Hele 93 prosent av norske husholdninger har internettilgang og 63 prosent av nordmenn bruker sosiale medier¹, viser en undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå ^[1]. Det finnes en rekke ulike forståelser av brukere og bruksmønstre i sosiale medier. Tidligere forskning har ofte konsentrert seg rundt tilgang versus ikke-tilgang, bruk versus ikke-bruk og tidsbruk. Det har i tillegg vært vanlig å dele brukerne inn i aktive kontra passive brukere. Denne type forskning tar imidlertid ikke hensyn til variasjonene innen bruk av sosiale medier. For å bedre forstå brukerne av sosiale medier og for å få et mer nyansert bilde kan det være like viktig å se på forskjeller i hvordan og til hva folk bruker de sosiale mediene.

En doktoravhandling av Petter Bae Brandtzæg, ”Social implications of the Internet and social networking sites – A user typology approach” (2012a)^[2], konkluderer med at det er fem brukertyper av sosiale medier. Utgangspunktet for avhandlingen er flere tidligere forskningsprosjekt og -artikler gjennomført av Brandtzæg med flere i perioden 2008 til 2010. Hans forskning har blant annet basert seg på intervjuer med over 2000 norske brukere av sosiale medier i alderen 15 til 75 år. Det er også norske forhold som vil være fokus for denne teksten. Undersøkelsen av brukertyper er ifølge Brandtzæg den første komparative metaanalysen som tar for seg forskjellige brukertypologier basert på et stort empirisk materiale (Brandtzæg 2010:3)^[3]. De fem brukertypene sammenligner en rekke tidligere undersøkelser som alle har operert med ulik inndeling og beskrivelse av brukere. Brandtzæg anses for å være den fremste norske forskeren på brukere i sosiale medier, og hans doktorgradsavhandling er derfor et godt utgangspunkt for å forstå ulik bruk av disse mediene.

Denne teksten presenterer og forklarer de fem ovennevnte brukertypene. Artikkelen belyser brukergruppenes alder- og kjønnsforskjeller, drøfter teoretiske perspektiver rundt bruksmønstre og ser på forskjeller mellom de ulike brukerne av sosiale medier. Sosialiseringsbrukere og kikkere er de største brukergruppene og artikkelen fokuser derfor mest på disse.

Kjønn og alder

En undersøkelse gjort av Statistisk Sentralbyrå viser at flere kvinner enn menn (68% mot 59%) har brukt sosiale nettsamfunn de siste tre månedene^[1]. Undersøkelsen gir også en indikasjon på at det er aldersgruppen 16-24 år som bruker sosiale medier mest. Nesten alle i denne aldersgruppen (96%) har brukt sosiale medier de siste tre månedene, mens det kun er halvparten (51%) mellom 45 og 54 år som har det.

Trenden innen digitale skiller har tidligere vært at menn utgjør flertallet av teknologibrukere. Dette kan derimot ikke overføres til sosiale medier, da det er kvinner som dominerer dette mediet – både når det gjelder tidsbruk, nettverk, sosiale relasjoner og blogging (Brandtzæg 03.11.12)^[4].

EU Kids Online har studert bruk av sosiale medier blant barn i alderen 9-16 år i Europa viser at sosiale medier også er populært blant de aller yngste (Livingstone, Ólafsson & Staksrud 2011)^[5]. 38 prosent av 9- til 12-åringer og 77 prosent av 13- til 16-åringer har en profil på et sosialt nettverkssamfunn (ibid:1). Av de europeiske landene som er inkludert i undersøkelsen er Norge det landet som har flest 13-16 åringer med profil i sosiale medier, og det mest brukte blant norske barn er Facebook. Denne undersøkelsen viser også at det ikke er store kjønnsforskjeller blant barn i alderen 9-16 år når det gjelder bruk av sosiale nettverkssamfunn (ibid.). Tradisjonelt sett tenker man at jenter kommuniserer mer enn gutter, men dette viser seg ikke å være tilfellet i sosiale medier. 60 prosent av jentene og 58 prosent av guttene har sin egen profil på en sosial nettverksside (ibid.).

