Nettverk

Sosiale medier er organisert som nettverk, systemer av sammenkoblede brukere. De er strukturert rundt prinsippet om sosialitet, relasjonene mellom selvet og andre, og det er disse båndene som driver nettsamfunnene.

Formålet til sosiale medier er å gjøre det lettere å bygge sosiale nettverk mellom brukere, som flokker til dem for å sosialisere med venner og bekjente, dele informasjon med folk de deler interesser med, og for å se og bli sett.

I denne artikkelen vil jeg belyse hvorfor sosiale medier er organisert som nettverk. Jeg vil vise at nettverksstrukturen er motivert av kommersielle interesser, fordi samhandling på sosiale nettsamfunn samler verdifulle data om menneskelig atferd.

Nettsamfunn som nettverk

boyd og Ellison definerer sosiale medier som web-baserte tjenester som gir individer 1) muligheten lage en profil, 2) lage en liste over andre brukere som de er tilknyttet, og 3) se denne listen av forbindelser, samt se andres lister over forbindelser (boyd og Ellison 2007: 2).

Nettverket er altså helt grunnleggende for sosiale medier, og en gang man oppretter en profil, blir man bedt om å identifisere andre i systemet man har et forhold til. Merkelappen på disse forholdene varierer, men vanlige begreper er venner og følgere. Mange nettsamfunn krever toveis godkjenning for å blir venn, mens andre ikke gjør det. Begrepet ”venn” betyr her ikke nødvendigvis det samme som i den ikke-medierte virkeligheten, da årsaken til at folk setter seg i forbindelse varierer fra nettsamfunn til nettsamfunn (boyd og Ellison: 2-3). Det sentrale er at brukerne gjennom å velge hvilke andre brukere man vil knytte seg til på nettsamfunnet, definerer man hvem man ønsker å dele og kommunisere med.

Facebook og andre sosiale nettverk ber brukerne om å angi sine nettverkskontakter gjennom å knytte sammen profiler. Ved å uttrykke sitt nettverk setter en også aktører innad i kontakt med hverandre, og hver bruker blir et sosialt koblingspunkt for videre utvikling av svake bånd. Sosiale nettverk støtter dannelsen og opprettholdelsen av sosiale nettverk satt sammen av sterke og svake sosiale bånd. Fordi terskelen for å legge noen til som venn i nettverket på sosiale medier er lavere enn ellers, kan såkalte latente bånd, som er mulig å danne men som ikke ennå er aktivert, lettere omgjøres til svake bånd som kan inkluderes i et større nettverk av venner (Bergan 2011:21).

boyd og Ellison hevder utviklingen av sosiale nettsamfunn markerer en endring i organiseringen av fellesskap på nettet. Tidlige slike felleskap som Usenet og diskusjonsfora var gruppe-sentrerte og ble ofte strukturert etter tema, mens dagens sosiale medier er organisert som personlige eller egosentriske nettverk, der individet er i sentrum av sitt eget samfunn. De lar brukerne dele ideer, aktiviteter, arrangementer og interesser med deres individuelle nettverk. Dette ligner også mer på ikke-medierte sosiale strukturer, fordi verden består av nettverk, ikke grupper (boyd og Ellison 2007: 8-9).

Networked publics

danah boyd kaller sosiale medier en form for ”networked publics”. Med det mener hun at de utgjør offentligheter som er restrukturert av nettverksteknologi: de er både et sted, og en samling av mennesker (boyd 2010: 4?).
Det er i følge boyd (2010: 7) fire hovedforskjeller mellom tilstedeværelse i "networked publics" og tilstedeværelse i en ikke-mediert sosial situasjon, nemlig vedvarenhet, søkbarhet, reproduserbarhet ogspredning. Dette fordi informasjonen på sosiale medier er digital, og kan lagres, søkes opp, endres, og spres i stor skala.

Papacharissi påpeker at også delbarhet et viktig element ved nettsamfunn, som bør legges til boyds fire egenskaper:

Shareability [...] constitutes an architectural feature of networked structures that encourages sharing over withholding information. What renders networks lively is the flow of information between individual network nodes. Without information flowing between individuals, the network becomes a static, asocial environment (Papacharissi 2009, i Papacharissi & Gibson 2011: 76).

Teknologien er ikke nøytral

Som Gillespie påpeker er teknologi ikke nøytral, og analyse av programvare må derfor ta utgangspunkt i en forståelse av hvordan teknologi kan ha viktige konsekvenser for de sosiale aktiviteter som skjer i dem (Gillespie 2003: 1). Gillespie mener de må studeres som ”artefakter”, aspekter ved den materielle verden som har blitt omformet over tid gjennom menneskelig bruk (Gillespie 2003: 3).

Han skriver blant annet at de politiske motivene vil være skjult, eller fremstå som et naturlig eller selvklart element i teknologien, eller den vil roses i forførende termer som effektivitet, enkelhet og myndiggjøring (Gillespie 2003: 10).
Det finnes mange eksempler på at nettsamfunnene fremstiller seg selv som nøytrale agenter, uten annen agenda enn å gi brukerne en enklere og bedre hverdag. Facebook skriver for eksempel på sin Side på nettsamfunnet at ”Facebook's mission is to give people the power to share and make the world more open and connected”. (http://www.facebook.com/facebook/info). Twitter skriver på sin side at de er ”The fastest, simplest way to stay close to everything you care about”.

Det er imidlertid i tråd med Gillespie viktig å se på hvorfor de sosiale mediene er organisert slik de er. På hvilke måter tjener nettsamfunnene på å være organisert som nettverk?