Revisjonen fra 9. apr. 2010 kl. 05:18

ACEC2010: Digital Diversity Conference

Fra nettsiden: "The Australian Computers in Education Conference 2010 (ACEC2010) is the biennial conference of the Australian Council for Computers in Education (ACCE)."

Fokuset for konferansen er hvordan IT gjør det mulig å tilpasse undervisning og utdanning til den enkelte students læringspreferanser og behov. Fleksibilisering både i verktøy og metode er i fokus.

Dag 1: Prekonferanse

Breakfast with Gary Stager - Constructivist Consortium

Formålet med dette halvdagsseminaret er å se på ulike suksesshistorier som for eksempel Hole in the wall, og hva vi kan lære av det for ordinære skolesettinger. Det vil si å ha et overordna analytisk blikk på en rekke forskjellige vellykkede forsøk på endring, endringer som kanskje i seg selv ikke lar seg implementere i en institusjonssetting.

Constructivist, Piaget

Teknologer vet ikke nok om læring, pedagoger vet ikke nok om teknologi. Arrangement for å få dem til å møtes og lære mer om hverandres områder: www.constructingmoderneknowledge.com – 12.-15.juli

www.stager.org/acec (webdesign fra helvete...)

Påstander:
- at vi ikke kan vente mer
- skoler har alltid brukt samfunnets nye teknologier (skolen speiler samfunnet)
- alle problemer i skolen har vært løst før
- vi vet hva som ikke funker men gjør det allikevel
- vi vet hva som funker men unngår å gjøre det
- moderne kunnskapskonstruksjon er ikke mulig å separere fra computing
- skole er en teknologi, kommer skolen i fremtiden til å ha monopol på barns tid?
- Internett er stedet for deling, mens det kreative skapes på den enkeltes pc. Man trenger derfor egentlig ikke internett for at den enkelte skal lære ting, fordi det handler om å skape og å erfare, ikke bare sjekke ting på nett.

Hvordan ser du på verden?
3 måter å tilnærme seg
1. Alfred Bork: 60årene: Lærerne er dumme, erstatte dem med gode bøker og andre ting
2. Tom Snyder: 80årene: Software for en pc-klasserommet, læreren er senteret og pc’en gir læreren makt. Simuleringer etc.
3. Seymour Papert: 1968 og fremover: Pc’en gjør studentene bedre

Hvem er det som skal ha makt og agency? Systemet, læreren eller elevene/studentene?
Hvem er det pc’ene er til for?

De unge har skjønt at læreryrket er det eneste hvor du ikke trenger datamaskiner, så utdannelsen tiltrekker de som ikke ønsker å bruke datamaskiner.

Henger sammen med didaktisk relasjonsanalyse. Når alle elever får hver sin laptop så må alt forandres, læreplaner, vurdering, arkitektur osv.

Eksempel 1: FAB Labs
Personal fabrication – do it yourself manufacturing
How to make almost anything (How to learn almost anything)
Alle barn kan løse alle problemer og lage alt mulig!

Fremtiden: Lage ting sjøl istedenfor å kjøpe?

Lærdommer for læring
- å lage ting er bedre enn å være passiv
- det er programmering og ikke kommunikasjon som er greia med it og teknologi for læring
- grupper med ulike aldersgrupper som lærer av hverandre, selv om de er yngre
- vil at ungene skal lage ting, for eksempel dataspill istedenfor å bare bruke dem

Eksempel 2: Reggio Emilia

0–6–åringer
Er ikke et system, men heller holdninger til at unger kan og er kompetente
Alle skoler har en læringsteoretiker som hjelper lærerne med å identifisere hva ungene kan
Prosjektarbeid: Prosjektene må være autentiske og mulige å løse. De må også bety noe for ungene, og være komplekse og inkludere serendipity (kan gå i ulike retninger). Det man lager må lages fordi det skal deles med noen.

Folk lager ekstraordinære ting ikke med en tett oppskrift men med en kort beskrivelse hvis de har nok materialer, tid og ekspertise tilgjengelig. La folk gjøre ting først, for så å reflektere over det de har gjort og komme med ideer om hvordan man bør gå fremover (twitter-kurset, kanskje etherpad-kurset også).

