Like

Fra hf/imk/sosialemedier
Hopp til: navigasjon, søk

Sosiale nettverk har ulike teknologiske ”affordances”, strukturelle eller materialistiske elementer (Gillispie 2011: 9)[1], og Et av disse er «liker»-knappen, mest kjent i form av «tommel opp»-symbolet på Facebook, hvor den med første øyekast virker som et verktøy for positiv tilbakemelding på et spesifikt innhold.

Denne artikkelen tar for seg «liker»-knappen på Facebooks iboende politikk, og mulighetene brukerne har eller ikke har som følge av teknologien. Argumentene kan likevel være overførbare til lignende symboler på andre tjenester, som «+1»-knappen på Google+, «hjerte»-symbolet på Instagram eller «retweet» på Twitter.


«Liker»-knappen

Facebook har utformet «Liker»-knappen som en «tommel opp». Foto: iluvcocacola/Flickr.com
En «liker»-knapp er en funksjon på nettbaserte kommunikasjonskanaler som sosiale nettverkssider, forum, blogger og nettaviser, som tillater brukere å vise at de reagerer positivt på eller er enig i et visst innhold. . Ifølge Facebook gir «liker»-knappen brukere muligheten til å gi positiv tilbakemelding eller få kontakt med ting du bryr deg om (Facebook)[2].

På Facebook er det to måter å benytte seg av «liker»-knappen på. Den ene konsentrerer seg om innhold generert av andre brukere, hvor man kan like for eksempel statusoppdateringer, bilder eller lenker disse deler.

Den andre måten å like på ble tidligere kalt «Become a fan», og vil si at man blir tilhenger av en bedrifts Page. Denne Pagen liker man kun én gang, og deretter har man mulighet til å like innholdet som bedriften publiserer på sin Page.


Sosial plugin

Du kan like innhold på eksterne sider, som igjen dukker opp på Facebook. Skjermdump fra vg.no
I 2010 introduserte Facebook Open Graph, som kobler eksterne plattformer med Facebook. Det innebærer også sosiale plugins-komponenter, som «liker»-knappen, som nettsteder kan integrere for at brukerne skal få en mer sosial opplevelse av plattformen. Trykker man «liker» utenfor Facebook, vil dette dukke opp som en lenkeoppdatering i nyhetsstrømmen samt profilen på Facebook. Brukeren får også mulighet til å se hvilke andre brukere som har likt et spesifikt innhold (Bodle 2011)[3].


Statistikk

I dag har Facebook 800 millioner brukere på verdensbasis, og 2, 5 millioner brukere i Norge (Synlighet.no)[4].

Pew R fant i 2011 at 26 prosent av alle Facebook-brukere, og 44 prosent av brukere mellom 18 og 22 år, liker en annens innhold minst en gang til dagen (Pew Internet ).

Og en undersøkelse utført av ExactTarget sier at 93 prosent av Facebook-brukerne klikker på «liker»-knappen månedlig. Venners innhold var det som genererte flest likes, etterfulgt av eksterne likes. Blant de yngre brukerene (18 til 26 år) var motivasjonen bak «likes» selvpresentasjon og støtte av bedrifter (ExactTarget)[5].


«Liker»-knappens funksjoner

Sosiale medier består av mange teknologiske «affordances» som tillater brukerne å bygge nettverk, og «liker»-knappen er en av disse. «Affordances» styrer ikke brukerens atferd, men konfigurerer miljøet på en måte som former brukerens engasjement og praksis (boyd og Ellison 2007: 1, 7)[6].

Ifølge Gillispie kan man se på de digitale verktøyene som artifakter, laget med en agenda for brukeratferd (2011: 3)[1], og mener at tolkningen av verktøyet framer aktiviteten man utfører med det (2011: 6)[1].

