Cloud, 1890.

I teksten fra den Fiolette dagboken datert Nice, 2 januar 1891, beskriver han fargespillet mellom grønt og rødt han opplevde i en biljard hall. Det er disse fargevekslingene mellom grønt og rødt han gjentar i Ved Rouletten fra 1892. Bruken av komplementær fargene rødt og grønt går igjen i mange av hans verker.       

I den Fiolette dagboken, datert Nice, 22 januar 1892, gjengir han i teksten den sterke indre kjenselen som senere knyttes til Skrik motivene (1893).

"Jeg gik bortover veien med to venner – så gik solen ned -…Himmelen ble pludseli blodi rø–… Jeg standset, lænet mig til gjæret træt til døden – over den blåsorte fjor og by lå blod i ildtunger Mine venner gik videre og jeg sto igjen skjælvende af angest –''…og jeg følte det gik et stort uenneligt skrig gennem naturen"'[2]

Skrik, 1893

Sammendrag

Teksten fra Edvard Munchs (1863-1944) Notebook and Diary Entries henviser til en rekke motiver som han arbeidet med over år. Munch ville male bilder som representerer menneskeligheten, og selve livet. Han ville male noe som rører ved det innerste. Motivene og stemningene som uttrykkes i tekstene forblir hos han, de opptrer igjen og igjen. Han malte det han så i sine visjoner, og også i flere versjoner. Det er disse visjonene og refleksjonene han refererer til i Notebook and Diary Entries fra 1889 – 1892, flerfoldige av hans kjente livsverk gjenspeiler innholdet i hans notater fra disse formative år.  

Litteratur

Eggum, Arne, Edvard Munch Malerier, Skisser og studier. Oslo. J. M. Stenersens Forlag A/S, 1995.

Digitalt museum: DigitaltMuseum.no search Munch

Harrison, Charles, Paul Wood and Jason Gaiger, Art In Theory 1815 – 1900. An Anthology of Changing Ideas. Malden. Oxford Carlton: Blackwell Publishing, 1998.

Munch museet: https://www.emunch.no/browseTexts.xhtm

Mørstad, Erik, Malerileksikon. Teknikker, motivtyper og estetikk. Oslo. Ad Notam Gyldendal, 1996

Stenersen, Rolf E, Edvard Munch – Nærbilde av et geni. Oslo. Forlag Sem & Stenersen, 1999.

Tschudi-Madsen, Stephan, Berg Knut, Norges Kunsthistorie, bind 5, Nasjonal vekst. Oslo. Gyldendal Norsk Forlag A/S, 1981.