Eksempel 3: Generation YES

www.genyes.com

Ungene er med og bidrar – community of practice (Negroponte og Papert)
Unger lærer om læring når de programmerer og debugger programmene de har laget

Eksempel 4: El Sistema (Venezuela)

Lærer unger å spille klassisk musikk – mener at det tar dem ut av fattigdom. For noen kan det være musikken eller andre ting ved skolen som er nettopp det som kan få ungene til å komme på skolen. Det gir ungene en hensikt med å komme.

Barn kan være komponister med en pc, et keyboard og billig software. Så de får muligheten til å høre det de har laget! (Linda Kirkeby).

Istedenfor læreplaner så prøver Stager å la studentene ha erfaringer og reflektere over det. Det hele handler om å gjøre studentene klare over at de kan gjøre alt! Lage alt! Gjøre de mektige og ha tro på seg sjøl. Det minner meg om min jobb, jeg har sånne læringserfaringer hele tiden, spesielt når jeg lager noe, som å lage en drupal blogg, eller en artikkel. Og det er datamaskinen som gir den enkelte muligheten til å lage det man ellers ikke ville kunne gjort.

Slide ”Creativity 2.0”
Skolen introduserer barn til voksenverdenen. Digital natives: ungdomskulturfetisjisme. Ungene trenger positiv kontakt med voksne, og det å ha virkelige samtaler, lære sammen og ha gjensidig respekt for hverandre (unge og voksne). Bloggsfæren: celebrating the newbie, problematisk at man skal være ny og ikke en ekspert.

Den lærende må være agenten og bestemme over egen læring. Læreren må snakke mindre og elevene må gjøre mer.

www.onceuponaschool.org
Hva husker elevene fra skoletiden? Hva slags minner får dine elever med seg fra skolen?

Tom March: ”It’s broke, so fix it” – re-making education for our digital area

1. Technological changes, vi kan ikke se for oss hvordan det kommer til å se ut om 15 år, men vi vet at teknologi kommer til å være en viktig del av samfunnet. Samtidig er ikke teknologien som fins der ute tilgjengelig i skolen. Vi har gått fra perioden da vi kunne ha kontroll over elevene på skolelabene, til at elevene kan få seg en egen laptop for nesten ingen penger. Så alt vi gjorde med sikkerhet og det å ha kontroll over elevene er ikke viktig lenger, fordi studentene gjør det de vil allikevel med egne laptoper. Så vi må komme oss videre og se hva de gjør.

2. Kultur. Tidligere hadde vi begrenset ressurser og det ga mening å ha en lærer til mange elever. Men læring er ikke en begrenset ressurs lenger, men vi har fremdeles masseproduksjonsskoler.

Hva skal skoler være?
- alle er der fordi de vil være der
- alle deler en visjon til å bygge kunnskap
- feil fører til at alle hjelper til
- felles mål men individer kan gjøre en forskjell
- diskusjoner og uenigheter er åpne for alle
- man vurderer bidrag

Wikipedia er et eksempel på et slikt sted. Jimmy Wales sier at vi i skoler designer for worst case scenario- hva skjer hvis studentene gjør fæle ting med softwaren? Og hvordan kan vi kontrollere det? Da bygger vi en kultur av mistillit. Skolen i dag er masseproduksjon basert på dette synet, og hvor i tillegg studenter er motivert av lønn (karakterer, mål og deadlines er alle faktorer som ødelegger for indre motivasjon) og svar finnes i manualer. Et annet syn på skoler er crowd sourced. Ikke nødvendigvis en riktig måte å gjøre det på, men det er i alle fall et annet syn som kan hjelpe oss til å komme vekk fra masseproduksjonsskolen og få oss til et tredje syn. Det er mer et kultursyn som vi kan bruke for å tenke nytt på skole. Henger sammen med 1: 1 læringsomgivelser.

Lærere kommer også til å produsere bedre resultater hvis de blir møtt med tillit og ansvar i skolesystemet. Indre motivasjon fungerer bedre for læringsutbytte også for studenter, men da må de ytre motivasjonsfaktorene ikke ødelegge for de indre. Så vi bør støtte indre motivasjon.