Sosiale nettverkssider brukes til å sosialisere med venner, dele informasjon med andre man deler interesser med, og for å se og bli sett (boyd og Ellison 2007: 1)[6]. «Liker»-knappen muliggjør dette fordi den er lett tilgjengelig, enkel å betjene og effektiv (Skog 2012)[7].


Interaksjon opprettholdelse av sosiale bånd

Ifølge boyd og Ellison brukes sosiale medier for å opprettholde sosiale relasjoner (2007)[6], og de fleste sosiale nettverkssidene har ulike verktøy for interaksjon (boyd 2010: 6)[8].

Vi kommuniserer med andre ved å like innhold, og gjengjelder gjerne når noen har likt vårt innhold. Berit Skog mener at «liker»-knappen kan underbygge og forsterke vennskap og sosiale relasjoner (Skog 2012)[7]. I en undersøkelse svarte 40 prosent at de helst deler ting de tror andre vil like, noe som indikerer at «liker»-knappen kan ha en sosialiserende funksjon.

Baym sier at bare det å ha tilgang til en annen brukers oppdateringer kan tilrettelegge en tilknytning til personen, og fordi det å trykke «liker» er den laveste form for engasjement på sosiale medier er det en lettvint måte å vise at man er tilstede på (Baym 2010: 136)[9]. Dette kalles social grooming. Ida Aalen refererer til en studie om Twitter, som fant at det å retvitre i stor grad var en måte å vise avsender at man støttet dem, samt som et uttrykk for vennskap, lojalitet og beundring (under publisering: 54)[10]. Det er rimelig å anta at Twitter-funnene også kan gjøre seg gjeldende på Facebook.


Selvpresentasjon og identitet

Aalen mener at det er umulig å ta i bruk sosiale medier uten å vurdere hvordan man vil fremstå (Aalen, under publisering: 68)[10]. Baym sier at «our ability to construct an online identity, whether authentic, fanciful, or manipulative is limited and enabled by the communicative tools, or affordances, a platform makes available and our skill at strategically managing them» (Baym 2010: 108)[9].

Aalen sier at kulturelle markører er noe av det viktigste vi bruker for å gi uttrykk for hvem vi er, og at identitet i økende grad har blitt knyttet til forbruket vårt (under publisering: 70)[10]. Når man liker en merkevare på Facebook, viser man også at man identifiserer seg med dennes verdier. Hun påpeker videre at det generelt ser ut som at indirekte måter som å vise frem interesser og hobbyer foretrekkes (Aalen, under publisering: 72)[10].


Øke popularitet

Jo flere likes, jo mer populær er du. Foto: Scott A Gould/Flickr.com
Både hvem, hvor mange og hvilket innhold som blir likt er synlig for alle i nettverket ditt. Undersøkelsen til Skog fant at en av ti velger å slette innhold som ingen liker, og hevder at «liker»-knappen fungerer som et popularitetsbarometer (Skog 2012)[7].

Dette støtter også «uses and gratification»-teorien opp under ved å anta at brukeren er målrettet og klar over sine behov på sosiale medier. Cheung, Chiu og Lee mener «social enhancement», å bli akseptert av andre brukere og øke sosiale status, en er verdi som kan begrunne vår atferd, deriblant gjennom likes (2011)[11].

Taina Bucher hevder det finnes en trussel om usynlighet på Facebook. Hun drar paralleller til Foucaults «panopticon», hvor synlighet fungerer som straff, men hevder derimot at synlighet på Facebook fungerer som en belønning (2011)[12]. «Because interaction functions as a measure for interestingness, practices of Liking, Commenting and participation become processes through which the subject may approximate this desired normality» (Bucher 2011: 13)[12].

Facebook er bygget på algoritmen kalt EdgeRank, som fungerer som en gatekeeper for hvilket brukergenerert innhold som dukker opp i nyhetsstrømmen din. Selv om vi kan anta at kommentarer tynger mer enn ”likes” (Bucher 2011: 6)[12], vil det å like innhold være et steg på veien for å få innholdet sitt på nyhetsfeeden.

