Pedagogisk bruk av IKT

Pedagogisk bruk av IKT i norsk høyere utdanning

Med pedagogisk bruk av IKT menes at informasjons- og kommunikasjonsteknologiske virkemidler tas i bruk for å styrke formidlingen i et fag det undervises i innen høyere utdanning. Tradisjonelt har dette vært knyttet til bruk av spesielt lagede lærebøker, kompendier, bruk av samlinger for studenten, eller til formidlingssituasjoner som involverer tavle, plansjer, diasframvising, overhead-prosjektorer og andre teknologier. Teknologiene studentene bruker for å tilegne seg informasjon på den ene siden og læreres bruk av teknologier for å styrke sin formidling på den andre siden danner en felles ramme rundt fenomenet. I økende grad er IKT forstått som bruk av digitale teknologier. Takket være de siste tiårs utvikling innen den teknologiske verden har digitale verktøy ikke bare tatt over svært mange av de funksjonene som er nevnt over, men også utviklet sitt virkeområde: til verktøy for seminarledelse og samarbeid mellom studenter, for veiledning av studenter og for evaluering av studentarbeider, for kvalitetsvurdering av undervisning og som adminstrasjonsverktøy for adminstrasjon av studier.

1. Pedagogikk og IKT i historisk lys

[Dette er enten en opptakt eller en appendiks. Uansett bør denne delen holdes kort.]

a) Muntlig og skriftlig teknologi

Biblioteket, forstått som samling av skrifter, er kjent helt fra de sumeriske statsdannelsene. Både kinesiske, persiske og egyptiske statsdannelser hadde skriftsamlinger, og den greske og romerske kulturen hadde bibliotek. På slutten av 900-tallet (e.v.t) var det omlag 100 biblioteker i Bagdad. Bibliotek ble i middelalderen knyttet til religiøse læresteder, og fylte etterhvert bygninger. På 1600-tallet ble bibliotek gradvis mer istand til å gi studenter innsyn og ble tatt i bruk for lesning av studenter. Disseksjon av lik var lenge forbudt av religiøse årsaker, men i Amsterdam foregikk den første disseksjonen i 1623 med tilhørere, et fenomen Rembrandt gjorde berømt med sitt bilde fra 1632: "Dr.Tulps anatomy". På bildet ser vi tilhørerne konferere og sjekke mot læreboka: "De Humani Corporis Fabrica Libri Septem" publisert av den belgisk fødte legen Vesalius i Basel i 1555, som ligger oppslått ved likets føtter. Laboratorier og samlinger kommer til utover på 1700-tallet. Den første samlingen av gjenstander for akademisk studium ble lagt i St.Petersburg i 1728 etter tsar Peter den stores erobringstokter i de østlige delene av riket.

b) Undervisningsformer og utformingen av rom

Forelesningen Et berømt maleri fra Universitetet i Bologna viser Henricus Allemagna forelese fra et kateter, sittende og med en tilhørerskare på rader med benker. Studentene lytter, men enkelte studenter snakker sammen, noen synes å sove og andre er distraherte. Selve rommet for forelesningen har en arkitektur som gir taleren en opphøyet plass, med blikket rettet mot tilhørerne, som sitter slik at blikket rettes mot taleren, og med sittebenker og en plate å skrive på foran seg. Denne konfigurasjonen ble valgt for å øke sannsynligheten for at talen ble hørt, og at de som mestret skrivekunsten kunne ta notater for seinere bearbeiding. Dette er en konfigurasjon som har holdt seg gjennom århundrer i auditorier - steder hvor man lytter. Læresteder med mange og store auditorier er tilrettelagt for en formidlingsform der lærerens tale er viktig. Noen læresteder har valgt å legge mer vekt på grupperom og seminarrom som er optimalisert for samtaler og gruppeundervisning.

Teateret

Seminar

Veiledningen

2. Moderne IKT i pedagogikkens tjeneste i norsk høyere utdanning

[Dette er hoveddelen. Vi ble enige om å organisere den etter hovedutfordringer. Jeg har listet opp noen uneder. Flere forslag?]