Hva kan vi lære av wikipedia? Hvilke suksessfaktorer kan overføres til skolen? Kan vi ha en gjeng til å se på det og implementere det?

3. Fokus

Det nye www: whatever, whenever whereever
Når alt er tilgjengelig så skiftes fokus og det er to feller vi kan falle i:
- amuse ourselves to death (kids fall into this)
- intriguing ourselves to death (fasineres, tror vi lærer, men bygger ingenting, vi kan falle inn her)

Vi må holde fokus så vi ikke faller i de fellene men heller gjør dette: 
- building knowledge, following our bliss, getting into flow, innovating solutions – achiving in our century --- det er her vi vil være!

For å havne i det 3. så må vi ha fokus, ellers havner studenter i det første og vi i det andre. Hvordan slutte å bare hive oss over det nye og heller ha fokus på å bygge kunnskap og finne løsninger? Hvordan fokusere på å endre læringssystemene istedenfor på verktøyene? Det er på tide å gjøre ting istedenfor å bare lære nye verktøy!! Hurra, hurra, konsolidering, det er der vi bør være i DML-gruppa nå også, tenker jeg. Vi har ikke kommet langt nok pedagogisk ennå.

De faktorene vi allerede vet fra forskning om læring som vi kan bruke til å utvikle skolen:

Indre motivasjon – self determination theory
1. Autonomy
2. competence
3. relatedness

Disposition and enculturation – habits of mind
1. Inclination
2. Sensitivity

Flow theory
1. Joy of learning

'3 strategier (eller egentlig en pyramide med 4 nivåer)'for å implementere forskningen i praksis: 

1. look to learn (multimedia + refleksjonsspørsmål, her er det læreren som bidrar med multimediainnholdet, men elevene som reflekterer)
2. classportals (ta inn ressurser som ligger på nett og elevene lager innhold i tillegg, til sammen er alt om ett tema og gir elevene muligheten til å samle og reflektere, her bidrar studentene mer enn på nivå 1 og produserer innhold i tillegg til å samle innhold)
3. webquest
4. self-designed projects (her ligger Stager og construcitivist consortium)

Når elevene kommer oppover i pyramiden så blir de mer og mer eksperter, de blir mer selvstendige, mer indre motivasjon og lærer ferdigheter som de har bruk for for å bli livslange lærere.

Utfordringen er hva som kommer til å være teknologien om 15 år, og vil vi virkelig støtte elevenes livslange læringspraksiser eller er vi for opptatt med samlebåndet til å virkelig endre det vi holder på med? Vi må endre skolesystemet! Danmark blir dratt fram som et godt eksempel. Danske elever bruker internett på eksamen, også siste året på videregående. Sanne Yde Schmidt sier at lærere stoler på elever ikke jukser på eksamen. Tillit!! Elevene må vente i 1 år for å ta eksamen igjen, hvis de blir tatt i juks.

Hva vil skje? 2 scenarioer
1. Wikicademy – alle bidrar
2. ipademy – noen lager ting og andre bruker det

Skal vi være produsenter eller konsumenter? Er vi skapende eller konsumerende? Fordi dette er basert på et konstruktivistisk læringssyn er vi selvfølgelig skapende;-)

Seek all – the missing piece
Skifte fra ytre planer til at eleven selv velger sin vei gjennom lærestoffet, læreplaner må være kompetansedrevet, og ikke styrt av kalenderen. Vi gjør ikke multiplikasjon i 2 uker, men til man kan det. Men, vi ønsker ikke bare at elevene skal gjøre en innsats, men vi ønsker også at det de gjør er av høy kvalitet. De må forbedre seg selv, og vurderes i forhold til om de har vokst fra seg selv, ikke i forhold til ytre mål.

Egentlig handler ikke dette om teknologi, men heller om endring av skolesystemene våre. Og vi må få elevene til å elske det å lære, og det henger sammen med flyt.

