Mikroskriving i språkfag
Mikroskriving i undervisningssammenheng kan hjelpe studentene med å «få oversikt, konsolidere og huske faglig informasjon» (Dysthe & Hertzberg 2016: 192). Derfor er denne typen skriving nyttig i kurs med relativt lite undervisning, hvilket er vanlig i mange av språkfagene ved UiO. Kurset vi presenterer her, har én dobbelttime forelesning/seminar i uka over ti uker. Dette er sammenliknbart med andre språkfag på 2000- og 4000-nivå. Mye av stoffet blir bare presentert én gang, og studentene er derfor avhengig av å bearbeide det faglige innholdet på egen hånd. Oppgaver som setter studentene i gang med å systematisere informasjonen, er med andre ord hensiktsmessig.
I fremmedspråksundervisninga er det en kompliserende faktor at det ikke er helt innlysende hvilket språk mikroskrivinga skal foregå på. Det er ikke alltid slik at studentgruppa har et felles språk utenom språket det blir undervist i. Hvis studentene skriver på et annet språk enn morsmålet sitt, kan de fort henge seg for mye opp i språklige utfordringer og fokusere mindre på selve oppgaven. Det fører naturlig nok til at skrivinga bærer mer preg av presentasjonsskriving enn tenkeskriving. For å forhindre en slik problemstilling har vi latt studentene skrive på det språket som faller dem inn, gjerne med bruk av kodeveksling (siden terminologien er innarbeida på fremmedspråket). Derfor kan det være vanskelig å bruke muntlig oppsummering etter skriveoppgaven.
Kasusstudien vi har gjennomført på dette 2000-emnet i spansk språk, besto i å gi studentene følgende oppgaver de siste fem minuttene av dobbelttimen:
Ta et ark og skriv ned ...
1) ... det du husker best fra undervisninga i dag.
2) ... hva du mener er det viktigste eller mest sentrale ved det vi har snakka om.
Formålet med oppgaven var å stimulere studentene til selvstendig oppsummering og refleksjon. Dette var tredje forelesning, og ved de to foregående samlingene, hadde studentene fått tilsvarende oppgave (formulert på spansk). Studentene hadde altså allerede begynt å venne seg til å bruke tankeskriving, og gitt uttrykk for at de syntes denne metoden var nyttig. Etter at vi har gått gjennom besvarelsene, har vi gjort oss opp følgende tanker rundt oppgaven:
1) Formuleringa «det du husker best» kan være litt lite hensiktsmessig, idet noen av studentene har hengt seg opp i detaljer rundt situasjonen i stedet for det faglige innholdet, jf. formuleringer som «jeg husker best at vi så på en tegning/figur …». Likevel kan det være et poeng å få fram hva som har gjort mest inntrykk på studentene, for å finne ut hva som fungerer, eller ikke fungerer, i undervisningssammenhengen.
2) Det er ikke nødvendigvis et klart skille mellom svarene på det første og det andre spørsmålet, og med tanke på tida kunne det kanskje hatt mer for seg å finne én spørsmålsformulering.
3) Når det gjelder selve innholdet i forelesningen, trekker de fleste fram at vi sammenlikna dagens tema med det vi hadde tatt opp i forelesningen uka før. En slik sammenlikning av stoff, som også fungerer som repetisjon, vil sannsynligvis være fruktbart også seinere i kurset.
4) Mange av studentene trakk fram at de huska en slide som skilte seg ut fra resten ved at den besto av et bilde av en originaltekst på engelsk. (Resten av slidene er skrevet på spansk.) Det kan tyde på at det er hensiktsmessig å variere utseendet på de ulike slidene i PowerPoint-presentasjonene.
Vi tilhører to ulike språkfag, og det er tydelig at studentene på spansk ikke overraskende har større utfordringer enn studentene på engelsk når det gjelder å motta informasjon på fremmedspråket. Dette krever en noe mer detaljert tilnærming fra lærerens side, da man må bruke mer tid på å kontrollere at studentene faktisk har forstått ordene du har brukt for å formidle det faglige innholdet. Felles for språkfagene er at når studentene kommer forbi den mest grunnleggende grammatikkundervisninga, er det ikke alle som forstår at det kreves en ny tilnærming til stoffet, i og med at de skal både tilegne seg komplisert faglig innhold og forholde seg til et fremmedspråk. Derfor kan nettopp tankeskriving være et nyttig verktøy for studentene ved at oppmerksomheten flyttes mot faglig innhold og bort fra språklig prestasjon.
Siri Fürst Skogmo og Eva Refsdal
Litteratur:
Dysthe, Olga og Frøydis Hertzberg. 2016: «Skrive for å lære. Bruk av mikrooppgaver i undervisningen», i Helge I. Strømsø, Kirsten Hofgaard Lycke og Per Lauvås (red.), Når læring er det viktigste. Undervisning i høyere utdanning (s. 192–209) Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
