Forskjell mellom versjoner av «Gustav Wentzel»
(→Les mer om Gustav Wentzels verk) |
|||
| (32 mellomliggende revisjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
| − | + | Nils Gustav Wentzel (1859-1927), ble født i Kristiania inn i en håndverkerslekt, og vokste opp i hovedstaden. | |
| + | <div><div> | ||
| + | Wentzel-familien var ikke norsk opprinnelig. Gustav Wentzels oldefar kom til Norge i 1748 fra Böhmen. Han var glassblåser. Gustav Wentzels bestefar, Franz Wentzels eldste sønn, var også håndverker. Faren, Jørgen Anton Wentzel var salmakermester. Gustav Wentzel hadde svennebrev som murer.<ref>Wentzel, ''Gustav Wentzel'', 16-18.</ref> Kunstneren kjente derfor godt til levekårene for håndverkere. | ||
| + | <br/></div><div><br/> | ||
| + | == Utdanning og påvirkning == | ||
| − | + | Familien ville at Wentzel skulle bli arkitekt. Som en forberedelse til det begynte han i murerlære etter konfirmasjonen i 1875. Han arbeidet om dagen, og om kveldene tok han tegnekurs. Han ville egentlig heller bli kunstner. Etter å ha tatt svennebrev som murer, ble han elev ved Knud Bergsliens malerskole, hvor han gikk fra 1879 til 1881. | |
| − | Wentzel var | + | Wentzel fikk sin vesentlige utdanning i Norge, og var en av de radikale kuntnerene som satte sitt preg på kunstlivet i Kristiania. Han var en av Norges mest rendyrkede realister. Wentzel malte med nesten fotografisk gjengivelse av detaljrike motiv. Han tilhørte bohemen og ble beskrevet som en av de fanatiske naturalister og realister. |
| − | | + | Realismen som kunstbevegelse ble introdusert på slutten av 1840-tallet av den franske maleren Gustave Courbet.<ref>Chu. Nineteenth-Century European Art (256)</ref> Realismen kom sent til Norge og ble først sett i landskapsmalerier. Det var på 1870-tallet at de norske kunstnerene orienterte seg innenfor retningen. I 1870 og 1880-årene foregikk en stor debatt i det norske kunstlivet. Kunstnerene kjempet for sine ideer, og så på sine jordnære og konkrete krav som en revolusjon av norsk kunstliv.<ref>Ydstie, Ingebjørg, Kunstdebatt og kunstkrtikk i 1880-årene (27)</ref> |
| − | + | Tidemand var den kunstneren som fremfor noen innviet Wentzels kunstnerbane. Forskjellen mellom mester og elev er først og fremst at Tidemand i sine skisser og studier fører en langt bredere og friere pensel enn Wentzel gjorde. Konkylien i Wentzels første stilleben ''På kommoden'' fra 1879 er penslet ut på en måte som kan minne om den gamle blomster- og budoarmaler Frants Bøe. Også i snekkersvennen fra 1881 er det i den tette, litt kornete overflaten en smak av München-asfalt, en kjølig, lysfattig heltone, som helt hører til foregående decennium, med det varme ildskjæret fra ovnen som eneste koloristiske spenning.<ref>Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel (5-7)</ref> | |
| − | + | I 1882 og 1884 dro Wentzel på studiebesøk til Paris. I 1883 fikk han veiledning av Frits Thaulow på Friluftsakademiet på Modum. Gjennom studiebesøkene og veiledningene fikk han øynene opp for fargen og lyset. | |
| − | + | I Paris ble de norske kunstnerene stilt overfor de nye problemene som impresjonistene hadde plassert i sentrum: Helhet i stedet for detaljer, atmosfære i stedet for stoffskildring, stemning i stedet for nøktern iakttakelse. Det sentrale spørsmålet var fargens relativitet; belysningsfarge i stedet for lokalfarge, koloristiske kontrastvirkninger og reflekser i stedet for valører. Dette skapte en ny virkelighetsopplevelse, med en grov og utillatelig forenkling, særlig grov når det gjelder et bilde som ''Frokost I.'' | |
| − | + | Denne nye virkelighetsopplevelsen ble en skanse som Wentzel ikke alltid kunne holde, men stadig måtte erobre på nytt. For han var et bilde ikke bare en malerisk oppgave, det var i like høy grad en registrering av et stykke virkelighet, en mest mulig tro gjengivelse av et miljø han var opptatt av.<ref>Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel</ref> | |
| − | + | Ikke alle i hans samtid kunne godta Wentzels kunst som maleriets siste og avgjørende ord. De konservative følte seg frastøtt av "det fjerdestands-duftende" ved hans motiver, og for kameraten Edvard Munch fremsto Wentzels nøkterne naturalisme som innbegrepet av alt det han selv foraktet og søkte vekk fra i maleriet.<ref>Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel</ref> | |