Choice – effort – quality – attitude – love all learning

Ansvar for egen læring – can you manage your own learning? Istedenfor å spørre om de kan punkt 3.14 på læreplanen. Tilbake til roller og identitet, situated learning – elevene skal bli lærende istedenfor å gå gjennom samlebåndet. De skal bli virkelige mennesker. Samlebåndsutdanning gir ikke nok ferdigheter til elevene for å kunne virkelig bidra til den komplekse verden som vi nå har. De trenger ikke en boks med kunnskap, men å bli en type mennesker som kan løse de utfordringene som våre komplekse samfunn krever. Samfunnet er ikke industrialisert lenger, det er mer komplekst. Skolen trenger å endres til å møte de utfordringene istedenfor å være samlebånd. Det vil si at vi må slutte å bruke nye verktøy til å gjøre de tingene vi alltid har gjort, og heller benytte de nye verktøyene til å gjøre andre ting! 

Noelene Wright: e-learning outcomes and pedagogy

Suksessfaktorer

1. Lærernes kunnskap og ferdigheter med elæringsverktøy
TPACK: Technological pedagogical content Mishra 2009 – du må endre pedagogikken for at teknologien skal føre til endringer.

2. Ready access to functioning tools and technical assistance
Tid

3. Hvordan lærerne tenker pedagogisk
Noen av innvendingene fra lærerne (er kjente for oss): elæringsverktøy er bra, men passer ikke for mine fag, å skrive på pc ødelegger for skriveferdigheter, å ha mobiltelefoner i skolen tar elevenes oppmerksomhet bort fra lærerne osv.

Elevene sier at læring skal være morsomt, og de har spurt elevene hva de mener med morsomt. Elevene sier at det handler om læring, ikke underholdning. At de kan samarbeide, løse problemer etc. (vet ikke hva slags erfaringer eller undersøkelser det kommer fra, antageligvis noe kontekst som ble presentert på begynnelsen av sesjonen da jeg ikke var her)

4. De som bruker elæring rapporterer om disse positive resultatene:
- blir mer elevsentrert
- fasiliteterer mer aktiv og interaktiv læring
- lager sterkere forbindelser mellom elevenes erfaringer og kunnskap

Sylvia Martinez (president of Generation yes – fra seminaret med Gary Stager)

The 92 % solution

Why don’t teachers use technology?

Kan vise undersøkelser som viser hva du ønsker å vite. 80 % sier at de ikke føler seg komfortable til å ta i bruk teknologi selv om de har vært på kurs. De sier at de elsker workshop. Vi elsker våre PLN. Men verken workshopen eller PLN’et er i klasserommet når du trenger det.
- hvor lærere lærer er et annet sted enn der de underviser og de må overføre det de har lært til praksisen. Noe som er en utfordring.

Dagens påstand:
Studenter kan være community of practice for lærerne i klasserommet, slik at der hvor lærerne lærer og der hvor lærerne underviser er det samme stedet.

Hvorfor ikke lære studentene til å være teknisk support for lærerne i klasserommet? (i tillegg til fremdeles å ha workshops og PLN). Lærerne må lære samtidig med studentene for at studentene skal kunne lære mer enn det lærerne lærte på lærerhøyskolen.

GenYES – 9th grade science. Lærer elevene å være lærerveileder og lærer dem om hva lærerne gjør, hvordan man planlegger undervisning og vurdering. Hvordan fungerer undervisning. Elevene er DML.

98 % sier at de vil bruke teknologi i klasserommet etter GenYES-prosjektene i motsetning til 20 % etter bare workshop.

Elever/studenter kan:
1. trene og supportere ansatte og lærere
2. gi teknisk support
3. utvikle ressurser og kommunisere for skolen
4. veilede jevnaldrende

En måte å gi studenter/elever autentiske problemer å løse. De trenger selvfølgelig veiledning fra oss DML’ere.

1:1 putting power into students hands.

Elevene går på en ukes bootcamp for å lære om drift av maskiner og svarer på spørsmål etterpå. Når noe skal gjøres så tar elevene ansvar ved å spørre om de kan hjelpe til. De får eierskap til teknologien på skolen.

Catch a teacher day – web 2.0. workshop hvor elevene dro inn lærerne. I etterkant vet de hvem som kan noe om hva og kan tilby seg å sette opp Skype sessions eller annet for disse lærerne i klasserommet.