Synlig statistikk kombinert med vissheten om Facebooks EgdeRank-algoritme fører til at man streber etter likes i jakten på popularitet.


Kritikk og begrensninger

Teknologien bak «liker»-knappen kan få konsekvenser i form av målrettet markedsføring, og symbolikken kan ha uheldig innvirkning på identitetsframvisningen. Man kan også spørre seg hvor stor virkning av å trykke «liker» på en status eller et bilde er.


Målrettet markedsføring

Facebook får informasjon om deg via «likes» og bruker det til å skreddersy reklamebannere. Skjermdump fra Facebook.com
Når man klikker «liker» på Facebook eller på en ekstern nettside, vil informasjon om brukeren sendes til bedriften Facebook, og bli lagret der i opptil 90 dager, selv om man ikke er innlogget. Van Dijck sier at «it is crucial to understand the new role of users as both content providers and data providers. Besides uploading content, users also willingly and unknowingly provide important information about their profile and behaviour to site owners and metadata aggregators» (Van Dijck: 47)[13].

Fortjeneste er viktig i dagens samfunn, og fordi Facebook er en gratistjeneste som tilbyr brukerne noe, vil de «ta betalt» ved at brukerne utsettes for overvåking og målrettet markedsføring. Andrejevic hevder også at «Terms of use» på Facebook og andre sosiale nettverkssider er «constructed around the goal of asserting rights over the use, sale and transfer of information collected online» (2011: 87)[14], og i verste fall kan dette benyttes på en måte som er langt utenfor brukerens kontroll (2011: 88)[14].


Slacktivism

Slacktivisme kan redusere engasjement til et museklikk. Foto: akav/Flickr.com
«Slacktivism» er et begrep som ofte blir trekkes fram i debatten om politisk engasjement i sosiale medier, og brukes om «feel good»-innsats man gjør for å føle at man engasjerer seg, vanligvis på nettet, men som krever minimal innsats eller investering (både økonomisk og personlig) og som har liten eller ingen betydning for den faktiske saken (Wikipedia)[15]. Å trykke «liker» på en status om fattigdom i et land vil for eksempel ikke minske fattigdommen, og kritikken går ut på at fenomenet, også kalt «clicktivism», reduserer engasjement og aktivisme til et museklikk.


Konformitet

Mange føler i dag et konformitetspress på grunn av «affordances» som tillater folk å rangere og stemme på innhold. I en online verden hvor selvrepresentasjon har en sterk posisjon, vil «liker»-knappen kunne bidra til at vi blir mer konforme og ikke utøver en autentisk identitet. Neil Strauss sier i en artikkel i «The Wall Street Journal» at utbredt bruk av «liker»-knappen samt kravet om popularitet på nettet gjør at brukere kun klikker «liker» på ting som er akseptert å like. Det vil igjen føre til at vi utfører inntrykksstyring på en måte som genererer flere «likes» heller enn å vise vårt sanne selv. Han sier at «we don’t show our true selves online, but a mask designed to conform to the opinions of those around us» (Strauss 2011)[16].


Avslutning

Sosiale medier består av «affordances» som tilrettelegger for ulike måter å interagere på. Facebooks «liker»-knapp er et eksempel på dette, og tilbyr brukeren å styrke sosiale bånd, fremvise sin identitet og øke popularitet. Men det er også begrensninger, blant annet ved utnyttelse i form av målrettet markedsføring. Konformitet og «slacktivisme» kan også øke ved bruk av «liker»-knappen.