| − | + | == Liv og karriere == | |
| − | + | Wentzel tiltrakk seg oppmerksomhet som kunstner i 1879 med et stilleben ''På kommoden''. Det var spesielt en konkylie midt i bildet som var malt meget naturtro, og vakte oppsikt hos naturalismens forkjempere Chr. Krohg og Frits Thaulow. | |
| − | + | I 1881 sendte Wentzel inn ''Snekkersvennen'' til Christiania Kunstforening. Bildet ble refusert. Det kunne han ikk godta. Han hadde atelier i samme bygning som Chr. Krohg og Frits Thaulow og viste dem bildet. De støttet hans protester og bildet ble etter hvert en medvirkende årsak til den første kunstneraksjonen mot foreningens innkjøpspolitikk.<ref>Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel (17, 25-26)</ref> | |
| − | + | Gustav Wentzel ble berømt med snekkersvennen. | |
| − | | + | Han dro på flere studieturer i Norge, og han, som var født og oppvokst i Kristiania, ble en av våre mest troverdige skildrere av landsens mennesker. I solide og gjennomarbeidede bilder som ''Verdens Gang'', ''Veversken'', ''Dans i Setesdal'', ''Dugurd'' og ''Utvandrere ''førte han videe linjen fra Adolph Tidemand, som betydde mye for han, da han slo inn på kunstnerbanen. |
| − | + | Til tross for virkelighetsforankringen var han følsom for skiftningene i tidens åndelige klima. Hans "nyromantiske" forsøk omkring 1890 er et helt prøvekart på tidens forsøk på å komme bort fra hverdagsrealismen. I snømaleriet fant han igjen for en tid fotfeste i virkelighetsstudiet, men den gamle intimiteten og fordypelsen ble etter hvert borte, og sansen for effekt, rutine og motivglede gir bare dårlig erstatning. | |
| − | |||
| − | + | Den Wentzel som vil leve, er den unge 1880-talls naturalisten, som så uredd gikk løs på hverdagen og lokket ny skjønnhet ut av den. Han som viste at også en gråkald vintermorgen i Pilestredet kan ha sin poesi.<ref>Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel (5-7)</ref> | |
| − | + | 1880-årene var Wentzels sterke periode. Han forsøker seg som stemningsmaler utover 1890-årene, men med lite hell, landskapene ble etter hvert rene rutinemalerier. Wentzel foretok flere studiereiser rundt om i Norge, og i hans jordnære folkelivsskildringer kommer sansen for personkarakteristikk og miljøbeskrivelser til sin rett.<ref>Norges kunsthistorie (206 - 207)</ref> | |
| − | + | Wentzels senere, mindre betydelige kunstneriske innsats må ikke få overskygge det faktum at av ale lde unge som fikk sin start omkring 1880, var det han som nest etter Edvard Munch viste den klareste og mest markerte profilen.<ref>Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel (5-7)</ref> | |
| − | + | == Les mer om Gustav Wentzels verk == | |
| + | <gallery> | ||
| + | Fil:Et snekkerverksted NMK.2004.0340.jpg|[[Et snekkerverksted]] | ||
| + | Fil:Wentzeldans.jpg|[[Dans i Setesdal]] | ||
| + | Fil:Wentzelmorgestemning.jpg|[[Morgenstemning]] | ||
| + | Fil:Wentzelfrokost.jpg|[[Frokost]] | ||
| + | </gallery> | ||
| − | + | == Bibliografi == | |
| − | + | Berg, Knut. ''Norges Kunsthistorie. Bind 5'', Nasjona vekst, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A7S, 1981. | |
| − | + | Chu, Petra ten-Doesschate. "The Revolution of 1848 and the Emergence of Realism in France". ''I Nineteenth-Century European Art'', 3rd ed. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2012. | |
| − | |||
| − | |||
| − | + | Wentzel, Kitty. ''Gustav Wentzel''. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1956. | |
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | |||
| − | + | Ydstie, Ingebjørg. ''Kunstdebatt og kunstkritikk i 1880-årne. Konfrontasjon: Striden om kunstforeninen 1875 - 1885''. Oslo: Kunstforening, 1986. | |
| − | |||
| − | |||
| − | + | === Referanser === | |
| + | |||
| + | <references /> | ||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | |||
| + | </div></div><br/> | ||
| + | [[Category:Nasjonalmuseet]]<br/>[[Category:Kunstnere]] | ||
Nåværende revisjon fra 13. sep. 2023 kl. 16:08
Nils Gustav Wentzel (1859-1927), ble født i Kristiania inn i en håndverkerslekt, og vokste opp i hovedstaden.