Media smart day
Elevene har ansvaret for å planlegge dagen, innholdet og ha ansvar for undervisningen. Feks regler for bruk av MySpace, som de måtte lære mer om fordi de måtte ta ansvar for hva som skulle være innholdet. De som var elever på sesjonen mente også at de lærte mer fordi de mente at innholdet betød mer for dem fordi det ble presentert av jevnaldrende. Det legger også grunnlag for en kultur hvor det elever vet tas på alvor.

Prosjekter

Prosjekter er verktøyet for å integrere tech support, professional development og student technology fluency for å få teknologi i større grad inn i klasserommet. Vi trenger å gi elevene rom for å jobbe mer med hver enkelt teknologi for at de skal kunne bli flytende i det de skal bruke.

Vurdering i prosjektarbeid

Ha peer mentors som er eksperter i de ulike teknologiene som de ulike elevene bruker, og ha disse som førstelinje vurdere, som sørger for at ting er riktig brukt, kildehenvisninger er på plass, copyright er på plass osv, istedenfor at læreren må kunne vurdere et bredt spekter av teknologier.

Isn't there a CJ in every school?

Lar elevene få lov å blomstre på de områdene de er gode og har lidenskap for og bruker det til å la dem lære andre.

The bigger picture
Digital Citizenship, å være en del av samfunnet, handler ikke om regler men om: Trust - empowerment - belonging - engagement - responsibility - independence - voice

Adam Elliot - Har laget Max and Mary

Og vunnet Oscar for beste stop motion kortfilm for Harvie Krumpet. Veldig morsomt, men ikke noe å notere fra.

Scott Grant - University students cognitive engagement in Second life

Har hatt 300 studenter fra første og tredje år i SL når de lærer kinesisk språk og kultur og har undersøkt to spørsmål: 

1. What thinking skills and strategies did the students utilisse during the SL lesson?

2. What is the comparison between (bytta sliden med en gang!! dust!!)

N:11 studenter. Tok opptak av hva studentene gjorde i både SL og RL samtidig med screenflow og webcam. Intervjuet studentene. Gikk gjennom opptakene sammen med studentene og fikk dem til å reflektere over elementer i opptakene (valgt av studentene selv) og hva de tenkte på det tidspunktet. Intervjuene med studentene ble også tatt opp og transkribert. De ulike kognitive ferdighetene ble deretter kodet for å se hva slags strategier studentene brukte.

Konklusjonen var at studentene tok i bruk en lang rekke kognitive ferdigheter da de jobba i SL. Det var flere høyere nivå ferdigheter enn lavere nivå ferdigheter som ble tatt i bruk.

Nick Reynolds - Children, computers and composing musics

Så på it, lek og affordance i barns komposisjoner. (doktorgradsarbeid).

12 måneder – 1 sesjon per uke
7 barn, 4 gutter, 3 jenter (10-12 år)
En gang i uka hvor de komponerte musikk
Cakewalk home studio og audacity

Analyse: Prøve å forstå hva som skjer i en kontekst hvor han studerer barns komposisjon og hva de gjør i en kreativ kontekst. Opptak av prosessen, hva som skjedde i rommet, analyserte komposisjonene og hadde også samtaler med ungene om prosessen.

Gibsons affordances: smal forståelse av affordances i denne tradisjonen til grunn for analysen. Samtidig henger persepsjonen av miljøet sammen med persepsjonen av en selv. Så når du ser hva som er affordances i miljøet rundt deg så ser du samtidig et bilde av deg selv.

Symbolene som er brukt i programvarene oppfattes på én måte av elevene. Paint brush som de brukte til å tegne bilder med, og det ble en låt. Blir en annen tilnærming til å lage musikk enn om man hadde undervist i harmonilære og annen teori. Engagement. Empowerment. Audacity spør hva som er bandet, navn på album etc, som gjør at elevene blir engasjert og empowered, spesielt med ambisjoner om å starte eget band. Affordances ved Audacity som bygger oppunder empowerment som musikere.

I prosessen lærte de å ta beslutninger innen komposisjon på egenhånd. Da læreren prøvde å komme med forslag så forkasta de det, fordi de hadde egne beslutninger på gang.

