Statusoppdatering

Muligheten til å oppdatere en ’status’ er integrert i nesten alle store sosiale nettverkssamfunn, og er en viktig del av dagens delingskultur. Denne wikiartikkelen presenterer og forklarer begrepet statusoppdatering og hvordan funksjonen er integrert hos utvalgte nettsamfunn. Teksten gjør i tillegg rede for vanlige temaer for statusoppdateringer og drøfter noe av kritikken og konsekvensene av innholdet i disse.

"Her og nå" - oppdateringer

I følge Ida Aalens bok ”En liten bok om sosiale medier” er nettopp muligheten til å dele små og store begivenheter med mange, et av kjennetegnene ved sosiale medier (under publisering:46). Twitter ble lansert i 2006 og er designet for å la brukere dele korte oppdateringer (tweets inntil 140 tegn) om tanker, følelser og hendelser med et nettverk av andre brukere som kan lese og gi respons (Berger og Buechel 29.01.12). Denne funksjonen kalles mikroblogging, og har etter lanseringen av Twitter også blitt en viktig del av andre sosiale medier. På Facebook, som var tidlig ute med å inkludere slike oppdateringer, er den en av de mest populære. I senere tid har også LinkedIn lagt til funksjonen (Chapman 2009).

Facebook, Twitter og Linkedin - Microbloggfunksjon (skjermbilde av egne profiler).

På sin nettside skriver Twitter: ”Finn ut hva som skjer, akkurat nå, med folk og organisasjoner du er opptatt av”. Som en oppfordring til å twitre, stiller de brukerne spørsmålet "Hva skjer?". Facebook skriver: ”Facebook helps you connect and share with the people in your life” – og ber brukerne svare på spørsmålet ”Hva tenker du på?”. LinkedIn legger til rette for å ”share an update” med et formål om at du som bruker skal: ”Stay informed about your contacts and industry, find the people & knowledge you need to achieve your goals, control your professional identity online”. Disse innebygde funksjonene kan karakteriseres som mikroblogging, bedre kjent som statusoppdatering. Funksjonen gir brukerne mulighet til å uttrykke seg og enkelt holde kontakt med venner/følgere og familie, gjennom å dele oppdateringer om hva som skjer akkurat ”her og nå”. Dette kan bidra til å forbedre relasjoner mellom mennesker, opparbeide, bevare og styrke sosiale bånd og det skaper en plattform hvor det kontinuerlig blir publisert oppdateringer om ulike temaer (Chapman 2009; Marwick og boyd 2011:3).

En undersøkelse utført av boyd og Hargitai viser at Facebook-brukere leser venners statusoppdateringer oftere enn de publiserer statusoppdateringer selv (boyd og Hargitai 2010:8, Aalen under publisering:57). Også en undersøkelse gjennomført av Pew Internet konkluderer med at det å kommentere eller like venners oppdateringer er en mye mer utbredt aktivitet (Hampton et. al 03.02.12:14). I gjennomsnitt publiserer Facebook-brukere 21 kommentarer i måneden, mens de kun oppdaterer sin egen status ni ganger. Dette kommer, ifølge Hampton et. al, av andelen ”power users” som spesialiserer seg på spesielle aktiviteter i nettsamfunnet, og bidrar hyppigere og med mer innhold enn hva en typisk bruker gjør (03.02.12:3). Brandtzæg og van Dijck er blant de som også har forsket på aktivitet blant brukere av sosiale medier, og begge konkluderer med at de fleste er passive brukere (Brandtzæg 2012; van Dijck 2009). I følge Brandtzæg er kvinner de mest aktive i sosiale medier (2012:134). Undersøkelsen utført av Pew Internet konkluderer med at kvinner oppdaterer statusen sin mer hyppig enn menn, noe som er med på å understreke kvinnens aktivitet (Hampton et. al. 03.02.12:15).

Hva skjer, hva tenker du på?