Aktive brukere

I likhet med Brandtzæg (2012a)^[2] poengterer også José van Dijck, i artikkelen "Users like you? Theorizing agency in user-generated content" (2009)^[6], at de fleste mennesker er passive brukere av sosiale medier. Den største brukergruppen totalt sett er imidlertid den aktive gruppen sosialiseringsbrukere med hele 34 prosent (Brandtzæg 2012a). Aktive brukere inkluderer i tillegg diskusjonsbrukere (9 prosent) og avanserte brukere (5 prosent). Totalt sett er det altså et mindretall (48 prosent) av alle brukere som er aktive skapere av innhold i sosiale medier.

Sosialiseringsbrukere

Definisjon og kjønnsforskjeller

Sosialiseringsbrukere karakteriseres som en brukergruppe hvor høy deltakelse, sosialisering og «small talk» står sentralt, skriver Petter Bae Brandtzæg og Jan Heim i artikkelen «A typology of social networking sites users» (2011:14)^[7]. Sosialiseringsbrukerne er svært deltakende i aktiviteter som å skrive meldinger, kontakte andre, samt å se etter nye venner (ibid.). Det er et stort overtall av kvinnelige sosialiseringsbrukere – 70 prosent kvinner og 30 prosent menn – men at andelen menn har steget fra 2008 (Brandtzæg 2012a:134). Det er dessuten aldersgruppen fra 15 til 30 år som er den største innenfor denne brukergruppen (ibid.). Totalt sett økte gruppen sosialiseringsbrukere fra 15 til 34 prosent mellom 2008 og 2010 – en forandring som kan forklares med at sosiale medier er et relativt nytt fenomen som det kan ta tid å få et stabilt forhold til (ibid.:91).

Sosial kapital og «rik gjør rikere»

Sosialiseringsbrukere karakteriseres av blant annet å ha mer ansikt-til-ansikt-interaksjon, flere bekjente «offline» og er mindre ensomme sammenlignet med andre brukertyper, viser Brandtzægs avhandling (2012a:98). Undersøkelsen av brukertyper kan dermed ses i sammenheng med både sosial kapital og prinsippet om at «rik gjør rikere». Dette siste kommer av at sosialiseringsbrukere fokuserer på kontakt med venner og bekjente både i sosiale medier og utenom i det virkelige liv (ibid:99) – og slik kan sosialiseringsaspektet speiles på tvers av arenaer når det gjelder denne brukergruppen. Sosial kapital har en rekke ulike definisjoner, men alle refererer i hovedsak til menneskelige forbindelser. Samlet sett kan man si at sosial kapital innebærer anerkjennelse og verdien av sosiale nettverk og hvilken rolle sosiale bånd spiller (Brandtzæg 2012a:16).

Nancy Baym skriver i boken «Personal connections in the digital age» (2010)^[8] at sosial kapital blant annet kan være et resultat av sosial støtte mellom personer på internett (2010:82). Her er det verdt å trekke inn Mark Granovetter (1973)^2[9] teori om mellommenneskelige sterke og svake bånd. Sosial kapital kan nemlig forstås som enten briding capital («overskridende sosiale bånd») – som gjelder mellom personer med svake bånd – eller bonding capital² («sammenbindende sosiale bånd») som gjelder mellom personer med sterke bånd (Putnam 1995 i Baym 2010:82). Sosialiseringsbrukerne har dessuten mer bridging capital enn de andre brukertypene (Brandtzæg 2012a:98). Fremkomsten av nye medier tilbyr imidlertid en ny kontekst for både kommunikasjon og sosiale forhold på godt og vondt. Dette innebærer at nye medier både kan redusere, styrke eller transformere sosial kapital, skriver Brandtzæg (2012a:17).