• Yngrebølgen

Ulike begreper brukes på den kommende generasjon som er vokst opp med digitale medier: the Net Generation, Digital Natives og Homo Zappiens har vært foreslått. Undersøkelsen ITU-monitor siser at det går sakte med implementring og bruk av IKT i skoleverket som helhet. Norgesunviersitetets undersøkelse IKT-monitor viser at høyere utdanning ikke holder tritt med videregående skole når det gjelder bruk av studentenes bruk av IKT

• Digital kompetanse/digital divide
• Livslang læring
• Universell tilgjengelighet
• Internasjonalisering

Globale utfordringer i høyere utdanning

Utdanningsområdet står overfor store utfordringer både nasjonalt og internasjonalt. Høyere utdanning påvirkes av en rekke faktorer og prosesser som endrer premissene for tenkning omkring utdanning, læringsmåter og undervisning og utfordrer kvaliteten i det tradisjonelle studietilbudet. De strømningene som i dag utfordrer kapasitet, form og kvalitet i høyere utdanning, er et resultat av globaliseringen, det framvoksende kunnskapssamfunnet og de underliggende teknologiske, kulturelle, økonomiske og politiske prosessene. Det er derfor viktig å reflektere over de hoved¬utfordringene sektoren står, og, like viktig – det er behov for å handle.

Kunnskaps- og kompetansesamfunnet betyr flere studenter i høyere utdanning og nye krav til relevans i utdanningenes innhold. Det er for eksempel et mål at Europa skal bli en av de mest konkurransedyktige og kunnskapsbaserte økonomier i verden: Alle europeere, unge som gamle, skal ha grunnutdanning, flere skal gjennomføre videregående utdanning og høyere utdanning. Flere skal ta etter- og videreutdanning, og færre skal falle ut av utdannings¬systemene. (Bolognaerklæringen 1999, Lisboa- erklæringen 2000, Københavner¬erklæringen 2002 og St.meld. nr. 27 (2000-2001),”Om kvalitetsreformen. Gjør din plikt og krev din rett”; St.meld. nr. 14 (2008-2009),”Internasjonalisering av utdanning”; St.meld. nr. 44 (2008-2009),”Utdanningslinja”.

Nasjonale forhold

La oss forlate det store internasjonale bildet og de globale trendene som påvirker oss for å se på hvilke nasjonale forhold som forsterker kunnskaps- og kompetansesamfunnets etterspørsel etter flere personer med høyere utdanning. St.meld. nr. 44 Utdanningslinja (den er aktuell nå (skal opp i Stortinget 18. mars) ) forteller noe om den nære fremtid når det gjelder norsk høyere utdanning. ”Utdanningslinja” peker på at vi vil få en tilstrømmingsvekst som følge av ”yngrebølgen”

[Her er det en illustrasjon]

Og vi får i tillegg en tilstrømmingsvekt som følge av antatt økt studietilbøylighet, nettopp på grunn av kunnskaps- og kompetansesamfunnets økte etterspørsel etter høyt utdannede, det vi ovenfor kalte en internasjonal trend. Økt studietilbøylighet er for øvrig ikke bare attråverdig for samfunnet som helhet, men utdanning ses som noe nær en garantisk for et bedre liv for det enkelte individ. Dette er hovedforklaringen på at utdanning ugjør store poster på de fleste regjeringers budsjett.

 [Illustrasjon]

For UH-sektoren har veksten betydd - og vil i stadig større grad bety – en omlegging fra eliteutdanning til masseutdanning. I årene som kommer vil det altså bli flere studenter i høyere utdanning, nye grupper av studenter, og studenter med andre faglige forutsetninger enn det sektoren tradisjonelt har sett. Samtidig forventes institusjonene å tilby utdanninger som svarer på samfunnets framtidige kompetansebehov og behovet for kontinuerlig oppgradering av arbeidstakeres kompetanse gjennom etter- og videreutdanning.

3. Organisasjoner, institusjoner og initiativ for å fremme bruk av IKT for pedagogiske formål

Sentre for fremragende utdanning

Det er innlysende at det stigende antallet studenter vil stille høyere utdanning overfor store utfordringer både når det gjelder omstilling, kapasitet - og kvalitet: Det er verdt å merke seg at utdanningsmyndighetene har forventninger til at høyere utdanning skal takle vekst og omstilling samtidig som at kvaliteten på utdanningen skal bedres. Dette er ingen liten oppgave. Når det gjelder kvalitetskravet signaliseres dette fra Stjernø (årstall) til ”Utdanningslinjen” og ser nå ut til å materialisere seg blant annet i sentre for fremragende utdanning. Det er også verdt å merke seg at kriteriene som skal kjennetegne et senter for fremragende utdanning er :

Høy og tildels fremragende kvalitet på utdanningsvirksomheten (”utdanningskvalitet”) Evne og vilje til utvikling og innovasjon av utdanningsvirksomheten (”innovasjonskvalitet”) Evne og vilje til spredning av kunnskap om og erfaringer med god praksis (”spredningskvalitet”).