I følge Aalen har delingen i sosiale medier blitt anklaget for å være kjedelig, triviell og uinteressant (under

Eksempler på statusoppdateringer på Facebook. Klaging, familieskryt, hverdagslige oppdateringer

publisering:48). Dersom statusoppdateringene blir sett på som kjedelige, kan deler av årsaken være at brukeren ikke følger normene for den enkelte plattformen eller ikke har tenkt over hvem publikum er. LinkedIn har for eksempel et mer profesjonelt formål enn Facebook (Aalen under publisering:90).  Resultater fra en britisk undersøkelse viser at statusoppdateringer på Facebook, men også tweets, ofte handler om hverdagslige temaer – eks. været, humør, reiser, fritid, matlaging og huslige plikter (Page 2010 i Aalen under publisering: 51). At det er vanlig med slike oppdateringer er ikke vanskelig å forstå da hverdagen til de aller fleste er ganske ensformig uten store begivenheter. Begrepet fatisk kommunikasjon forbindes med denne type småprat og kommunikasjon som tilsynelatende er “formålsløs, åpenbar, uinteressant og til og med irrelevant” (Aalen under publisering: 52). Aalen sammenligner samtalene i sosiale medier med det å overhøre en samtale mellom to ukjente på bussen. Det er ikke interessant for deg, men det er heller ikke ment til deg (ibid.:48).

Solskinnshistorier kan gi dårlig selvtillit

Man hører ofte at brukere er misfornøyd med temaene i enkelte oppdateringer, blant annet venners klaging eller selvskryt (Aalen under publisering; Aalen i Malnes 03.02.12). I følge God Morgen Norge sin egen undersøkelse blant Facebook-venner er negativt ladede oppdateringer, spesielt klaging, på topp blant det vi hater å høre om på Facebook (Amundsen 29.11.11). Likevel blir det ikke godt mottatt dersom man er for positiv heller (ibid.). I følge

Flertallet av brukere i sosiale medier skjuler de negative opplevelsene for andre ( FreeDigitalPhotos.net - "graur codrin" ).

Aalen er det nettopp solskinnssiden som først og fremst kommer frem i sosiale medier (under publisering:47), og forskning har vist at disse oppdateringene kan føre til dårlig selvtillit blant andre brukere (Jordan et. al. 2011; Karkov 24.02.11). Det er vanlig å sammenligne seg selv med andre, og når vennene publiserer oppdateringer om et tilsynelatende perfekt liv kan det få konsekvenser for ens egen trivsel. Mange overvurderer hvor godt andre har det, noe som kan føre til en følelse av å være ensom og mindre fornøyd med sitt eget liv (Jordan et. al. 2011:122). Flertallet av brukere i sosiale medier fokuserer på de positive opplevelsene og skjuler de negative for andre. Man kan derfor oppfatte andres liv som bedre enn de faktisk er (ibid.:128). I følge Aalen er delingen i sosiale medier først og fremst en sosial aktivitet som er motivert av et behov for aksept og samhørighet (under publisering:49). Med klaging på topp over det vi hater å høre om på Facebook, kan det være større sannsynlighet for å oppnå dette behovet ved å publisere positive oppdateringer.

"Oversharing"

“Overshare” ble i 2008 “The word of the year”, og reflekterer en viktig trend i dagens offentlige kommunikasjon (Baym 2010:146). ”Oversharing” kan blant annet være det å dele for mye personlig informasjon, oppdatere status for ofte eller publisere for lange oppdateringer. Selv om oppdateringene er positive er ”oversharing” som regel forbundet med noe negativt, da mange i nettverket ikke er interesserte i å få for mye informasjon (”Too Much Information”). ”When we are disclosing to one person or group on an SNS, list, or community, our behaviour is also visible to many other people” (Baym 2010:147)¹. Selv om enkelte i nettverket kan være interesserte i alt en gjør, kan ganske mange oppfatte det som unytting informasjon eller støy.

"Are You Turning Off Your Friends With Your Status Updates?" (www.socmedsean.com)

På tross av kritikken mot deling av for mye informasjon, klaging og oppdateringer med tilsynelatende kjedelig og uinteressant innhold, viser en undersøkelse utført av Pew Internet at et fåtall av brukere (5 prosent) har valgt å ”unsubscribe” oppdateringer til egen "News feed" (Hampton et. al. 03.02.12:4).

Hvem er publikum?

