Brukere

Fra hf/imk/sosialemedier
Hopp til: navigasjon, søk

Det finnes en rekke ulike forståelser av brukere og bruksmønstre i sosiale medier1 (se fotnoter nederst i artikkelen). Tidligere forskning har ofte konsentrert seg rundt tilgang versus ikke-tilgang, bruk versus ikke-bruk og tidsbruk. Det har i tillegg vært vanlig å dele brukerne inn i aktive kontra passive brukere, men denne type forskning tar imidlertid ikke hensyn til variasjonene innen bruk av sosiale medier. Forskeren Petter Bae Brandtzæg (2012a)[1] har sammenlignet en rekke brukerundersøkelser og intervjuet 2000 norske brukere av sosiale medier. Han konkluderer med at det er fem brukertyper.

Denne teksten presenterer og forklarer Brandtzægs fem brukertyper i sammenheng med norske forhold. Artikkelen belyser brukergruppenes alder- og kjønnsforskjeller, drøfter teoretiske perspektiver rundt bruksmønstre og ser på forskjeller mellom de ulike brukerne av sosiale medier. Sosialiseringsbrukere og kikkere er de største brukergruppene og artikkelen fokuser derfor i hovedsak på disse.

Aktive brukere 

Figur 1: Norske brukere av sosiale medier

I likhet med Brandtzæg (2012a)[1] poengterer også José van Dijck, i artikkelen "Users like you? Theorizing agency in user-generated content" (2009)[2], at de fleste mennesker er passive brukere av sosiale medier. Den største brukergruppen totalt sett er imidlertid den aktive gruppen sosialiseringsbrukere med hele 34 prosent (Brandtzæg 2012a). Aktive brukere inkluderer i tillegg diskusjonsbrukere (9 prosent) og avanserte brukere (5 prosent). Totalt sett er det altså et mindretall (48 prosent) av alle norske brukere som er aktive skapere av innhold i sosiale medier.


Sosialiseringsbrukere

Sosialiseringsbrukere karakteriseres som en brukergruppe hvor høy deltakelse, sosialisering og «småprat» står sentralt, skriver Petter Bae Brandtzæg og Jan Heim i artikkelen «A typology of social networking sites users» (2011:14)[3]. Sosialiseringsbrukerne er svært deltakende i aktiviteter som å skrive meldinger, kontakte andre, samt å se etter nye venner (ibid.). Det er et stort overtall av kvinnelige sosialiseringsbrukere – 70 prosent kvinner og 30 prosent menn (Brandtzæg 2012a:134). Det er dessuten aldersgruppen fra 15 til 30 år som er den største innenfor denne brukergruppen (ibid.). Andelen sosialiseringsbrukere har mer enn doblet seg fra 2008 til 2010 – en forandring som kan forklares med at sosiale medier er et relativt nytt fenomen som det kan ta tid å få et stabilt forhold til (ibid.:91).


Sosial kapital og «rik gjør rikere»

Sosialiseringsbrukere karakteriseres av blant annet å ha mer ansikt-til-ansikt-interaksjon, flere bekjente «offline» og er mindre ensomme sammenlignet med andre brukertyper (Brandtzæg 2012a:98). Undersøkelsen av brukertyper kan dermed ses i sammenheng med både sosial kapital og prinsippet om at «rik gjør rikere». Dette siste kommer av at sosialiseringsbrukere har mer kontakt med venner og bekjente både i sosiale medier og utenom i det virkelige liv enn andre brukere (ibid:99). Sosial kapital har en rekke ulike definisjoner, men samlet sett kan man si at sosial kapital innebærer anerkjennelse og verdien av sosiale nettverk og hvilken rolle sosiale bånd spiller (ibid:16).


Nancy Baym skriver i boken «Personal connections in the digital age» at sosial kapital blant annet kan være et resultat av sosial støtte mellom personer på internett (2010:82)[4]. Her er det verdt å trekke inn Mark Granovetters teori om mellommenneskelige sterke og svake bånd hvor førstnevnte kort sagt forstås som relasjoner til familie eller nære venner og sistnevnte betyr relasjoner mellom bekjente (1973)2[5]. Sosial kapital kan i tillegg forstås på to måter:   
Figur 2. Granovetter, Sterke og svake bånd
  • bridging capital: gjelder mellom personer med svake bånd
  • bonding capital3gjelder mellom personer med sterke bånd (Putnam 1995 i Baym 2010:82).

