Refleksjon

Fra hf/ifikk/kun1000
Hopp til: navigasjon, søk

Beskrivelse

Jon Gundersen, Refleksjon / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann ©

Rett utenfor det store auditoriet ved vestibylen i Rikshospitalets glassgate mot sør finner vi verket Refleksjon (1998) som er laget av den norske skulptøren og billedkunstneren Jon Gundersen (1942-). Verket er ett av 44 oppdrag som ble gitt direkte til kunstnere i forbindelse med utsmykningen av det nye Rikshospitalet i perioden 1996-1998, og er del av et helhetlig utsmykningskonsept.

Verket Refleksjon er en installasjon bestående av 188 speil montert direkte på en konveks veggflate, og måler 210x720 cm. På motstående vegg er det malt fire fargefelter som til sammen måler 150x450 cm og som reflekteres i speilene. Verket utgjør altså en integrert del av rommet det befinner seg i.
Jon Gundersen, Refleksjon / BONO 2010 Foto: B. Stolpmann ©


Rent praktisk har Refleksjon til oppgave å lede de forbipasserendes blikk mot det store auditoriet ved hovedvestibylen.[1] Dette oppnås både ved at det rektangulære speilfeltets graderte nederkant følger det svakt skrånende rommet, gjennom det dekorative farge- og lysspillet i speilflatene, som gir verket dynamikk og bevegelse, samt gjennom det store runde hullet i veggen foran installasjonen som både fungerer som et kikkehull og gir gjennomstrømning av naturlig lys. Samtidig utgjør den sirkelformede åpningen i arkitekturen og speilene en gjentakelse av like formelementer. Verket appellerer først og fremst til synssansen, og refleksjonene forandrer seg hele tiden ettersom en beveger seg foran verket.

Verket kan plasseres i stilperioden Postmodernisme. Denne perioden forsøker å vise at det er flere måter å se kunst på, og at kunst kan ses på som et prisme. Kunst er dermed noe som blir dannet, dynamisk og foranderlig, på samme måte som dette verket hele tiden forandrer seg. At temaet er så tilgjengelig kan ses i sammenheng med synet på postmodernisme som i mange tilfeller forsøker å skape folkelig, tilgjengelig, lokal og midlertidig kunst.[2]


Refleksjon kan ses på som skulptur, men da i et postmodernistisk perspektiv. Verket er ikke tradisjonelt bygget i stein eller tre, men er oppført i et offentlig bygg, kanskje temporært, forandrer seg om man endrer betraktningsvinkel. Rosalind Krauss var på 1970-tallet en av forkjemperne for å innlemme denne typen installasjoner i skulpturbegrepet.[3]


Verkets plassering i et avgrenset rom gjør også at det kan fungere som et sted å trekke seg tilbake i ro og fred til, ja, nettopp refleksjon. Følelsen av ro understrekes i valget av varme, avdempede farger som står i kvantitativt forhold til hverandre, slik at ingen av fargene stikker seg ut. I tråd med Rikshospitalets mål om et helhetlig fargeuttrykk er det Goethes fargelære som er tatt i bruk, og som går ut på at farger påvirker menneskesinnet ved at én farge kan virke beroligende, en annen forstyrrende og en tredje oppkvikkende.[4] I «Kunsthospitalet» står det at det i undervisnings- og forskningsrom er blitt lagt vekt på intellektuelt stimulerende signalfarger, og kontraster som rødt og grønt i sammen.[5] Siden Refleksjon ligger utenfor et auditoriet, er det godt mulig at fargevalget her er tenkt å reflektere dette, selv om fargene er nedtonede.



Kontekst og analyse 

Refleksjon er et verk lagd på oppdrag, og inngår i en kunstsamling bygget opp etter en helhetlig tanke om hva Kunst ved Rikshospitalet bør være.