Uansett hva vi deler i sosiale nettverkssamfunn er publikum en viktig faktor. Det kan være vanskeligere å se an publikumet i sosiale medier enn når man møter noen ansikt-til-ansikt. Aalen påpeker at kritikken mot kjedelig innhold kan ha en sammenheng med nettopp dette (under publisering:48). Det sosiale nettverket er ofte sammensatt av ulike sosiale sfærer, og inkluderer gjerne både ”… nevøen din på 12 år, bestemor, sjefen og klassekameraten fra barneskolen” (Aalen under publisering:91; Aalen i Malnes 03.02.12). Dette kalles kontekstkollaps. Konteksten, hvilken plattform man bruker og publikumet man har, forteller noe om hvordan en bør oppføre seg (Aalen under publisering:90). Når man ikke vet hvem det faktiske publikummet er, blir det vanskelig å  oppføre seg ”riktig” overfor alle. Aalen mener at det på grunn av en slik kontekstkollaps blir naturlig å snakke om de positive historiene fordi man ikke vil presse problemene sine på andre (Malnes 03.02.12). Man forsøker å dele opplevelser og tanker som ikke støter noen i nettverket og som flertallet vil interessere seg for. "Normen ser ut til å være at en statusoppdatering helst skal være noe som får andre i godt humør" (Aalen under publisering:51). Dette kan være noe av grunnen til at mye av det som deles i sosiale medier er solskinnshistorier, triviell og kanskje kjedelig informasjon (ibid.:48). Selv om enkelte av oppdateringene kanskje er kjedelige, kan strømmen av oppdateringer likevel gi deltakerne en følelse av nettverket rundt dem og hva venner gjør eller tenker på (boyd 2010:6).

"Et bilde sier mer enn tusen ord"

Både Twitter og Facebook legger til rette for at oppdateringene også kan inneholde bilder, videoer og lenker. Med statusoppdateringens

Deling av bilder (FreeDigitalPhotos.net - "Ohmega1982").

relativt korte format, kan et bilde, ifølge det velkjente ordtaket, si mer enn tusen ord. 46 prosent av voksne internettbrukere publiserer egenproduserte bilder eller videoer på nett, poengterer en undersøkelse utført av Pew Internet (Rainie et. al. 13.09.12:2). Disse kalles ”creators”. Enkelte sosiale nettverkssamfunn og applikasjoner, deriblant Instagram², legger til rette for deling av hovedsakelig bilder. Disse kan også ses på som mikrobloggingstjenester. På samme måte som Facebook, Twitter og LinkedIn oppmuntrer Instagram brukerne til å dele livet sitt med venner, men gjennom bilder istedenfor tekst (Instagram i.d.). Fremveksten av smarttelefoner har, på grunn av sitt innebygde kamera, gjort det svært enkelt å ta og dele bilder på nettet. Daglige oppdateringer om hva som skjer i hverdagen deles med venner/følgere og andre brukere av tjenesten. På Instagram og lignende nettsteder er fokuset på selve bildet, og ikke menneskene avbildet slik som på Facebook (Aalen under publisering:72). Denne formen for deling er en mer indirekte måte å utrykke seg på og kan være utgangspunkt for videre samtale, relasjonsbygging og interaksjon (ibid.:50 og 72). ”…bilder spiller en større rolle enn før, både når det gjelder sosiale bånd og hvordan man fremstiller seg selv” (ibid.). Instagram har hatt en enorm vekst siden lanseringen i 2010, noe som viser at deling av bilder har blitt en svært populær aktivitet.

Oppsummering

Artikkelen har tatt for seg statusoppdateringer i sosiale medier, også kalt mikroblogging³. Teksten har fokusert på deling av korte, tekstbaserte ”her og nå” oppdateringer på Facebook, Twitter og LinkedIn, men også presentert Instagram som en mikrobloggingstjeneste for publisering av bilder.

Kritikken av oppdateringene er blant annet at innholdet som deles er kjedelig, trivielt og uinteressant, at brukere ikke ønsker å høre på klaging og syting, samt at enkelte brukere deler for mye informasjon. Artikkelen har også vist til at dårlig selvtillitt kan være en konsekvens ved deling av ens tilsynelatende perfekte liv. I bunn og grunn er det frivillig å opprette profiler i sosiale nettverk, og brukerne velger selv sine venner og hvem man ønsker å følge. Det er mulig å "unsubscribe", men det virker som at muligheten og behovet for å holde seg oppdatert veier tyngre enn å bli kvitt de kjedelige statusoppdateringene.

Fotnoter

^{1. "SNS" (Social Networking Sites) kan oversettes til Sosiale nettverkssamfunn.}

^{2. Instagram er en applikasjon som gjør det enkelt å dele bilder med andre via en smarttelefon (tilgjengelig for iPhone og Android). Instagram har vokst frem til å bli et nytt stort sosialt nettverk.}

^{3. Se også andre wikiartikler om sosiale medier her.}