Sosialiseringsbrukerne har dessuten mer bridging capital enn de andre brukertypene (Brandtzæg 2012a:98). Fremkomsten av nye medier tilbyr imidlertid en ny kontekst for både kommunikasjon og sosiale forhold på godt og vondt. Dette innebærer at nye medier både kan redusere, styrke eller transformere sosial kapital (ibid.:17).


Social grooming og fatisk kommunikasjon

I boken «En liten bok om sosiale medier» (under publisering)[6] skriver Ida Aalen at det å dele av seg selv i sosiale medier gjerne henger sammen med vårt behov for fellesskap: "For de alle fleste brukerne er det å legge ut bilder av seg selv og sine, blogge eller tvitre om noe man har gjort eller lest, først og fremst en sosial aktivitet og motivert av behov for aksept og samhørighet" (Aalen under publisering:49).

Bilde 1. "Social grooming" (CC-lisensiert)
At sosialiseringsbrukerne gjerne bruker tid på småprat både online og offline kan ses i sammenheng med fatisk kommunikasjon. Fatisk kommunikasjon er gjerne småsnakk omkring trivielle og tilsynelatende uinteressante ting, men som samtidig bidrar til å dekke behovet for gjensidig anerkjennelse og fellesskap (ibid.:52). Småprat kan i tillegg forstås i forbindelse med Robin Dunbars studier av sjimpanser og stellingen av hverandres pels – såkalt social grooming (Dunbar 1996 i Aalen under publisering:53). Dunbars poeng er at sjimpansene bygger sterke sosiale relasjoner gjennom å stelle hverandres pels – på samme måte som mennesker bygger og opprettholder sine medmenneskelige bånd gjennomspråket. Også utenfor sosiale medier skriver Brandtzæg at sosialiseringsbrukere er opptatte av å opprettholde kontakt med både venner, familie og andre (2012a)[1]. Denne formen for kommunikasjon med omverdenen beskrives ofte som interaksjon hvor fokuset er på å etablere eller opprettholde et forhold mellom sender og mottaker4.


Trenden innen digitale skiller har tidligere vært at menn utgjør flertallet av teknologibrukere. Dette kan derimot ikke overføres til sosiale medier, da det er kvinner som dominerer dette mediet – både når det gjelder tidsbruk, nettverk, sosiale relasjoner og blogging (Brandtzæg 03.11.12[7]; Baym 2010:66[4]; Aalen under publisering:55[6]). Den mest utbredte forklaringen blant forskere er at kvinner har et større sosialiseringsbehov enn menn – noe som også kommer til uttrykk i tallene over. Menn er derimot mer nytteorienterte i sin bruk av sosiale medier, skriver Andrew Mendelson & Zizi Papacharassi i artikkelen «Towards a new(er) sociability: Uses, gratifications and social capital on Facebook» (2011:260[8]; Aalen under publisering:55).

Til Aftenbladets nettutgave sier Brandtzæg at nettsider som Facebook kan bli en ny maktarena for kvinner: «Jenter behersker sosiale konstellasjoner i uformelle settinger på en annen måte enn mange menn. Sosiale medier er en lite hierarkisk arena hvor tradisjonelle maktforhold kanskje ikke spiller så stor rolle» (Ullebø & Stenvaagnes 27.07.12)[9].


Figur 3. Prosentvis fordeling av alder og kjønn i sosiale medier, 2010 (Brandtzæg 2012a:134).

Slik vi ser av figur 3 tar ikke Brandtzægs undersøkelse for seg de yngste brukerne av sosiale medier. EU Kids Online har derimot studert bruk av sosiale medier blant barn i alderen 9-16 år i Europa og viser at sosiale medier også er populært blant de aller yngste (Livingstone, Ólafsson & Staksrud 2011)[10]. Av de europeiske landene som er inkludert i undersøkelsen er Norge det landet som har flest 13- til 16-åringer med profil i sosiale medier, og det mest brukte blant norske barn er Facebook. Tradisjonelt sett tenker man at jenter kommuniserer mer enn gutter, men det ser ikke ut til at dette er tilfelle blant de yngste brukerne av sosiale medier (Livingstone et. al. 2011).


