News feed
Innhold
Informasjonstilgang og personvernskontroll
Sosiale nettverkssider er i kontinuerlig utvikling og er stadig under vedlikehold. Med stor pågang og utrolig vekst, hadde for eksempel Facebook.com en milliard månedlig-aktive brukere i oktober 2012 (Facebook statistics, 2012).[1] Fra første gang news feeden ble offentliggjort på Facebook sine sider i 2006 og frem til dags dato har den skapt bekymringer blant brukere rundt informasjonstilgang og personvernskontroll (Hoadley et al, 2010).[2] Hva som er synlig på Facebook blir i hovedsak delt via news feeden. Den ligger på hver brukers hjemmeside og du har muligheten til å sjekke ut ferske- eller toppnyheter av dine venners aktivitet. Det kan for eksempel være deling av linker, statuser, kommentarer, eller endring av sivilstatus. News feed nyhetene blir filtrert ved bruk av algoritmer (Sun et al, 2009).[3]
Denne oppgaven konsentrerer seg om Facebook’s news feed, i forhold til informasjonsdeling og personvernskontroll. Den vil se på møtet med ny teknologi og utfordringene vi som brukere møter når vi står ovenfor disse endringene. I tillegg vil den se på de ”usikre normene” rundt hva vi kan dele og ikke på sosiale nettverkssider – hvor mye av privatlivet må beskyttes?
Ny teknologi – en frykt?
”We’ve been witness to all sorts of overheated and contradictory predictions about the Internet: it will re-create political and cultural communities in cyberspace; it will bring pornographers, stalkers, and credit-card scammers into our homes, corrupting our kids and ransacking our privacy”(Douglas, 2004:20).[4]
Som sitatet ovenfor beskriver brakte internett med seg en rekke bekymringer, slik som det ofte også har vært med tidligere teknologi som radioen og senere mobilen. I følge Nancy Baym stammer de fleste bekymringene rundt digitale medier og deres historiske forløpere fra det faktum at de er interaktive. Siden internett gjør det mulig å lagre samt gjenskape informasjon kan det føre til en frykt rundt misbruk av innhold og skaden det kan påføre oss (Baym, 2010:22).[5] En kan argumentere for at denne frykten er noe av det vi ser igjen når det kommer til bekymringene rundt Facebook’s news feed – følelsen av å miste kontrollen. I undersøkelsen av 172 Facebook brukere, som omhandlet Facebook’s news feed og konsekvensene for personvernet, blir det å miste kontrollen tatt opp. I følge Hoadley et al. følte omtrent halvparten av informantene ubehag rundt mer tilgjenglig informasjon. Dette førte til en tanke om å dele mindre informasjon og derfor også en oppfattning om at det var mindre personvern. Hoadlet et al. argumenterer for at flere personvernsfunksjoner kan føre til en større følelse av kontroll (Hoadley et al, 2010).[2]
Dette er også noe Mark Zuckerberg, Facebook’s CEO, legger vekt på, ”In general the more control you can give people the better. If you give people control over everything they do, you’ll never put them in a situation that’s uncomfortable” (John, 2006).[6]
I 2006 ble det nemlig ramaskrik, da Facebook offentliggjorde news feeden. Dette var muligens fordi brukerne ble mer oppmerksom på hva vennene kunne se. Tidligere måtte hver enkelt bruker gå inn på vennenes profil for å se oppdateringer. Med news feeden som hjemmeside, dukket plutselig informasjonen opp på førstesiden. Dette skapte reaksjoner knyttet til personvern. Det kan sies at dette er noe som henger igjen også i dag. Sosiale nettverksider har den egenskapen at vi kan forflytte oss, det er altså mobilt, den mobiliteten gjør at de samtalene vi vanligvis hadde i hjemmene våre blir offentlig. Samtidig er det mulig å ha kontakt med omverdenen uansett hvor vi er. Dette er også noe som trigger frykten i oss, spesielt i forhold til personvern (Baym, 2010:22).[5]
David Nye, beskriver denne holdningen rundt ny teknologi som dystopisk, som refererer til en visjon der verden oppfattes som noe negativt (Nye, 1997).[7] Dette igjen handler om en følelse av å miste kontrollen. Med Facebook’s news feed blir alt mer tilgjenglig, slik har det vært i flere år nå. Men da news feeden først kom viste Hoadley et al’s forskning at mer enn halvparten av informantene var mindre villig til å gi ut informasjon om seg selv etter lanseringen. Hvorfor er det slik at vi i dag bekymrer oss for akkurat det samme problemet? En kan argumentere for at dette har årsak i den uendelige utviklingen og det stadige vedlikeholdet av sosiale nettverk. Det er stadig nye funksjoner og oppdateringer på fronten. Noe som kanskje gjør at vi hele tiden er på vakt?