Forkaster novise-ekspert-tankegangen, fordi barn er en egen måte å være og tenke på. Og at man må kunne være noe annet enn novise til voksen eller ekspert.

Kathryn Moyle: Learning with technologies. Australian student views

Undersøkelse gjort på vegne av utdanningsdepartementet-ish i 2008.

Online survey og fokusgrupper. N:1082 og 299. Elever og ferske lærere endel av undersøkelsen. Undersøkelsen er også gjort i Nederland.

Trender:

eldre elever bruker pc, mens yngre elever gør det samme, men bruker heller mobiltelefonen.

En høy andel sier at mesteparten av tiden har de undervisning hvor de sitter og hører på noen undervise/forelese.

Unge elever: Flere bruker pc for å føre inn og gjøre ting pent, enn for å løse problemer, teste ideer, diskutere og lære med andre. Også veldig få som bruker pc til å reflektere, lage konsepter, planlegge læring eller være kreativ. Det vil si at potensiale i teknologien ikke utnyttes.

Bruk av sosiale medier for læring: de unge bruker msn, mens de eldre bruker Facebook.

Har utdanningen gitt nok støtte for å ta i bruk teknologien i klasserommet?

1/3 nei

1/3 noen ganger

1/4 ja

1/10 ikke sikker

Australia har en million datamaskiner i secondary school, og nye lærere som er svært usikre på hvordan de skal bruke det i klasserommet.

Elevene er spurt om hvorvidt de mener at lærerne deres bør forbedre sine tekniske ferdigheter og de fleste sa ja, i høy grad. Elevene sier at de vil at it skal brukes i noen grad eller stor grad og sier at de ikke har fått hjelp av lærerne til å være trygge på nett.

Fokusgruppeintervjuene med nye lærere har en rekke sitater av kommentarer som sier at når de er ute i praksis så får de beskjed om at det ikke er vits å bruke it, at elevene heller bør pugge fra overrheaden. Sitater som viser at nye lærere ikke er trygge nok til å inkludere it i undervisningen. De etterlyser derfor positive og trygge skolemiljøer som kan støtte dem når de skal bruke it i undervisningen. Det er derfor ikke de nye og unge lærerne som skal være forgangspersonene, fordi de etterlyser å begynne å jobbe på skoler som allerede har tatt i bruk it og som har en kultur for å bruke det! Vi må derfor sette inn innsats på skolene som eksisterer og på de lærerne som allerede er der ute og vi må gjøre nye lærerne trygge i løpet av deres lærerutdanning.

http://research.acer.edu.au/aer/10/

http://studentsvoices.org/

http://www.apo.org.au/research/listening-students-and-educators-voices

Jason Zagami: iPrac - twittering to survice practicum

Preservice teachers varer ikke lenge som preservice teachers. Mye stress, og sosiale nettverk letter stressnivået for den enkelte. Prøver å lette stresset i praksisperioden ved å dele det på twitter med medstudenter ved hjelp av iPhone. For at de skal slippe å føle seg alene i praksisperioden, et slags digitalt klasserom med deres medstudenter fra lærerhøyskolen.

De 5 områdene lærerstudentene syns var nyttige å dele:

- activity sharing

- achivement sharing

- attitude sharing

- resource sharing

- event sharing

I tillegg til å lette stresset så lærte de også mer i praksisperioden om hva det vil si å være en lærer, fordi de hadde flere erfaringer å lene seg på enn bare sine egne. De var ikke ute på egenhånd, men hadde medstudenter med seg - digitalt. Refleksjon underveis! (hvordan vedlikeholdes dette blant annet for våre praksisstudenter? De deler på fredager, men har de arenaer for deling underveis også?? ).

Det å dele ressurser underveis gjorde at de kunne benytte hverandres arbeid med å forberede undervisning.

N:25 i study group og N:20 i kontrollgruppa. For noen av studentene var de den eneste preserivce læreren på sin skole. Ingen forskjell mellom de som var alene og de som ikke var det. Det sosiale nettverket letta ikke på stresset, ingen forskjell mellom study group og kontrollgruppa. Men han tror det er fordi de allerede hadde nettverk som de benytta seg av.