Diskusjonsbrukere

Den nest minste gruppen av norske SNS-brukere er såkalte diskusjonsbrukere, viser Brandtzægs doktoravhandling (2012a)[1]. Denne gruppen bruker sosiale medier til å skrive og lese innlegg, diskutere og se om noen har kontaktet dem. De regnes som svært aktive brukere og kan også anses som mer sosiale enn sosialiseringsbrukerne fordi de blant annet scorer høyere på faktorer som å «kontakte andre», «profilsurfing» og «skrive brev eller meldinger» (Brandtzæg & Heim 2011:11-12)[3]. Personer som er avanserte brukere ser imidlertid ut til å være minst like involvert i diskusjoner som diskusjonsbrukerne, men detaljene viser likevel at sistnevnte omtrent utelukkende debatterer og at de nesten totalt ignorerer andre aktiviteter (ibid.).


Den totale andelen diskusjonsbrukere er målt til ni prosent i 2010 – som er en nedgang fra 2008 hvor 15 prosent av brukerne tilhørte denne gruppen (Brandtzæg 2012b:18)[11]. Dette kan være en konsekvens av at det generelt er færre diskusjoner i sosiale medier eller av at flere og flere brukere har forlatt lokale og diskusjonsbaserte sosiale medier til fordel for Facebook (2012a:101). Brukeratferden vil dermed bli mer konsentrert om sosialiseringsaspektet og dette kommer også til syne i Brandtzægs målinger som viser en økende andel sosialiseringsbrukere (ibid.). Mens andelen kvinnelige diskusjonsbrukere har gått ned fra 50 til 40 prosent mellom 2008 og 2010, har den mannlige andelen økt fra 50 til 60 prosent (Brandtzæg 2012a:134). Det er dessuten flest personer i alderen 31 til 40 år som bruker sosiale medier som diskusjonsverktøy (ibid.).

Ifølge en undersøkelse utført for Pew Internet i 2010[12] kommer det dessuten fram at sosiale medier i økende grad benyttes for å opprettholde kontakten med sterke sosiale bånd (Hampton, Goulet, Purcell & Rainie 2010:5). Dette kan blant annet komme til syne ved at flere og flere opptrer som sosialiseringsbrukere mens stadig færre oppfattes som eksempelvis diskusjonsbrukere.


Avanserte brukere

Bilde 2. Menn som avanserte brukere (freedigitalphotos.net).

Det er kun fem prosent av nordmenn som er såkalte avanserte brukere av sosiale medier – noe som tilsier at denne gruppen er den minste av de fem brukertypene (Brandtzæg 2012a:134)[1]. Disse brukerne er svært aktive og fremviser mangfoldighet og bred oppførsel i sosiale medier (ibid.:90). Det er dessuten flere menn enn kvinner som tilhører denne brukerkategorien (ibid.:134). På den ene siden kan dette komme av at menn har mer kunnskap om de tekniske og avanserte sidene ved internett, og dermed viser mer variert bruk også i sosiale medier. På en annen side kan dette muligens ses i sammenheng med at kvinner er mer opptatte av det sosiale aspektet og at de dermed ikke viser like stort engasjement for «breddeaktivitetene» i sosiale medier. Menn kan i motsetning ha mindre interesse av denne typen nettsosialisering og fokuset blir derfor heller på annen eller variert bruk. Undersøkelsen viser i tillegg at de avanserte brukerne er de som er mest ensomme og at de ofte bor alene (Brandtzæg 2012a).  


Personer i alderen 15-30 år er den største brukergruppen som benytter seg av sosiale medier på en avansert måte (Brandtzæg 2012a:134). Det kommer i tillegg fram at det er ingen personer eldre enn 60 år som karakteriseres som avanserte brukere. Dette kan forklares gjennom en utvidet forståelse av det digitale skillet5 hvor det først og fremst er yngre generasjoner som har vokst opp med, og derfor tilegnet seg kunnskap om, internett og sosiale medier. Personer i alderen 61 til 75 år vil muligens ha mindre interesse av og erfaring med sosiale medier – noe som gjør at de også faller utenfor avansert bruk (se for eksempel Baym 2010:19)[4].