Social grooming og fatisk kommunikasjon

I boken «En liten bok om sosiale medier» (under publisering)^[10] skriver Ida Aalen at det å dele av seg i sosiale medier gjerne henger sammen med vårt behov for fellesskap:

For de alle fleste brukerne er det å legge ut bilder av seg selv og sine, blogge eller tvitre om noe man har gjort eller lest, først og fremst en sosial aktivitet og motivert av behov for aksept og samhørighet. Det å laste opp bilder og tagge venner er en måte å dele gode minner og mimre rundt disse sammen med de som var til stede (Aalen under publisering:49).

Sosialiseringsbrukerne karakteriseres som nevnt av at de gjerne bruker tid på småprat både online og offline – et begrep med paralleller tilfatisk kommunikasjon. Fatisk kommunikasjon er gjerne småsnakk omkring trivielle og tilsynelatende uinteressante ting, men som samtidig bidrar til å dekke behovet for gjensidig anerkjennelse og fellesskap (Aalen under publisering:52). Småprat kan i tillegg forstås i forbindelse med Robin Dunbars studier av sjimpanser og stellingen av hverandres pels – såkalt social grooming (Dunbar 1996 i Aalen under publisering:53). Dunbars poeng er at sjimpansene bygger sterke sosiale relasjoner gjennom å stelle hverandres pels – på samme måte som mennesker bygger og opprettholder sine medmenneskelige bånd gjennom språket. Både i og utenfor sosiale medier viser Brandtzæg at sosialiseringsbrukere er opptatte av å opprettholde kontakt med både venner, familie og andre (2012a)^[2]. Denne formen for kommunikasjon med omverdenen beskrives ofte som interaksjon hvor fokuset er på å etablere eller opprettholde et forhold mellom sender og mottaker⁴.

Både norsk og utenlandsk forskning viser at menn bruker internett i større grad enn kvinner, men kvinner er på sin side overrepresentert i sosiale medier (Baym 2010:66^[8]; Aalen under publisering:55). Den mest utbredte forklaringen blant forskere er at kvinner har et større sosialiseringsbehov enn menn – noe som også kommer til uttrykk i tallene over som viser at den største andelen sosialiseringsbrukere er nettopp kvinner. Menn er derimot mer nytteorientert i sin bruk av sosiale medier, skriver Andrew Mendelson & Zizi Papacharassi i artikkelen «Towards a new(er) sociability: Uses, gratifications and social capital on Facebook» (2011:260^[11]; Aalen under publisering:55).

Til Aftenbladets nettutgave sier Brandtzæg at nettsider som Facebook kan bli en ny maktarena for kvinner: «Jenter behersker sosiale konstellasjoner i uformelle settinger på en annen måte enn mange menn. Sosiale medier er en lite hierarkisk arena hvor tradisjonelle maktforhold kanskje ikke spiller så stor rolle» (Ullebø & Stenvaagnes 27.07.12)^[12].

Figur 2. Prosentvis fordeling av alder og kjønn i sosiale medier, 2010 (Brandtzæg 2012a:134).

Diskusjonsbrukere

Avanserte brukere

Passive brukere 

Figur 3. Nettverk

Kikkere

Sporadiske brukere

Oppsummering

Fotnoter

^1.  Sosiale medier forstås som webbaserte tjenester som tillater brukeren å: 1) lage en offentlig eller semioffentlig profil innenfor et gitt system, 2) konstruere en liste over andre brukere som man har en forbindelse til, og 3) se og utforske denne listen, samt se lister laget av andre innenfor samme system. Sosiale medier er i denne teksten også omtalt som sosiale nettverkssamfunn og sosiale nettverkssider. Se boyd & Elisson (2007): "Social networking sites: Definition, History, and Scholarship". Tilgjengelig fra: http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1083-6101.2007.00393.x/pdf (besøkt: 13.11.12).