Facebook tilbyr i dag flere personvernsfunksjoner enn noen gang, muligens på grunn av en del debatter på tema (The Facebook Blog, 2012).[8] Spørsmålet er hvorvidt vi som brukere faktisk benytter oss av det. I studien til Hoadley et al. endret under halvparten av respondentene personvernsinnstillinger på Facebook etter introduksjonen av news feeden. De fleste av de som endret innstillingene var de som var mest negative til news feeden og de som hadde flest venner (Hoadley et al, 2010).[2] Hvorvidt dette stemmer den dag i dag, kan diskuteres. Det kan i alle fall sies, at på den ene siden er brukere bekymret for personvernskontroll på news feeden, men på den andre siden er det flere som ikke gjør noe med personvernsinnstillingene. Om vår oppførsel endres eller ei, blir da en individuell sak – fra person til person.
Det sies at News feeden er en passiv informasjonsdeler, imens den mer private formen for deling som innboksmeldinger er den aktive delemetoden (Sun, 2009).[3] Så når vi da bekymrer oss for personvern, hvorfor ønsker vi da å utsette oss selv for passiv informasjonsdeling som er synlig for alle vennene våre (med mindre vi endrer på personvernsinnstillingene)? I følge Acquisti og Gross, er også mennesker som er bekymret for personvernet medlemmer på sosiale nettverk og de deler også store mengder personlig informasjon (Acquisti & Gross, 2006).[9] De understreker også at Facebook er nyttig for å markedsføre seg selv, altså selvpresentasjon. Så kanskje alt egentlig handler om vårt eget ego, de narsisstiske trekkene som kommer til uttrykk. Alt i alt virker det uansett som om vi er like bekymret for personvernet og mangelen på kontroll i dag som vi var i 2006. News feeden og andre funksjoner er stadig i endring og dette kan argumenteres for å være den utløsne faktoren.
Hvor mye informasjon?
I en artikkel fra 2006 skriver Warren St.John, at Facebook brukere opplevde lanseringen av news feeden som TMI - Too much information (John, 2006).[6] Dette er noe funnene i Hoadley et al’s undersøkelse også kommer frem til. ”The news feed seems to reveal a bit too much about other people’s lives. It almost makes it too easy to ’spy’ on people and what they are doing,” uttrykker en av informantene (Hoadley et al, 2010).[2] Dette er noe vi også kan trekke paralleller til i dag, uttrykket ”overshare,” ble årets ord i Webster’s World Dictionary – 2008 (Baym, 2010:146).[5] Ordet refererer til det å avsløre for mye informasjon på sosiale nettverk. Det er og har vært delte meninger om det å dele for mye. På den ene siden blir det sett på som noe positivt og på den andre siden blir det sett på som noe negativt. Det har generelt sett vært en intens debatt rundt temaet (Baym, 2012:146)[5] og dette med deling av informasjon går igjen tilbake til bekymringer rundt personvern. I følge Marwick og Boyd handler sosiale normer mot ”oversharing” om at informasjon som anses som for personlig burde kunne bli fjernet fra interaksjonen (Marwick & Boyd, 2011).[10]
I dag er det mulig å endre på din news feed, slik at du ikke følger de vennene du ikke er interessert i å få informasjon om. Dette vil si at vis du ikke ønsker å få nyheter delt av denne personen på news feeden din, har du muligheten til å stille dette inn – og da uten at denne vennen vet om det eller blir slettet fra venne listen din. Dette gjør at du har et valg når det kommer til informasjonstilgang, både i forhold til ”oversharing” og andre grunner for å ikke følge ulike personer.