Passive brukere 

Som tidligere nevnt har de aller fleste brukere av sosiale medier en passiv bruk og liten interesse for eller for lite kunnskap om sosiale medier (Van Dijck 2009[2]; Brandtzæg 2012a[1] og Brandtzæg 2012b[11]). Van Dijck viser til OECDs rapport fra 2007 som konkluderer med at hele 80 prosent av brukere (2009:44). Brandtzæg konkluderer også i sin forskning med et overtall (52 prosent) passive norske brukere av sosiale medier og plasserer disse i kategorien kikkere eller sporadiske brukere (2012a:95).


Kikkere

Det som i følge Brandtzæg definerer kikkere er liten deltakelse, og deltakelse kun i aktiviteter som er relatert til fritid (”tidsfordriv”), blant annet det å se på bilder og å finne informasjon angående venner (2012a)[1]. Disse brukerne er på en måte involvert i flere aktiviteter, men bare passivt eller i liten grad. Kikkere er den nest største brukergruppen da 29 prosent av brukerne havner i denne kategorien. I følge figur 3 er personer i alderen 31-40 år den største andelen av kategorien kikkere (41 prosent). Forskjellen blant kjønnene er ikke veldig stor, men som tabellen viser er det flest kvinner (54 prosent) som havner i denne kategorien (2012a:134).


Hvorfor er de kikkere?

Selv om vi plasserer kikkerne i én gruppe er årsakene til hvorfor de ikke er mer aktive veldig varierende. Som Brandtzæg poengterer står brukeren fritt til å velge hvor aktiv man ønsker å være, enten om man velger å følge med på hva som skjer, eller
Bilde 3. Kvinnelig kikker (freedigitalphotos.net)
å forbli passive kikkere (2012a:95)[1]. Blant annet kan tid være en faktor for hvorfor man havner i denne gruppen. Det er ikke alle som har tid til å være like aktive som andre, selv om motivasjonen for mer aktiv deltakelse kanskje er tilstede for enkelte. Ida Aalen skriver at Facebook-bruk ofte blir ”…fremstilt som noe som handler om å vise frem seg selv, men forskningen viser at det er en større andel som er motivert av sin nysgjerrighet på andre” (under publisering:56)[6]. Som Aalen også påpeker er det langt flere som leser blogger enn som skriver dem selv. Synligheten og tilgjengeligheten sosiale medier legger til rette for, fører til at folk i større grad enn tidligere kan få tilfredsstilt denne nysgjerrigheten. For noen kan nettopp dette være motivasjonen til å være medlem av et sosialt nettverkssamfunn. Flere årsaker til at man kikker kan også være fordi det er det brukeren liker å gjøre, får tilfredsstilt sine behov uten å delta aktivt, har bekymringer for privatlivet, får følelsen av å tilhøre et nettverk, er for usikker/beskjeden til å publisere eller rett og slett fordi de ikke har noe å si (Rafaeli, Ravid & Soroka 2004[13]; Brandtzæg 2012a; Jenkins, Ford & Green under publisering[14]; Nonnecke, Preece, Andrews & Voutour august 2004[15]; Nonnecke, Preece & Andrews 2004[16]). Flere brukere mangler kompetanse og kunnskap om sosiale medier, og brukerne kan bli raskere integrert i nettverket gjennom å observere og lære fra de mer aktive brukerne (Lave & Wenger 1991:29 i Jenkins et. al. under publisering). Andre brukere ønsker rett og slett ikke å være mer aktive. Preece, Nonnecke og Andrews[17] har forsket på årsaker til hvorfor kikkerne kikker, og konkluderer med fem hovedårsaker:
(….) not needing to post; needing to find out more about the group before participating; thinking that they were being helpful by not posting; not being able to make the software work (i.e., poor usability); and not liking the group dynamics or the community was a poor fit for them (Preece et. al. 2004:209).

Det er viktig å understreke at de i denne undersøkelsen har definert kikkere som ”de som aldri har publisert noe i det nettverket de er en del av” (2004:202, fritt oversatt), samtidig som de ser på deltakerne i diskusjonsplattformer.