På alle disse områdene kan og bør IKT spille en viktig rolle. Jeg er altså teknologioptimist. Når jeg uttrykker meg slik, er det i samsvar med den optimismen som en også finner i utdanningspolitiske dokument. Stortingsmeldingen om Kvalitetsreformen sier f eks [sitat]…….

På den annen side finner vi de motsatte signalene….evaluering av Stjernø. Dette vil jeg imøtegå…… Sitatet fra Kolås…

• Norgesuniversitetet
  
• UHR
  

Norsk Forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF)
NFF er en nasjonal interesseorganisasjon for institusjoner som tilbyr fjernundervisning, og har spilt en aktiv rolle i utviklingen av fjernundervisning i Norge gjennom mange år. Medlemsorganisasjonene er frittstående fjernundervisningsinstitusjoner, offentlige universiteter og høgskoler, private institusjoner og bransjeopplæringssentre. NFF er også et samarbeids- og kontaktorgan i fjernundervisningssaker for Kunnskapsdepartementet.

Medlemmene i NFF tilbyr til sammen et mangfold av utdanninger, utdanningsløp og fag som fjernundervisning eller som ulike kombinerte opplegg. Tilbudene dekker alle utdanningsnivåer. Mange av utdanningene tilbys i samarbeid mellom private og offentlige institusjoner. NFF jobber kontinuerlig med å utvikle pedagogikken og med å finne fram til brukervennlig teknologi.

Nettverksuniversitetet (NVU)
Nettverksuniversitetet er et faglig samarbeidsorgan som skal fremme kunnskaps- og kompetanseutvikling innen fleksibel og nettstøttet læring for sine medlemmer. Nettverksuniversitetet består av seks statlige høgskoler; Universitetet i Agder, Høgskolen Stord/Haugesund, Høgskolen i Bergen, Høgskolen i Sør-Trøndelag og Høgskolen i Nord-Trøndelag. Medlemsinstitusjonene etablerer møteplasser og nettverk for gjensidig utvikling av fagkompetanse, og samarbeider om studietilbud og institusjonsutvikling innen nettbasert utdanning på internasjonalt nivå. NVU har 4 prioriterte aktivitetsområder; NVU-konferansen, bruk av fagforum, støtte til søknader om fellesprosjekter og relasjoner til internasjonale organisasjoner på feltet.

UNINETT
UNINETT-konsernet driver blant annet nett og nettjenester for universiteter, høgskoler og forskningsinstitusjoner. Konsernet har bred internasjonal aktivitet gjennom forskningsprosjekter og standardiseringsarbeid innenfor internettfeltet. Konsernet eies av Kunnskapsdepartementet og består av morselskap og tre (fire) datterselskaper;
• Morselskapet UNINETT utvikler og driver det norske forskningsnettet, som forbinder norske utdannings- og forskningsinstitusjoner og knytter dem opp mot internasjonale forskningsnett.
• UNINETT FAS utvikler og driver felles administrative systemer for universiteter og høgskoler. Norid er registreringsenheten for ”.no” domenet.
• UNINETT Sigma administrerer anskaffelse og drift av nasjonalt utstyr for avanserte vitenskapelige beregninger.
• UNINETT ABC bistår norsk utdanningssektor med råd og anbefalinger om IKT-løsninger og utgjør en av tre hovedaktører i det nye Senter for IKT i utdanning.

Senter for IKT i utdanning

Senter for IKT i utdanning skal arbeide for at IKT skal bidra til økt kvalitet i opplæringen, styrket læringsutbytte og bedre læringsstrategier hos barn, elever og studenter. Senteret skal også samle og gjøre tilgjengelig informasjon om utdanning og yrke, og gi støtte ved valg av utdanning og karriere, samt at senteret utfører oppgaver fra Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet. Senteret har hovedkontor i Tromsø, med avdelingskontor i Oslo. Senteret består av virksomhetene UNINETT ABC, Utdanning.no og ITU - forsknings- og kompetansenettverk for IT.