Marwick og Boyd trekker også inn dette med publikum i forhold til deling via news feed (Marwick & Boyd, 2011).[10] Siden sosiale medier tilbyr en mange-til-mange kommunikasjon kan vi kalle oss (som brukere) ”mikro- kjendiser,” dette gjør at vi lærer oss hvordan vi presenterer ting slik at det faller i smak hos publikummet vårt – altså vennene våre. Marwick og Boyd, peker på hvordan brukere ser for seg sitt publikum. I følge dem har brukere et mentalt bilde av hvem de skriver eller snakker til. Det betyr at publikummet er konstruert av forfatteren. Da kan vi argumentere for at på den ene siden er dette en læringsprosess, der brukere av sosiale medier lærer seg normene for hvor mye informasjonsdeling som er sosialt akseptert. På den andre siden kan vi argumentere for at ”too much information” burde bli regulert i større grad, og i verste fall bli fjernet med hensyn til personvernet.
Konklusjon
Denne oppgaven har diskutert personvernskontroll og informasjonstilgang i lys av redselen rundt ny teknologi som news feeden. Den har kommet frem til at bekymringer rundt personvern vil muligens alltid være der på grunn av stadig vedlikehold og utvikling på sosiale medier. Oppgaven har i tillegg sett på hvor mye informasjon som burde deles på news feeden i konteksten av usikre normer på sosiale nettverk. Den kom frem til at på den ene siden er dette en læringsprosess for brukerne; der de vil prøve og feile og finne frem til gode individuelle regler for personvern. På den andre siden kan det hende dette er noe som bør reguleres i større grad av det enkelte nettverk.
- ↑ Facebook Statistics. Stats and facts for 2012. Retrieved December 1, 2012, from http://newsroom.fb.com/Key-Facts
- ↑ 2,0 2,1 2,2 2,3 Hoadley, C. M., Xu, H., Lee, J. J.,og Rosson, M. B. (2010). Privacy as information access and illusory control: The case of the Facebook News Feed privacy outcry. Electronic Commerce Research and Applications, 9(1), 50-60. Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; navnet «Hoadley» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig<ref>-tagg; navnet «Hoadley» er definert flere steder med ulikt innhold Siteringsfeil: Ugyldig<ref>-tagg; navnet «Hoadley» er definert flere steder med ulikt innhold - ↑ 3,0 3,1 Sun, E., Rosenn, I., Marlow, C.,og Lento, T. (2009, May). Gesundheit! Modeling Contagion through Facebook News Feed. In Proc. of International AAAI Conference on Weblogs and Social Media (p. 22). Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; navnet «Sun» er definert flere steder med ulikt innhold - ↑ Douglas, S. (2004). Listening in: Radio and the American imagination. Minneapolis, MN: University of Minnesota Press.
- ↑ 5,0 5,1 5,2 5,3 Baym, N. (2010). Personal connections in the digital age. Cambridge: Polity Press.
- ↑ 6,0 6,1 John, W. (2006, September 10). When Information Becomes TMI. New York Times. Retrieved December 1, 2012, from http://www.unc.edu/~jrudinsk/text/TMI.pdf
- ↑ Nye, D. E. (1997). Narratives and Spaces: Technology and the construction of American culture. New York: Columbia University Press.
- ↑ Horak, M. (2010). The Facebook Blog. Retrieved December 1, 2012, from https://blog.facebook.com/blog.php?post=399994657130
- ↑ Acquisti, A.,og Gross, R. (2006). Imagined Communities: Awareness, Information Sharing, and Privacy on the Facebook. Privacy enhancing technologies (pp. 36-58). Springer Berlin/Heidelberg.
- ↑ 10,0 10,1 Marwick, A. E., og Boyd, D. (2011). I tweet honestly, I tweet passionately: Twitter users, context collapse, and the imagined audience. New Media og Society, 13(1), 114-133.