Bilde 4. Sosiale nettverk (freedigitalphotos.net)
En annen interessant årsak Brandtzæg poengterer er det faktum at ikke alle brukere får like stor respons fra nettverket sitt. Enkelte brukere får ikke noe utbytte av, eller belønning for, å dele oppdateringer på grunn av manglende respons i nettverket (2012a:95). Her kan vi også trekke inn prinsippet om at ”rik gjør rikere” også 'online': Sannsynligheten for aktiv deltakelse er større blant de brukerne som har opprettet et nettverk av andre aktive brukere som gir respons, enn for brukere som mangler et slikt nettverk. Brukerne har som regel et ønske om å få tilbakemelding og bekreftelse på det man deler, får man ikke det kan motivasjonen for å dele forsvinne, og de passive forblir passive. Nettverket har stor betydning for hvor aktiv man er. Brukertypene er imidlertid ikke statiske; det er mulig å endre bruksmønster over tid og dermed også gå fra én brukertype til en annen (Brandtzæg 2012a).


Det er også viktig å påpeke at graden av aktivitet hos hver enkelt bruker kan variere fra plattform til plattform. Enkelte velger å være mer aktive på for eksempel Facebook, mens de kun observerer hva som skjer på Twitter. ”An individual who “productively” responds to one media property, brand, or cause may be a “passive” listener to many others; activity and passivity are not permanent descriptions of any individual” (Jenkins et. al. under publisering:3). Alle er ikke like aktive på alle områder, og antallet brukere minker jo mer tid, penger, resurser, ferdigheter og lidenskap aktiviteten krever (ibid.). Her kan man også se en sammenheng til det virkelige liv.


Kikkernes rolle

Det «å kikke» blir både ansett som en negativ og positiv adferd. Hvorvidt man ser på kikking som et problem eller ikke avhenger av øyet som ser. Smith og Kollock beskriver kikkerne som «free-riders» fordi de bruker ressursene fra nettsamfunn uten å gi noe tilbake (Brandtzæg 2012a:96[1]; Preece et. al. 2004:216[17]). Forklaringen av ”free-riders” setter kikking i et negativt lys: “The term ‘lurking’ casts a pejorative shadow on people who do not actively post in an online community” (Preece et. al.2004:203). De som ser kikkerne som ”free-riders” argumenterer med at kikking i enkelte nettverk ikke burde være lov, fordi kikkerne drar ned nettverkets sosiale kapital (Putnam 2000 i Nonnecke et. al. 2004:12)[16]. På grunn av manglende deltakelse setter dermed kikkerne nettsamfunnenes eksistens i fare. Dersom det er svært liten aktivitet i et nettverk hvor ingen deltar, kan kikking være et problem. I svært travle sosiale nettverksamfunn kan det derimot være fordelaktig og ønskelig med kikkere. Hvis alle medlemmer skulle delta like aktivt, ville det føre til repetisjon og resultere i en «overload» av publiseringer (Brandtzæg 2012a: 96; Preece et al. 2004:203).

Det å kikke gjør det, som nevnt tidligere, mulig for nye medlemmer å lære seg de normene som gjelder for nettsamfunnet, og bli integrert, før en eventuell deltakelse. Kikkerne kan være betydningsfulle for de aktive brukerne som deler innhold, ved å utvide publikum og motivere de aktive brukere til å dele (Jenkins et. al. under publisering). I tillegg spiller de en viktig rolle når det gjelder å gi tilbakemeldinger på de aktive brukernes innhold, for eksempel gjennom en ”like”. Aalen understreker at kikking ikke bare er passiv tilstedeværelse, men at det kan «innebære aktivt å oppsøke venner, kjente og ukjentes profiler for å se hva de har lagt ut og hva andre har skrevet til dem” (under publisering:58)[6]. Videre påpeker Preece et. al. (2004) at alle kikker, og ofte med god grunn. De mener derfor at kikking bør bli anerkjent som en aktivitet som blir utført i beste mening (2004:216).


Sporadiske brukere

Sporadiske brukere besøker sosiale nettverkssamfunn fra tid til annen, og bruker sosiale medier i hovedsak til informasjon, framfor deltakelse. I følge Brandtzæg (2012a)[1] ligner de ikke-brukere, da de kun er pålogget sporadisk for å sjekke egen status og se om noen har forsøkt å kontakte dem. 23 prosent av brukerene havner i denne gruppen.