Verket framtoner først og fremst som harmonisk, men også i stor grad dynamisk. De runde speilplatene er i form helt identiske og mønsteret de er plassert i er forutsigbart og uorganisk. Likevel blir speilene ulike i kraft av hva de reflekterer, også avhengig av hvordan betrakteren står i rommet. Komposisjonen framstår som åpen og systematisk. Om kunstneren hadde valgt ulike former eller plassert speilene tilsynelatende tilfeldig i forhold til hverandre kan man anta at verket hadde framstått mer opprørsk, organisk eller uoversiktlig.

Gundersen er i sine arbeider kjent for å skape humoristiske, overraskende og underfundige sammenstillinger av hverdagslige gjenstander. Titlene er ofte tillagt en spesiell rolle, og gjennom bruk av blant annet ordspill og ordtak kan de fungere som utgangspunkt for assosiasjonsrekker.[6] Tittelen Refleksjon kan dermed tolkes både direkte, som speilenes tilbakekasting av lys og farger, eller tillegges en dypere mening, gjennom verkets rolle som utgangspunkt for betraktning, ettertanke og overveielse. Speilene tillegger dermed betrakteren en aktiv rolle gjennom en invitasjon til å tilføre verket egne erfaringer og forestillinger. Kanskje handler Refleksjon nettopp om mennesket som en kompleks og mangefasettert skapning, farget av individuelle opplevelser og erfaringer, og kan dermed gjenspeile sykehuset som et sted hvor mennesker i ulike livssituasjoner til enhver tid befinner seg. Tittelen kan også refere til Rikshospitalet som vitenskapelig institusjon, ettersom ordet "refleksjon" også kan relatere til begreper som ettertanke, betraktning, selvbevissthet, tilbakeblikk. Med andre ord begreper som hører vitenskapen til. 

Verket bidrar dermed til å ivareta Rikshospitalets grunnleggende mål om å skape et humanistisk sykehus der mennesket står i sentrum, og hvor kunsten, i samspill med den arkitektoniske utformingen, skal være med på å skape helhet, samt bidra til en positiv, trygg, stimulerende og helsefremmende opplevelse for alle som bruker sykehuset.[7] Et sykehus ”skapt av mennesker – for mennesker”.[8]

Referanser

  1. Atle Røvig, Toril Maria Smit og Svein H. Bergersen, Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet, (Oslo: Forlaget Geelmuyden. Kiese/ Utsmykkingsfondet for offentlige bygg, 2009), 9
  2. Stephen Little, -ismer : kunstens stilarter.(Oslo: Orion, 2005), 131
  3. Ustvedt, Ny norsk kunst: etter 1990, 144
  4. Elisabeth Kirkeng Andersen, Kunsthispitalet, Åpent Rom, nr.2, 2009, http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf
  5. Andersen, Elisabeth K., "Kunsthospitalet" i Åpent rom nr. 2 2009, s. 16.
  6. Janeke Meyer Utne, Ting forteller, (Oslo: Lillehammer Kunstmuseum, 2010), 8-9
  7. Røvig, Smit og Bergersen, Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet, 114
  8. Andersen, Kunsthospitalet, Åpent Rom, 14


Bibliografi

Andersen, Elisabeth Kirkeng. "Kunsthospitalet". Åpent Rom, nr. 2, 2009. http://www.statsbygg.no/FilSystem/files/aapentrom/aapent_rom_2009_2.pdf

Bergersen, Svein H. et al. (red.). Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Geelmuyden. Kiese, 2000.

Berulfsen, Bjarne. Gyldendals fremmedordbok. 12. Utg. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1971.

Little, Stephen. -ismer : kunstens stilarter. Oslo: Orion, 2005

Ustvedt, Øystein. Ny norsk kunst : etter 1990. Bergen: Fagbokforlaget, 2011.

Utne, Janeke Meyer. Ting forteller. Oslo: Lillehammer Kunstmuseum, 2009.


Eksterne lenker

 bomuldsfabriken.no/utstillinger_more.php