Forskjell mellom versjoner av «Brukere»
(→Referanser) |
|||
| Linje 35: | Linje 35: | ||
<br> | <br> | ||
| − | + | 3.1.1. Sosial kapital og «rik gjør rikere»<br>Sosialiseringsbrukere karakteriseres av blant annet å ha mer ansikt-til-ansikt-interaksjon, flere bekjente «offline» og er mindre ensomme sammenlignet med andre brukertyper, viser Brandtzægs avhandling (2012a:98). Undersøkelsen av brukertyper kan dermed ses i sammenheng med både sosial kapital og prinsippet om at «rik gjør rikere». Dette siste kommer av at sosialiseringsbrukere fokuserer på kontakt med venner og bekjente både i sosiale medier og utenom i det virkelige liv (ibid:99) – og slik kan sosialiseringsaspektet speiles på tvers av arenaer når det gjelder denne brukergruppen. Sosial kapital har en rekke ulike definisjoner, men alle refererer i hovedsak til menneskelige forbindelser. Samlet sett kan man si at sosial kapital innebærer anerkjennelse og verdien av sosiale nettverk og hvilken rolle sosiale bånd spiller (Brandtzæg 2012a:16). | |
| − | Robert Putnam | + | <br>Nancy Baym skriver i boken «Personal connections in the digital age» at sosial kapital blant annet kan være et resultat av sosial støtte mellom personer på internett (2010:82). Her er det verdt å trekke inn [http://www.jstor.org/stable/10.2307/2776392 Mark Granovetter](1973)<ref name="Granovetter" /> teori om mellommenneskelige sterke og svake bånd. Sosial kapital kan nemlig forstås som enten briding capital («overskridende sosiale bånd») – som gjelder mellom personer med svake bånd – eller bonding capital<ref>Se Robert Putnams bøker «Bowling Alone: America's Declining Social Capital» (1995) og «Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community» (2000).</ref> («sammenbindende sosiale bånd») som gjelder mellom personer med sterke bånd (Putnam 1995 i Baym 2010:82). Sosialiseringsbrukerne har dessuten mer bridging capital enn de andre brukertypene (Brandtzæg 2012a:98). Fremkomsten av nye medier tilbyr imidlertid en ny kontekst for både kommunikasjon og sosiale forhold på godt og vondt. Dette innebærer at nye medier både kan redusere, styrke eller transformere sosial kapital, skriver Brandtzæg (2012a:17).<br> |
| + | |||
| + | <br> | ||
<br> | <br> | ||
| Linje 80: | Linje 82: | ||
<references /> | <references /> | ||
| − | + | <br> </div></div></div></div></div></div></div> </div></div> </div> </div> </div> </div> </div> </div> </div> | |
| − | <br> </div></div></div></div></div></div></div> </div> | ||
| − | |||
[[Category:Kulturell_kontekst]] | [[Category:Kulturell_kontekst]] | ||
Revisjonen fra 3. des. 2012 kl. 10:39
Innhold
Innledning
Aktive brukere
Petter Bae Brandtzægs doktoravhandling, "Social implications of the Internet and social networking sites - a user typology approach" (2012a)[1].
3.1.1. Sosial kapital og «rik gjør rikere»
Sosialiseringsbrukere karakteriseres av blant annet å ha mer ansikt-til-ansikt-interaksjon, flere bekjente «offline» og er mindre ensomme sammenlignet med andre brukertyper, viser Brandtzægs avhandling (2012a:98). Undersøkelsen av brukertyper kan dermed ses i sammenheng med både sosial kapital og prinsippet om at «rik gjør rikere». Dette siste kommer av at sosialiseringsbrukere fokuserer på kontakt med venner og bekjente både i sosiale medier og utenom i det virkelige liv (ibid:99) – og slik kan sosialiseringsaspektet speiles på tvers av arenaer når det gjelder denne brukergruppen. Sosial kapital har en rekke ulike definisjoner, men alle refererer i hovedsak til menneskelige forbindelser. Samlet sett kan man si at sosial kapital innebærer anerkjennelse og verdien av sosiale nettverk og hvilken rolle sosiale bånd spiller (Brandtzæg 2012a:16).
Nancy Baym skriver i boken «Personal connections in the digital age» at sosial kapital blant annet kan være et resultat av sosial støtte mellom personer på internett (2010:82). Her er det verdt å trekke inn Mark Granovetter(1973)[2] teori om mellommenneskelige sterke og svake bånd. Sosial kapital kan nemlig forstås som enten briding capital («overskridende sosiale bånd») – som gjelder mellom personer med svake bånd – eller bonding capital[3] («sammenbindende sosiale bånd») som gjelder mellom personer med sterke bånd (Putnam 1995 i Baym 2010:82). Sosialiseringsbrukerne har dessuten mer bridging capital enn de andre brukertypene (Brandtzæg 2012a:98). Fremkomsten av nye medier tilbyr imidlertid en ny kontekst for både kommunikasjon og sosiale forhold på godt og vondt. Dette innebærer at nye medier både kan redusere, styrke eller transformere sosial kapital, skriver Brandtzæg (2012a:17).
Sosialiseringsbrukere
Diskusjonsbrukere
Avanserte brukere
Passive brukere
Kikkere
Sporadiske brukere
- Fem brukertyper (Brandtzæg 2012a)[1].
Oppsummering
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 Brandtzæg, Petter Bae (2012a): "Social implications of the Internet and social networking sites - a user typology". Doktorgradsavhandling. Humanistisk fakultet: Universitet i Oslo.
- ↑ Siteringsfeil: Ugyldig
<ref>-tagg; ingen tekst ble oppgitt for referansen ved navnGranovetter - ↑ Se Robert Putnams bøker «Bowling Alone: America's Declining Social Capital» (1995) og «Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community» (2000).
</div></div></div></div></div></div></div> </div>
