Revisjonen fra 8. apr. 2010 kl. 02:39

NB: Har huller pga tidvis dårlig nett og lite tilgang på strøm, oppdateringer følger

ACEC2010: Digital Diversity Conference

Fra nettsiden: "The Australian Computers in Education Conference 2010 (ACEC2010) is the biennial conference of the Australian Council for Computers in Education (ACCE)."

Fokuset for konferansen er hvordan IT gjør det mulig å tilpasse undervisning og utdanning til den enkelte students læringspreferanser og behov. Fleksibilisering både i verktøy og metode er i fokus.

Dag 1: Prekonferanse

Breakfast with Gary Stager - Constructivist Consortium

Formålet med dette halvdagsseminaret er å se på ulike suksesshistorier som for eksempel Hole in the wall, og hva vi kan lære av det for ordinære skolesettinger. Det vil si å ha et overordna analytisk blikk på en rekke forskjellige vellykkede forsøk på endring, endringer som kanskje i seg selv ikke lar seg implementere i en institusjonssetting.

Constructivist, Piaget

Teknologer vet ikke nok om læring, pedagoger vet ikke nok om teknologi. Arrangement for å få dem til å møtes og lære mer om hverandres områder: www.constructingmoderneknowledge.com – 12.-15.juli

www.stager.org/acec (webdesign fra helvete...)

Påstander:
- at vi ikke kan vente mer
- skoler har alltid brukt samfunnets nye teknologier (skolen speiler samfunnet)
- alle problemer i skolen har vært løst før
- vi vet hva som ikke funker men gjør det allikevel
- vi vet hva som funker men unngår å gjøre det
- moderne kunnskapskonstruksjon er ikke mulig å separere fra computing
- skole er en teknologi, kommer skolen i fremtiden til å ha monopol på barns tid?
- Internett er stedet for deling, mens det kreative skapes på den enkeltes pc. Man trenger derfor egentlig ikke internett for at den enkelte skal lære ting, fordi det handler om å skape og å erfare, ikke bare sjekke ting på nett.

Hvordan ser du på verden?
3 måter å tilnærme seg
1. Alfred Bork: 60årene: Lærerne er dumme, erstatte dem med gode bøker og andre ting
2. Tom Snyder: 80årene: Software for en pc-klasserommet, læreren er senteret og pc’en gir læreren makt. Simuleringer etc.
3. Seymour Papert: 1968 og fremover: Pc’en gjør studentene bedre

Hvem er det som skal ha makt og agency? Systemet, læreren eller elevene/studentene?
Hvem er det pc’ene er til for?

De unge har skjønt at læreryrket er det eneste hvor du ikke trenger datamaskiner, så utdannelsen tiltrekker de som ikke ønsker å bruke datamaskiner.

Henger sammen med didaktisk relasjonsanalyse. Når alle elever får hver sin laptop så må alt forandres, læreplaner, vurdering, arkitektur osv.

Eksempel 1: FAB Labs
Personal fabrication – do it yourself manufacturing
How to make almost anything (How to learn almost anything)
Alle barn kan løse alle problemer og lage alt mulig!

Fremtiden: Lage ting sjøl istedenfor å kjøpe?

Lærdommer for læring
- å lage ting er bedre enn å være passiv
- det er programmering og ikke kommunikasjon som er greia med it og teknologi for læring
- grupper med ulike aldersgrupper som lærer av hverandre, selv om de er yngre
- vil at ungene skal lage ting, for eksempel dataspill istedenfor å bare bruke dem

Eksempel 2: Reggio Emilia

0–6–åringer
Er ikke et system, men heller holdninger til at unger kan og er kompetente
Alle skoler har en læringsteoretiker som hjelper lærerne med å identifisere hva ungene kan
Prosjektarbeid: Prosjektene må være autentiske og mulige å løse. De må også bety noe for ungene, og være komplekse og inkludere serendipity (kan gå i ulike retninger). Det man lager må lages fordi det skal deles med noen.

Folk lager ekstraordinære ting ikke med en tett oppskrift men med en kort beskrivelse hvis de har nok materialer, tid og ekspertise tilgjengelig. La folk gjøre ting først, for så å reflektere over det de har gjort og komme med ideer om hvordan man bør gå fremover (twitter-kurset, kanskje etherpad-kurset også).