Referanser

  1. ↑ 1,0 1,1 1,2 Gillespie, T. (2003): "The stories digital tools tell". I: Caldwell, J. og A. Everett (red.): New Media: Theses on Convergence Media and Digital Reproduction. Routledge. Hentet 1. november 2012,fra: http://www.tarletongillespie.org/essays/tools.pdf
  2. ↑ Facebook.com. The Like button. Hentet 5. desember 2012, fra http://www.facebook.com/like
  3. ↑ Bodle, R. (2011): "Regimes of sharing: Open APIs, interoperability, and Facebook." I: Information, Communication and Society 14(3): 320-337. Hentet 21. oktober 2012, fra http://www.tandfonline.com/doi/pdf/10.1080/1369118X.2010.542825
  4. ↑ Sylighet.no. Facebook - statistikk over brukere i verden. Hentet 4. desember 2012, fra http://www.synlighet.no/facebook/statistikk-antall-brukere/
  5. ↑ ExactTarget.com.N ew Research Finds 93% of Facebook Users Clicking ‘Like’ Monthly, Nearly Half on Brands. Hentet 22. november 2012, fra http://www.exacttarget.com/company/news-and-press-releases/view-story/smid/756/ArticleID/45.aspx
  6. ↑ 6,0 6,1 6,2 boyd, d. m., og Ellison, N. B. (2007): "Social network sites: Definition, history, and scholarship". I: Journal of Computer-Mediated Communication, 13(1), article 11. Hentet 27. november 2012, fra http://jcmc.indiana.edu/vol13/issue1/boyd.ellison.html
  7. ↑ 7,0 7,1 7,2 Skog, B. (26.07.12): Liker-knappen på Facebook: Fra Yes! til Sympati :)". Forskning.no. Hentet 28. november 2012, fra http://www.forskning.no/blog/bersko/328671
  8. ↑ boyd, d. (2010): "Social Network Sites as Networked Publics: Affordances, Dynamics, and Implications" I: Papacharissi, Z. (ed.) Networked Self: Identity, Community, and Culture on Social Network Sites. London and New York: Routledge. Hentet 11. oktober 2012, fra http://www.danah.org/papers/2010/SNSasNetworkedPublics.pdf
  9. ↑ 9,0 9,1 Baym, N. (2010): "Personal connections in the digital age". Cambridge: Polity Press.
  10. ↑ 10,0 10,1 10,2 10,3 Aalen, I. (under publisering) En liten bok om sosiale medier. Fagbokforlaget (et utvalg)
  11. ↑ Cheung, C.M.K., Chiu, P-Y. og Lee, M.K.O. (2011): "Online social networks: Why do students use facebook?". I: Computers in Human Behavior, Volume 27, Issue 4, July 2011, Pages 1337-1343. Hentet 7. desember 2012, fra http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0747563210002244
  12. ↑ 12,0 12,1 12,2 Bucher, T. (2012): "Want to be on the top? Algorithmic power and the threat of invisibility on Facebook". I: New Media & Society, publisert online 8. April, 2012. Hentet 1. november 2012, fra http://nms.sagepub.com/content/early/2012/04/04/1461444812440159.full.pdf
  13. ↑ Van Dijck, J. (2009): "Users like you. Theorizing agency in user-generated content". I: Media, Culture & Society 31(4): 41-58. Hentet 4. oktober 2012, fra http://mcs.sagepub.com/content/31/1/41.full.pdf
  14. ↑ 14,0 14,1 Andrejevic, M. (2011): "Social network exploitation" I: Papacharissi, Z. (ed.) Networked Self: Identity, Community, and Culture on Social Network Sites. London and New York: Routledge, s. 82-102. Hentet 4. oktober 2012, fra nedlastet .pdf
  15. ↑ Wikipedia.org. Slacktivism. Hentet 12. desember 2012, fra http://en.wikipedia.org/wiki/Slacktivism
  16. ↑ Strauss, N. (02.07.2011): "The Insidious Evils of 'Like' Culture". The Wall Street Journal. Hentet 12. desember 2012, fra http://online.wsj.com/article/SB10001424052702304584004576415940086842866.html?mod=rss_Technology
Hentet fra «https://wiki.uio.no/hf/imk/sosialemedier/index.php?title=Like&oldid=1282»