I sammenheng med aldersgrupper og bruk av sosiale medier, betraktes gjerne eldre brukere som sporadikere og derfor også som mindre aktive brukere av sosiale medier (Brandtzæg 2012a:14). Som nevnt tidligere (under avanserte brukere) kan dette ses i sammenheng med at det ofte er de yngre brukerne som har vokst opp med, eller samtidig som, sosiale meder er de som er mest aktive. Mens internettbruk og sosiale medier er en naturlig del av de yngres hverdag, må de eldre lære seg normene og softwaren på en helt annen måte. Ser man sporadiske brukere i sammenheng med kjønn, er mesteparten av disse brukere menn (57 prosent). Her kan man også trekke en paralell til kvinnenes mer aktive bruk og overrepresentasjon i gruppen sosialiseringsbrukere.

Oppsummering

Denne teksten har presentert Petter Bae Brandtzægs fem brukertyper av sosiale medier. Gjennom relevante, teoretiske perspektiver har artikkelen vist til kjønn- og aldersforskjeller, samt sett nærmere på variasjonene blant aktive og passive brukere. Teksten har hovedfokus på de aktive sosialiseringsbrukerne og de passive kikkerne fordi disse er de to største brukergruppene. De aller fleste brukere er sosialiseringsbrukere som karakteriseres av høy deltakelse, fatisk kommunikasjon, social grooming og høy sosial kapital både i og utenfor sosiale medier.Kikkere er den nest største brukergruppen og som artikkelen har vist er det nysgjerrighet, motivasjon og andre faktorer som påvirker disse personenes bruksmønstre. Kikking kan i tillegg anses som enten en negativ (for eksempel free-riders) eller en positiv atferd (motiverer andre brukere). Det er likevel viktig å poengtere at bruksmønstre ikke er statiske, men kan endres over tid og variere fra plattform til plattform.


Fotnoter

1.  Sosiale medier forstås som webbaserte tjenester som tillater brukeren å: 1) lage en offentlig eller semioffentlig profil innenfor et gitt system, 2) konstruere en liste over andre brukere som man har en forbindelse til, og 3) se og utforske denne listen, samt se lister laget av andre innenfor samme system. Sosiale medier er i denne teksten også omtalt som sosiale nettverkssamfunn og sosiale nettverkssider. Se boyd & Elisson (2007): "Social networking sites: Definition, History, and Scholarship". Tilgjengelig fra: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1083-6101.2007.00393.x/pdf (besøkt: 13.11.12).

2. Se mer om sterke og svake bånd i Granovetter, M. (1973): «The strength of weak ties». I: American Journal of Sociology 78:60-80.

3. Se mer om bridging og bonding capital i Robert Putnams bøker «Bowling Alone: America's Declining Social Capital» (1995) og «Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community» (2000).

4. Se feks kommunikasjonsmodellen av Roman Jakobson i boka «Preliminaries to speech analysis: The distinctive features and their correlates» (1952).

5. Det digitale skillet er ofte sett i sammenheng med de som har og de som ikke har internettilgang (Baym 2010:18). En «utvidet forståelse» innebærer i denne sammenheng at alder er en faktor for digitale skiller i befolkningen.