Eksempel 3: Generation YES

www.genyes.com

Ungene er med og bidrar – community of practice (Negroponte og Papert)
Unger lærer om læring når de programmerer og debugger programmene de har laget

Eksempel 4: El Sistema (Venezuela)

Lærer unger å spille klassisk musikk – mener at det tar dem ut av fattigdom. For noen kan det være musikken eller andre ting ved skolen som er nettopp det som kan få ungene til å komme på skolen. Det gir ungene en hensikt med å komme.

Barn kan være komponister med en pc, et keyboard og billig software. Så de får muligheten til å høre det de har laget! (Linda Kirkeby).

Istedenfor læreplaner så prøver Stager å la studentene ha erfaringer og reflektere over det. Det hele handler om å gjøre studentene klare over at de kan gjøre alt! Lage alt! Gjøre de mektige og ha tro på seg sjøl. Det minner meg om min jobb, jeg har sånne læringserfaringer hele tiden, spesielt når jeg lager noe, som å lage en drupal blogg, eller en artikkel. Og det er datamaskinen som gir den enkelte muligheten til å lage det man ellers ikke ville kunne gjort.

Slide ”Creativity 2.0”
Skolen introduserer barn til voksenverdenen. Digital natives: ungdomskulturfetisjisme. Ungene trenger positiv kontakt med voksne, og det å ha virkelige samtaler, lære sammen og ha gjensidig respekt for hverandre (unge og voksne). Bloggsfæren: celebrating the newbie, problematisk at man skal være ny og ikke en ekspert.

Den lærende må være agenten og bestemme over egen læring. Læreren må snakke mindre og elevene må gjøre mer.

www.onceuponaschool.org
Hva husker elevene fra skoletiden? Hva slags minner får dine elever med seg fra skolen?

Tom March: ”It’s broke, so fix it” – re-making education for our digital area

1. Technological changes, vi kan ikke se for oss hvordan det kommer til å se ut om 15 år, men vi vet at teknologi kommer til å være en viktig del av samfunnet. Samtidig er ikke teknologien som fins der ute tilgjengelig i skolen. Vi har gått fra perioden da vi kunne ha kontroll over elevene på skolelabene, til at elevene kan få seg en egen laptop for nesten ingen penger. Så alt vi gjorde med sikkerhet og det å ha kontroll over elevene er ikke viktig lenger, fordi studentene gjør det de vil allikevel med egne laptoper. Så vi må komme oss videre og se hva de gjør.

2. Kultur. Tidligere hadde vi begrenset ressurser og det ga mening å ha en lærer til mange elever. Men læring er ikke en begrenset ressurs lenger, men vi har fremdeles masseproduksjonsskoler.

Hva skal skoler være?
- alle er der fordi de vil være der
- alle deler en visjon til å bygge kunnskap
- feil fører til at alle hjelper til
- felles mål men individer kan gjøre en forskjell
- diskusjoner og uenigheter er åpne for alle
- man vurderer bidrag

Wikipedia er et eksempel på et slikt sted. Jimmy Wales sier at vi i skoler designer for worst case scenario- hva skjer hvis studentene gjør fæle ting med softwaren? Og hvordan kan vi kontrollere det? Da bygger vi en kultur av mistillit. Skolen i dag er masseproduksjon basert på dette synet, og hvor i tillegg studenter er motivert av lønn (karakterer, mål og deadlines er alle faktorer som ødelegger for indre motivasjon) og svar finnes i manualer. Et annet syn på skoler er crowd sourced. Ikke nødvendigvis en riktig måte å gjøre det på, men det er i alle fall et annet syn som kan hjelpe oss til å komme vekk fra masseproduksjonsskolen og få oss til et tredje syn. Det er mer et kultursyn som vi kan bruke for å tenke nytt på skole. Henger sammen med 1: 1 læringsomgivelser.

Lærere kommer også til å produsere bedre resultater hvis de blir møtt med tillit og ansvar i skolesystemet. Indre motivasjon fungerer bedre for læringsutbytte også for studenter, men da må de ytre motivasjonsfaktorene ikke ødelegge for de indre. Så vi bør støtte indre motivasjon.

Hva kan vi lære av wikipedia? Hvilke suksessfaktorer kan overføres til skolen? Kan vi ha en gjeng til å se på det og implementere det?

3. Fokus

Det nye www: whatever, whenever whereever
Når alt er tilgjengelig så skiftes fokus og det er to feller vi kan falle i:
- amuse ourselves to death (kids fall into this)
- intriguing ourselves to death (fasineres, tror vi lærer, men bygger ingenting, vi kan falle inn her)

Vi må holde fokus så vi ikke faller i de fellene men heller gjør dette: 
- building knowledge, following our bliss, getting into flow, innovating solutions – achiving in our century --- det er her vi vil være!

