Samtale med masterstudent om å skrive masteroppgave

Fra uv/ped/skrivepedagogikk
Hopp til: navigasjon, søk

Samtale med masterstudent om å skrive masteroppgave

Av Tone Linn Wærstad, postdoktor ved Institutt for privatret, UiO

Innledning

Ettersom jeg var ferdig med dette semesterets undervisning da «Skriv for å lære»-kurset startet, valgte jeg å ha en samtale med en student jeg veileder om skriveprosessen hun er i. Studenten skriver 30 studiepoengs oppgave på master i rettsvitenskap, som er det siste semesteret på dette femårige mastergradsløpet. Det ble en fri samtale der vi begge deltok med synspunkter og reflekterte over arbeidet både hun og jeg har gjort dette semesteret med hennes forskningsprosjekt. Her vil jeg referere ett tema som jeg synes var av interesse:

Bruk av spørsmål/åpne bemerkninger i de løpende kommentarene til oppgaveutkast

Studenten opplevde at min bruk av spørsmål gjorde at hun hadde kommet videre i skriveprosessen. Dette satte i gang en refleksjonsprosess som ledet oppgaven i nye retninger, uten at studenten måtte ta hensyn til min mening om svaret. I samme retning trakk også min bruk av åpne og lite bastante kommentarer til utkast hun hadde levert. Hun satte pris på at det ga stort rom for refleksjon og at hun kunne gjøre opp sin egen mening, men at hun likevel fikk noe fra meg som brakte henne videre. Jeg kan ha en mening om hvilken retning spørsmålet må ta, men i stedet for å påpek dette direkte, vil heller studenten kunne finne veien selv og dessuten ofte oppdage nye og interessante vinklinger som jeg ikke hadde tenkt på da jeg skrev mitt spørsmål/kommentar.

Min tanke med slike åpne og forsiktige tilbakemeldinger er dessuten del av et pedagogisk opplegg for å få studenten til å føle seg trygg på at hun kan levere all slags tekst til meg uten å møte fordømmelse. Min tanke er at all skriving bringer studenten videre i prosjektet sitt. Ved få på plass et slikt tillitsforhold kommer studenten i gang med skriveprosessen og ved å skrive skrider arbeidet med forskningen frem som en nødvendig følge.

Med bakgrunn i dette kunne jeg godt tenke meg å diskutere følgende spørsmål når vi møtes igjen på 2. samling: Hvordan kan veileders tilbakemeldinger – også andre enn de skriflige, løpende kommentarene som jeg har skrevet om i dette korte notatet – bidra til at studenten får tekst ned på papiret?