Referanser

  1. 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 1,8 1,9 Brandtzæg, P. B. (2012a): "Social implications of the Internet and social networking sites - a user typology approach". Doktorgradsavhandling. Humanistisk Fakultet: Universitet i Oslo.
  2. 2,0 2,1 Van Dijck, J. (2009): ”Users like you. Theorizing agency in user-generated content” I: Media, Culture and Society 31(1):41-58. Tilgjengelig fra: http://mcs.sagepub.com/content/31/1/41.full.pdf (besøkt: 10.11.12).
  3. 3,0 3,1 Brandtzæg, P. B. og J. Heim (2011): "A typology of social networking sites users". I: International Journal of Web Based Communities 7(1):28-51. Tilgjengelig fra: http://inderscience.metapress.com/content/5rj3253833638l2r/fulltext.pdf (besøkt 03.12.12).
  4. 4,0 4,1 4,2 Baym, N. K. (2010): "Personal connections in the digital age". Cambridge: Polity Press.
  5. Granovetter, M. (1973): "The strength of weak ties". I: The American Journal of Sociology 78(6):1360-1380. Tilgjengelig fra: http://www.jstor.org/stable/10.2307/2776392 (besøkt 03.12.12).
  6. 6,0 6,1 6,2 6,3 Aalen, Ida (under publisering): "En liten bok om sosiale medier". Oslo: Fagbokforlaget.
  7. Brandtzæg, P. B. (03.11.12): "Kvinner fører an". Aftenposen [online]. Tilgjengelig fra: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kvinner-forer-an-7035624.html (besøkt 15.11.12).
  8. Mendelson, A. og Z. Papacharissi (2011): «Towards a new(er) sociability: Uses, gratifications and social capital on Facebook». I: S. Papathanassopoulos (red.): Media Perspectives for the 21st Century: Concepts, Topics and Issues. Tilgjengelig fra: http://tigger.uic.edu/~zizi%20/Site/Research_files/NewerSociabilityMediaPerspectives.pdf(besøkt 28.11.12).
  9. Ullebø, K. K. og R. Stenvaagnes (27.07.12): «Frykter klasseskille på Facebook». Aftenbladet [online]. Tilgjengelig fra: http://m.aftenbladet.no/nytte/teknologi/Frykter-klasseskille-pa-Facebook-3005949.html (besøkt 30.11.12).
  10. Livingstone, S., K. Ólafsson og E. Staksrud (2011): ”Social networking, age and privacy”. EU Kids Online Network. Storbritannia: London. Tilgjengelig fra: http://eprints.lse.ac.uk/35849/ (besøkt: 26.11.12).
  11. 11,0 11,1 Brandtzæg, P. B. (2012b): "Social networking sites: Their users and social implications - A longitudinal study". I: Journal of Computer-Mediated Communication 14. Tilgjengelig fra: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1083-6101.2012.01580.x/full (besøkt 02.12.12).
  12. Hampton, K. N., L. S. Goulet, L. Rainie og K. Purcell (16.06.2011): Social networking sites and our lives: How people's trust, personal relationships, and civic and political involvement are connected to their use of social networking sites and other technologies. Tilgjengelig fra: http://www.pewinternet.org/Reports/2011/~/media/Files/Reports/2011/PIP%20-%20Social%20networking%20sites%20and%20our%20lives.pdf (besøkt 29.11.12).
  13. Rafaeli, S., G. Ravid. og V. Soroka (2004): “De-lurking in virtual communities: a social communication network approach to measuring the effects of social and cultural capital”. Paper presented at the Proceedings of the 37th Hawaii International Conference on System Science - 2004, Big Island, Hawai'i. Tilgjengelig fra: http://www.unhas.ac.id/~rhiza/arsip/jarkomsos/lurkers.pdf (besøkt: 30.11.12).
  14. Jenkins, H., S. Ford og J. Green (under publisering): Kapittel 4: "What constitutes meaningful participation". I: Spreadable Media. New York: NYU Press.
  15. Nonnecke, B., J. Preece, D. Andrews og R. Voutour (August 2004): “Online Lurkers tell why”. Proceedings of the Tenth Americas Conference on Information Systems, New York, New York, august 2004. Tilgjengelig fra: http://www.hsw-basel.ch/iwi/publications.nsf/c5f83c49e64136c2c12572180036eb56/e6d8b646c8a2deb2c125722e002923c0/$FILE/SIGEBZ05-1198.pdf (besøkt: 30.11.12).
  16. 16,0 16,1 Nonnecke, B., J. Preece og D. Andrews (2004): "What lurkers and posters think of each other". Paper presented at the HICSS-37, Maui, Hawaii. Tilgjengelig fra: http://www.computer.org/csdl/proceedings/hicss/2004/2056/07/205670195a-abs.html(besøkt: 30.11.12).
  17. 17,0 17,1 Preece, J., B. Nonnecke og D. Andrews (2004): “The top five reasons for lurking: improving community experiences for everyone”. I: Computers in Human Behavior 20 (2004) 201–223. Tilgjengelig fra: http://folders.nottingham.edu.cn/staff/zlizrb/2009_IC_NMW/Preece_2004.pdf (besøkt: 30.11.12).

</div></div></div></div></div></div></div> </div></div></div></div></div></div></div></div></div></div></div></div></div></div>
</div></div></div></div></div></div></div></div></div></div>
</div></div>