Wentzel-familien var ikke norsk opprinnelig. Gustav Wentzels oldefar kom til Norge i 1748 fra Böhmen. Han var glassblåser. Gustav Wentzels bestefar, Franz Wentzels eldste sønn, var også håndverker. Faren, Jørgen Anton Wentzel var salmakermester. Gustav Wentzel hadde svennebrev som murer.[1] Kunstneren kjente derfor godt til levekårene for håndverkere.
Innhold
Utdanning og påvirkning
Familien ville at Wentzel skulle bli arkitekt. Som en forberedelse til det begynte han i murerlære etter konfirmasjonen i 1875. Han arbeidet om dagen, og om kveldene tok han tegnekurs. Han ville egentlig heller bli kunstner. Etter å ha tatt svennebrev som murer, ble han elev ved Knud Bergsliens malerskole, hvor han gikk fra 1879 til 1881.
Wentzel fikk sin vesentlige utdanning i Norge, og var en av de radikale kuntnerene som satte sitt preg på kunstlivet i Kristiania. Han var en av Norges mest rendyrkede realister. Wentzel malte med nesten fotografisk gjengivelse av detaljrike motiv. Han tilhørte bohemen og ble beskrevet som en av de fanatiske naturalister og realister.
Realismen som kunstbevegelse ble introdusert på slutten av 1840-tallet av den franske maleren Gustave Courbet.[2] Realismen kom sent til Norge og ble først sett i landskapsmalerier. Det var på 1870-tallet at de norske kunstnerene orienterte seg innenfor retningen. I 1870 og 1880-årene foregikk en stor debatt i det norske kunstlivet. Kunstnerene kjempet for sine ideer, og så på sine jordnære og konkrete krav som en revolusjon av norsk kunstliv.[3]
Tidemand var den kunstneren som fremfor noen innviet Wentzels kunstnerbane. Forskjellen mellom mester og elev er først og fremst at Tidemand i sine skisser og studier fører en langt bredere og friere pensel enn Wentzel gjorde. Konkylien i Wentzels første stilleben På kommoden fra 1879 er penslet ut på en måte som kan minne om den gamle blomster- og budoarmaler Frants Bøe. Også i snekkersvennen fra 1881 er det i den tette, litt kornete overflaten en smak av München-asfalt, en kjølig, lysfattig heltone, som helt hører til foregående decennium, med det varme ildskjæret fra ovnen som eneste koloristiske spenning.[4]
I 1882 og 1884 dro Wentzel på studiebesøk til Paris. I 1883 fikk han veiledning av Frits Thaulow på Friluftsakademiet på Modum. Gjennom studiebesøkene og veiledningene fikk han øynene opp for fargen og lyset.
I Paris ble de norske kunstnerene stilt overfor de nye problemene som impresjonistene hadde plassert i sentrum: Helhet i stedet for detaljer, atmosfære i stedet for stoffskildring, stemning i stedet for nøktern iakttakelse. Det sentrale spørsmålet var fargens relativitet; belysningsfarge i stedet for lokalfarge, koloristiske kontrastvirkninger og reflekser i stedet for valører. Dette skapte en ny virkelighetsopplevelse, med en grov og utillatelig forenkling, særlig grov når det gjelder et bilde som Frokost I.