^2. Se mer om sterke og svake bånd i Granovetter, M. (1973): «The strength of weak ties». I: American Journal of Sociology 78:60-80.

^3. Se mer om bridging og bonding capital i Robert Putnams bøker «Bowling Alone: America's Declining Social Capital» (1995) og «Bowling Alone: The Collapse and Revival of American Community» (2000).

^4. Se feks kommunikasjonsmodellen av Roman Jakobson i boka «Preliminaries to speech analysis: The distinctive features and their correlates» (1952).

Referanser

1. ↑ ^{1,0 1,1} Statistisk Sentralbyrå (12.09.12): "IKT-bruk i husholdningene, 2. kvartal 2012". Tilgjengelig fra: http://ssb.no/ikthus/ (besøkt: 30.11.12).
2. ↑ ^{2,0 2,1 2,2} Brandtzæg, P. B. (2012a): "Social implications of the Internet and social networking sites - a user typology approach". Doktorgradsavhandling. Humanistisk Fakultet: Universitet i Oslo.
3. ↑ Brandtzæg, P. B. (2010): "Towards a unified Media-User Typology (MUT): A meta-analysis and review of the research literature in media-user typologies". I: Computers in Human Behavior 26(2010):940-956. Tilgjengelig fra: http://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0747563210000245# (besøkt 03.12.12).
4. ↑ Brandtzæg, P. B. (03.11.12): "Kvinner fører an". Aftenposen [online]. Tilgjengelig fra: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Kvinner-forer-an-7035624.html (besøkt 15.11.12).
5. ↑ Livingstone, S., K. Ólafsson & E. Staksrud (2011): ”Social networking, age and privacy”. EU Kids Online Network. Storbritannia: London. Tilgjengelig fra: http://eprints.lse.ac.uk/35849/ (besøkt: 26.11.12).
6. ↑ Van Dijck, J. (2009): ”Users like you. Theorizing agency in user-generated content” I: Media, Culture & Society 31(1):41-58. Tilgjengelig fra: http://mcs.sagepub.com/content/31/1/41.full.pdf (besøkt: 10.11.12).
7. ↑ Brandtzæg, P. B. & J. Heim (2011): "A typology of social networking sites users". I: International Journal of Web Based Communities 7(1):28-51. Tilgjengelig fra: http://inderscience.metapress.com/content/5rj3253833638l2r/fulltext.pdf (besøkt 03.12.12).
8. ↑ ^{8,0 8,1} Baym, N. K. (2010): "Personal connections in the digital age". Cambridge: Polity Press.
9. ↑ Granovetter, M. (1973): "The strength of weak ties". I: The American Journal of Sociology 78(6):1360-1380. Tilgjengelig fra: http://www.jstor.org/stable/10.2307/2776392 (besøkt 03.12.12).
10. ↑ Aalen, Ida (under publisering): "En liten bok om sosiale medier". Oslo: Fagbokforlaget.
11. ↑ Mendelson, A. & Z. Papacharissi (2011): «Towards a new(er) sociability: Uses, gratifications and social capital on Facebook». I: S. Papathanassopoulos (red.): Media Perspectives for the 21st Century: Concepts, Topics and Issues. Tilgjengelig fra: http://www.google.no/bookshl=no&lr=&id=_wyDIN6krAC&oi=fnd&pg=PA212&dq=mendelson+papacharissi+2011+towards+a+new(er+sociability&ots=yzh7YgHEbd&sig=x6hrWPKXRC_fMyIaPIr5WEjoFrY&redir_esc=y#v=onepage&q&f=false (besøkt 28.11.12).
12. ↑ Ullebø, K. K. & R. Stenvaagnes (27.07.12): «Frykter klasseskille på Facebook». Aftenbladet [online]. Tilgjengelig fra: http://m.aftenbladet.no/nytte/teknologi/Frykter-klasseskille-pa-Facebook-3005949.html (besøkt 30.11.12).

</div></div></div></div></div></div></div> </div>