Mikroskriving i veiledning for oversiktsartikkel

Fra uv/ped/skrivepedagogikk
Hopp til: navigasjon, søk

Jeg veileder to studenter i arbeidet med obligatorisk oppgave på medisinstudiet. De samarbeider om dette og målet er at oppgaven deres skal bli en fagfellevurdert vitenskapelig oversiktsartikkel om et ganske snevert tema innen faget nevrologi. De har gjort et litteratursøk og funnet et større antall artikler som danner grunnlaget for en systematisk oversikt. Studentene er nå på et punkt i prosessen der de har samlet mye informasjon, organisert denne i en stor tabell og oppsummert de inkluderte artiklene i et resultatavsnitt. Det vesentligste som gjenstår, er å skrive diskusjon og konklusjon. Her er et viktig at de ikke bare gjentar de samme funnene på nytt, men at de tør å komme med egne vurderinger, tolke og ta litt stilling.

Jeg ønsket å prøve mikroskriving som et verktøy for å bevisstgjøre og samkjøre de to studentene i forkant av arbeidet med å skrive den siste delen av artikkelen de jobber med. Når det de skal skrive kalles en "diskusjon", håpet jeg det ville være inspirerende om de faktisk selv også kunne ha en diskusjon der de veiet argumenter og sammenlignet egne argumenter for hvilke konklusjoner de vil trekke om temaet de har jobbet med. Jeg planla derfor en mikroskrivingsøvelse der de skulle skrive fritt, sammenhengende assossiativt i tre minutter om spørsmålet: "Hvilke budskap ønsker vi å formidle til leseren i diskusjonsdelen av artikkelen vår?". Etter skrivingen gikk jeg ut av rommet i 5 minutter mens studentene fikk anledning til å diskutere med hverandre med utgangspunkt i det de hadde skrevet. Tanken med dette var at de ikke skulle føle behov for å prestere overfor meg i denne diskusjonen, eller tenke for mye på om jeg evenetuelt så for meg en "fasit" på spørsmålet. Så gikk jeg inn igjen for å høre hvordan diskusjonen hadde gått, og om de synes det hadde vært en nyttig øvelse.

De to studentene hadde tolket oppgaven litt ulikt. Den ene hadde skrevet svært overordnet og generelt, i retning av budskap som at "dette er et viktig tema" og lignende. Den andre hadde vært langt mer konkret og skrevet om de resultatene de har satt seg inn i gjennom litteratursøket, som hun mente er de viktigste. Dermed ble kanksje ikke oppgaven så stimulerende for diskusjonen dem imellom som jeg hadde håpet. De ble kanskje litt bevissgjort på at både konkrete poenger og mer overordnede perspektiver hører med i diskusjonsavsnittet. Selv lærte jeg særlig at det er viktig å formulere mikroskriveoppgaven på en presis måte. Særlig dersom man legger opp til at studentene skal diskutere seg i mellom med utgangspunkt i hva de har skrevet, er det viktig at oppgaven ikke er tvetydig formulert.

Av Lasse Pihlstrøm, medisin