Denne nye virkelighetsopplevelsen ble en skanse som Wentzel ikke alltid kunne holde, men stadig måtte erobre på nytt. For han var et bilde ikke bare en malerisk oppgave, det var i like høy grad en registrering av et stykke virkelighet, en mest mulig tro gjengivelse av et miljø han var opptatt av.[5]
Ikke alle i hans samtid kunne godta Wentzels kunst som maleriets siste og avgjørende ord. De konservative følte seg frastøtt av "det fjerdestands-duftende" ved hans motiver, og for kameraten Edvard Munch fremsto Wentzels nøkterne naturalisme som innbegrepet av alt det han selv foraktet og søkte vekk fra i maleriet.[6]
Liv og karriere
Wentzel tiltrakk seg oppmerksomhet som kunstner i 1879 med et stilleben På kommoden. Det var spesielt en konkylie midt i bildet som var malt meget naturtro, og vakte oppsikt hos naturalismens forkjempere Chr. Krohg og Frits Thaulow.
I 1881 sendte Wentzel inn Snekkersvennen til Christiania Kunstforening. Bildet ble refusert. Det kunne han ikk godta. Han hadde atelier i samme bygning som Chr. Krohg og Frits Thaulow og viste dem bildet. De støttet hans protester og bildet ble etter hvert en medvirkende årsak til den første kunstneraksjonen mot foreningens innkjøpspolitikk.[7]
Gustav Wentzel ble berømt med snekkersvennen.
Han dro på flere studieturer i Norge, og han, som var født og oppvokst i Kristiania, ble en av våre mest troverdige skildrere av landsens mennesker. I solide og gjennomarbeidede bilder som Verdens Gang, Veversken, Dans i Setesdal, Dugurd og Utvandrere førte han videe linjen fra Adolph Tidemand, som betydde mye for han, da han slo inn på kunstnerbanen.
Til tross for virkelighetsforankringen var han følsom for skiftningene i tidens åndelige klima. Hans "nyromantiske" forsøk omkring 1890 er et helt prøvekart på tidens forsøk på å komme bort fra hverdagsrealismen. I snømaleriet fant han igjen for en tid fotfeste i virkelighetsstudiet, men den gamle intimiteten og fordypelsen ble etter hvert borte, og sansen for effekt, rutine og motivglede gir bare dårlig erstatning.
Den Wentzel som vil leve, er den unge 1880-talls naturalisten, som så uredd gikk løs på hverdagen og lokket ny skjønnhet ut av den. Han som viste at også en gråkald vintermorgen i Pilestredet kan ha sin poesi.[8]
1880-årene var Wentzels sterke periode. Han forsøker seg som stemningsmaler utover 1890-årene, men med lite hell, landskapene ble etter hvert rene rutinemalerier. Wentzel foretok flere studiereiser rundt om i Norge, og i hans jordnære folkelivsskildringer kommer sansen for personkarakteristikk og miljøbeskrivelser til sin rett.[9]
Wentzels senere, mindre betydelige kunstneriske innsats må ikke få overskygge det faktum at av ale lde unge som fikk sin start omkring 1880, var det han som nest etter Edvard Munch viste den klareste og mest markerte profilen.[10]
Les mer om Gustav Wentzels verk
Bibliografi
Berg, Knut. Norges Kunsthistorie. Bind 5, Nasjona vekst, Oslo: Gyldendal Norsk Forlag A7S, 1981.
Chu, Petra ten-Doesschate. "The Revolution of 1848 and the Emergence of Realism in France". I Nineteenth-Century European Art, 3rd ed. Upper Saddle River: Prentice Hall, 2012.
Wentzel, Kitty. Gustav Wentzel. Oslo: Gyldendal norsk forlag, 1956.
Ydstie, Ingebjørg. Kunstdebatt og kunstkritikk i 1880-årne. Konfrontasjon: Striden om kunstforeninen 1875 - 1885. Oslo: Kunstforening, 1986.
Referanser
- ↑ Wentzel, Gustav Wentzel, 16-18.
- ↑ Chu. Nineteenth-Century European Art (256)
- ↑ Ydstie, Ingebjørg, Kunstdebatt og kunstkrtikk i 1880-årene (27)
- ↑ Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel (5-7)
- ↑ Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel
- ↑ Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel
- ↑ Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel (17, 25-26)
- ↑ Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel (5-7)
- ↑ Norges kunsthistorie (206 - 207)
- ↑ Wentzel, Kitty, Gustav Wentzel (5-7)