For å havne i det 3. så må vi ha fokus, ellers havner studenter i det første og vi i det andre. Hvordan slutte å bare hive oss over det nye og heller ha fokus på å bygge kunnskap og finne løsninger? Hvordan fokusere på å endre læringssystemene istedenfor på verktøyene? Det er på tide å gjøre ting istedenfor å bare lære nye verktøy!! Hurra, hurra, konsolidering, det er der vi bør være i DML-gruppa nå også, tenker jeg. Vi har ikke kommet langt nok pedagogisk ennå.

De faktorene vi allerede vet fra forskning om læring som vi kan bruke til å utvikle skolen:

Indre motivasjon – self determination theory
1. Autonomy
2. competence
3. relatedness

Disposition and enculturation – habits of mind
1. Inclination
2. Sensitivity

Flow theory
1. Joy of learning

'3 strategier (eller egentlig en pyramide med 4 nivåer)'for å implementere forskningen i praksis: 

1. look to learn (multimedia + refleksjonsspørsmål, her er det læreren som bidrar med multimediainnholdet, men elevene som reflekterer)
2. classportals (ta inn ressurser som ligger på nett og elevene lager innhold i tillegg, til sammen er alt om ett tema og gir elevene muligheten til å samle og reflektere, her bidrar studentene mer enn på nivå 1 og produserer innhold i tillegg til å samle innhold)
3. webquest
4. self-designed projects (her ligger Stager og construcitivist consortium)

Når elevene kommer oppover i pyramiden så blir de mer og mer eksperter, de blir mer selvstendige, mer indre motivasjon og lærer ferdigheter som de har bruk for for å bli livslange lærere.

Utfordringen er hva som kommer til å være teknologien om 15 år, og vil vi virkelig støtte elevenes livslange læringspraksiser eller er vi for opptatt med samlebåndet til å virkelig endre det vi holder på med? Vi må endre skolesystemet! Danmark blir dratt fram som et godt eksempel. Danske elever bruker internett på eksamen, også siste året på videregående. Sanne Yde Schmidt sier at lærere stoler på elever ikke jukser på eksamen. Tillit!! Elevene må vente i 1 år for å ta eksamen igjen, hvis de blir tatt i juks.

Hva vil skje? 2 scenarioer
1. Wikicademy – alle bidrar
2. ipademy – noen lager ting og andre bruker det

Skal vi være produsenter eller konsumenter? Er vi skapende eller konsumerende? Fordi dette er basert på et konstruktivistisk læringssyn er vi selvfølgelig skapende;-)

Seek all – the missing piece
Skifte fra ytre planer til at eleven selv velger sin vei gjennom lærestoffet, læreplaner må være kompetansedrevet, og ikke styrt av kalenderen. Vi gjør ikke multiplikasjon i 2 uker, men til man kan det. Men, vi ønsker ikke bare at elevene skal gjøre en innsats, men vi ønsker også at det de gjør er av høy kvalitet. De må forbedre seg selv, og vurderes i forhold til om de har vokst fra seg selv, ikke i forhold til ytre mål.

Egentlig handler ikke dette om teknologi, men heller om endring av skolesystemene våre. Og vi må få elevene til å elske det å lære, og det henger sammen med flyt.

Choice – effort – quality – attitude – love all learning

Ansvar for egen læring – can you manage your own learning? Istedenfor å spørre om de kan punkt 3.14 på læreplanen. Tilbake til roller og identitet, situated learning – elevene skal bli lærende istedenfor å gå gjennom samlebåndet. De skal bli virkelige mennesker. Samlebåndsutdanning gir ikke nok ferdigheter til elevene for å kunne virkelig bidra til den komplekse verden som vi nå har. De trenger ikke en boks med kunnskap, men å bli en type mennesker som kan løse de utfordringene som våre komplekse samfunn krever. Samfunnet er ikke industrialisert lenger, det er mer komplekst. Skolen trenger å endres til å møte de utfordringene istedenfor å være samlebånd. Det vil si at vi må slutte å bruke nye verktøy til å gjøre de tingene vi alltid har gjort, og heller benytte de nye verktøyene til å gjøre andre ting! 

Noelene Wright: e-learning outcomes and pedagogy

Suksessfaktorer

1. Lærernes kunnskap og ferdigheter med elæringsverktøy
TPACK: Technological pedagogical content Mishra 2009 – du må endre pedagogikken for at teknologien skal føre til endringer.

