Mikroskriving norskklasse

Skrive for å lære

Oppgave

Hva : mikroskriving

Hvor: UiO, ISS, NORA0130-kurs (norsk for utlendinger)

Når: 1.9.15

1. Informerte gruppen om hva vi skulle gjøre. Hvordan kan skriving støtte læring? For denne studentgruppen er selve språket både verktøyet og samtidig det de faktisk studerer og lærer. Egen skriftlig produksjon (stil) utgjør 40% av deres skriftlige eksamen.

2. Introduserte øvelsesoppgave: Typisk norsk.

Presiserte at dette ikke skulle vises til noen andre, med mindre de selv ønsket det, og at de nå skulle øve på å la pennen gå usensurert over papiret. Jeg ga dem 7 minutter på oppgaven, da det tar lengre tid å uttrykke seg på et fremmedspråk.

3. I etterkant av oppvarmingsoppgaven diskuterte vi temaet typisk norsk og studentene delte erfaringer om hvordan de opplevde å gjøre denne type skriveøvelse.

4. I forkant av introduksjon av tema for den første, reelle oppgaven, fikk studentene vite at de nå skulle produsere en tekst som skulle deles med de andre etterpå. Oppgaven lød: hva er kultur? De fikk 10 minutter til disposisjon. De fikk beskjed da det var gått 8 minutter, slik at de kunne avslutte tankerekken de var inne i.

5. Studentene ble delt inn i grupper på 3, og fikk i oppgave å lese tekstene sine høyt for hverandre og deretter sammen lage en felles definisjon av kultur. Definisjonen skulle bestå av to-tre setninger. De fikk 15-20 minutter på denne delen av oppgaven.

6. Gruppene leste opp sine definisjoner etter tur, og etterpå hadde hele klassen en diskusjon rundt disse. I denne prosessen skrev jeg opp mange nye, relevante ord og uttrykk på tavlen.

Erfaringer: Gjennomføringen av mikroskrivingen gikk veldig bra, og jeg vil si forsøket var vellykket. Studentene skjønte intuitivt verdien av skriveøvelsen, da det gjerne er skrivetrening de prioriterer minst (men kanskje trenger mest). Det å skrive en definisjon var en god måte å demonstrere at vi her skriver utfra et objektivt, og ikke subjektivt, ståsted. Dette er meget relevant å sette fokus på med tanke på den akademiske semesteroppgaven de skal skrive i løpet av høsten, der mange studenter har en altfor høy subjektiv stemme i det de leverer.

Andre reaksjoner og tilbakemeldinger: Et par av de sterke studentene uttrykte at de synes å skrive om kultur hørtes kjedelig ut, men da oppgaven var utført, var de veldig positive til det og overrasket over hvor mye de fikk ut av skrivingen.

Egne merknader til neste gang: Jeg vil presisere tydeligere at vi må legge bort den indre kritikeren eller sensoren når vi arbeider med slike skriveoppgaver. Graden av prestasjonsangst og selvsensur er også til dels kulturavhengig, og vi har mange kulturer representert i våre grupper. Jeg la merke til at enkelte stoppet opp og fikk skrivesperre, antakelig pga dette.

Cathrine Rysst

Høst 2015