Mikroskriving som oppvarming til diskusjon
Jeg har prøvd ut en mikroskriveoppgave i tre ulike seminargrupper, på to ulike fag som jeg underviser i denne høsten. To av seminargruppene er små (10-12 studenter). Her kjenner studentene hverandre godt fra før. Den siste gruppen er stor (22 studenter). I denne gruppen er de fleste utenlandske studenter som er på utveksling til Norge. Jeg brukte mikroskriveoppgave på introduksjonsseminaret i alle tre tilfellene.
Først snakket vi om ulike måter å skrive på. Jeg introduserte dem for begrepene tenkeskriving og presentasjonsskriving. Oppgavene var av typen “skriv alt du vet om tog/kongefamilien/Norge i tre minutter.” Jeg ba dem deretter om å lese høyt for hverandre. Dette vakte mest latter. Etter at de hadde gjort dette, sa jeg at jeg ikke kommer til å be dem om å gjøre akkurat dét så ofte, men at vi kunne se på denne øvelsen som en måte å skape et diskusjonsklima i gruppen hvor vi har lav terskel for å dele tanker og spørsmål med hverandre. Jeg ba dem deretter om å begynne å skrive igjen, denne gangen om et faglig relevant tema, som var noe de hadde hatt om på forelesning tidligere i uka. Oppgaven fulgte samme struktur: “skriv alt du vet om…,” men denne gangen med temaet utviklingsteorier / utvikling. Etter at de tre minuttene var gått, ba jeg dem om å formidle de tre viktigste punktene av det de hadde skrevet til den de satt ved siden av (prioritere kunnskapen). Deretter ba jeg dem om å ta utgangspunkt i punktene sine og sammen identifisere 2 spørsmål som de ønsket å lære mer om i løpet av semesteret. Det ble fine spørsmål utav dette, som jeg har notert og som vi kan gå tilbake til på det siste seminaret for å sjekke at vi faktisk har lært noe me rom disse temaene i løpet av de ukene vi jobber sammen. I det videre arbeidet vil jeg fortsette å bruke mikroskriveoppgaver, kanskje særlig for å mobilisere det de kan fra forelesninger og lesing før vi går i gang med andre diskusjonsoppgaver i seminarene.
Oppgavene ble testet ut på utviklingsstudier og på samfunnsgeografi, på bachelorgradsnivå. Skrevet av Hege Sørreime, stipendiat i samfunngeografi.