Men alle rapporterte om at de syns det var positivt med delte erfaringer, fordi de lærte mer i praksisperioden fordi de kunne lære også av hverandres erfaringer.

Konklusjon: Ikke mindre stress, men mer lærdom og positiv opplevelse av at de gikk gjennom det sammen. Klasseromskontiunitet fra universitetet til praksisperioden.

Christine Jager: Technology transforms teaching and learning?

How can we tell? 

- Komplekst spørsmål fordi teknologi ikke er en enkelt variabel.

- Vanskelig fordi det ikke er mulig å finne en årsak-virkning-effekt, ofte finner vi korrelasjon, men det er ikke kausalitet

Do we need to be able to tell?

Det vi trenger å finne ut av hvorvidt det gjør læreren mer effektiv og øker elevenes læringsutbytte (achievement).

3 eksempler på tradisjonelle måter å finne ut av om det har effekt

- key performance indicators

- standards-based evaluation of performance

- student achievement gains

De ulike tilnærmingene har selvfølgelig sine fordeler, men ulempene er større og er ikke spesielt nyttige, sier foredragsholderen.

Alternativ John Hattie's Visible learning (2009)

• 15 år med forskning
• syntese av 800 metaanalyser av achievement
• Sett på 50000 kvantitative studier
• 200 + millioner elever
• rangerer 138 aspekter av skoling

Technology transforms teaching and learning? 

Use of computers rangerer som nr 70 noe.

Bruk av datamaskiner er mer effektivt når:

- there is a diversity of teaching strategies

- there is a teacher pre-training in the use of computers as a teaching and learning tool

- there are multiple opportunities for learning

- the student, not the teacher, is in "control" of learning

- peer learning is optimised (small groups of students and a computer)

- feedback is optimised

Important factors in effective learning

- feedback

- a student's prior cognitive ability

- the trust built by teachers with their students (tør å innrømme når det er noe de ikke skjønner)

Læreren er viktig for læring, elevene er viktigst men læreren betyr også mye. Andre faktorer som andre elever, skolen, rektoren og hjemme er ikke så viktige.

Five key competencies i New Zealand læreplan

- thinking

- using language, symbols and texts

- managing self

- relating to others

- participating and contributing

Fokuserer mer på hva slags mennesker vi ønsker elevene skal være, enn hva de nødvendigvis skal kunne. Liker!!

ISTE NETS for students (2007).

ISTE NETS for teachers (2008)

Teacher Professional Learning and Development: Best Evidence Synthesis Iteration (BES)

Konklusjon: Technology enables students to learn in ways not previously possible.  

What works best for students is similar to what works best for teachers. Grensene mellom lærer og elev flyter mer og mer ut.

- utfordrende læringsmål

- være klar på når noe er suksess

- være bevisst på læringsstrategier slik at vi utvikler konseptuell forståelse

Geoff Powell - The art of blogging

Barn liker å bli skremt, voksne gjør det ikke. Når man blir voksen så er man derfor mer redd for nye ting. Gode lærere er ikke redde for å gjøre nye ting. For mye skremselspropaganda rundt sosiale medier og informasjon på nett.

Blogg og wikier utvider publikummet. Blogg i visual art program. Bildene ligger på nett.

Eksempel på en blogg. Blogger i 6 år fra year 7 til og med year 12. 

Har navnekonvensjoner for hva bloggen skal hete som gjør det enklere for lærere og elever å finne hverandres blogger. Feks www.skolenavnbrukernavnkurs.blogspot.com

www.uioingercgrfupkurs.blogspot.com

Har nå over 500 jenter med 1000 blogger. Hvordan holder de styr på bloggene? Jo, de har laget en liste med lenker i LMSet (ikke RSS). Engelsklæreren har en egen leseblogg http://sthcleesonreads.blogspot.com/ hvor hun modellerer for jentene hvordan man kan skrive om det man leser.

Elevene oppdaterer bloggen underveis i arbeidsprosessen. Når læreren ikke kommer til timen så sitter de og jobber på egenhånd uten å behøve å settes igang fordi de føler eierskap til det de produserer og har lyst til å jobbe med det.

Sylvia Guidera and Chris Mason: When social networks become learning networks