2. Ready access to functioning tools and technical assistance
Tid

3. Hvordan lærerne tenker pedagogisk
Noen av innvendingene fra lærerne (er kjente for oss): elæringsverktøy er bra, men passer ikke for mine fag, å skrive på pc ødelegger for skriveferdigheter, å ha mobiltelefoner i skolen tar elevenes oppmerksomhet bort fra lærerne osv.

Elevene sier at læring skal være morsomt, og de har spurt elevene hva de mener med morsomt. Elevene sier at det handler om læring, ikke underholdning. At de kan samarbeide, løse problemer etc. (vet ikke hva slags erfaringer eller undersøkelser det kommer fra, antageligvis noe kontekst som ble presentert på begynnelsen av sesjonen da jeg ikke var her)

4. De som bruker elæring rapporterer om disse positive resultatene:
- blir mer elevsentrert
- fasiliteterer mer aktiv og interaktiv læring
- lager sterkere forbindelser mellom elevenes erfaringer og kunnskap

Sylvia Martinez (president of Generation yes – fra seminaret med Gary Stager)

The 92 % solution

Why don’t teachers use technology?

Kan vise undersøkelser som viser hva du ønsker å vite. 80 % sier at de ikke føler seg komfortable til å ta i bruk teknologi selv om de har vært på kurs. De sier at de elsker workshop. Vi elsker våre PLN. Men verken workshopen eller PLN’et er i klasserommet når du trenger det.
- hvor lærere lærer er et annet sted enn der de underviser og de må overføre det de har lært til praksisen. Noe som er en utfordring.

Dagens påstand:
Studenter kan være community of practice for lærerne i klasserommet, slik at der hvor lærerne lærer og der hvor lærerne underviser er det samme stedet.

Hvorfor ikke lære studentene til å være teknisk support for lærerne i klasserommet? (i tillegg til fremdeles å ha workshops og PLN). Lærerne må lære samtidig med studentene for at studentene skal kunne lære mer enn det lærerne lærte på lærerhøyskolen.

GenYES – 9th grade science. Lærer elevene å være lærerveileder og lærer dem om hva lærerne gjør, hvordan man planlegger undervisning og vurdering. Hvordan fungerer undervisning. Elevene er DML.

98 % sier at de vil bruke teknologi i klasserommet etter GenYES-prosjektene i motsetning til 20 % etter bare workshop.

Elever/studenter kan:
1. trene og supportere ansatte og lærere
2. gi teknisk support
3. utvikle ressurser og kommunisere for skolen
4. veilede jevnaldrende

En måte å gi studenter/elever autentiske problemer å løse. De trenger selvfølgelig veiledning fra oss DML’ere.

1:1 putting power into students hands.

Elevene går på en ukes bootcamp for å lære om drift av maskiner og svarer på spørsmål etterpå. Når noe skal gjøres så tar elevene ansvar ved å spørre om de kan hjelpe til. De får eierskap til teknologien på skolen.

Catch a teacher day – web 2.0. workshop hvor elevene dro inn lærerne. I etterkant vet de hvem som kan noe om hva og kan tilby seg å sette opp Skype sessions eller annet for disse lærerne i klasserommet.

Media smart day
Elevene har ansvaret for å planlegge dagen, innholdet og ha ansvar for undervisningen. Feks regler for bruk av MySpace, som de måtte lære mer om fordi de måtte ta ansvar for hva som skulle være innholdet. De som var elever på sesjonen mente også at de lærte mer fordi de mente at innholdet betød mer for dem fordi det ble presentert av jevnaldrende. Det legger også grunnlag for en kultur hvor det elever vet tas på alvor.

Prosjekter

Prosjekter er verktøyet for å integrere tech support, professional development og student technology fluency for å få teknologi i større grad inn i klasserommet. Vi trenger å gi elevene rom for å jobbe mer med hver enkelt teknologi for at de skal kunne bli flytende i det de skal bruke.

Vurdering i prosjektarbeid

Ha peer mentors som er eksperter i de ulike teknologiene som de ulike elevene bruker, og ha disse som førstelinje vurdere, som sørger for at ting er riktig brukt, kildehenvisninger er på plass, copyright er på plass osv, istedenfor at læreren må kunne vurdere et bredt spekter av teknologier.

Isn't there a CJ in every school?

Lar elevene få lov å blomstre på de områdene de er gode og har lidenskap for og bruker det til å la dem lære andre.

The bigger picture
Digital Citizenship, å være en del av samfunnet, handler ikke om regler men om: Trust - empowerment - belonging - engagement - responsibility - independence - voice

Adam Elliot - Har laget Max and Mary