Forskjell mellom versjoner av «Jørgen Sørensen»
(→Biografi) |
(→Biografi) |
||
| Linje 9: | Linje 9: | ||
Sørensen fikk instruksjon fra Christian Krohg 1882–83 og tok del i Frits Thaulows "friluftsakademi" 1883–84 på Modum. Det var tre høstmalerier fra Modum han debuterte med på høstutstillingen 1883; én av disse, ''Fra Modum'', endte senere opp på Nasjonalgalleriet. Han deltok i høstutstillingen alle år frem til 1895, iblant med så mange som 9 malerier. (Denne delen av hans opplæring er merkbart lik [[Edvard Munch|Munch]] sin: Munch lærte også under Krohg i 1882, tok også del i Thaulows "friluftsakademi" 1883, og debuterte også på høstutstillingen 1883. Dette har sannsynligvis opphav i at de var jevnaldrende og gikk i samme kretser.) | Sørensen fikk instruksjon fra Christian Krohg 1882–83 og tok del i Frits Thaulows "friluftsakademi" 1883–84 på Modum. Det var tre høstmalerier fra Modum han debuterte med på høstutstillingen 1883; én av disse, ''Fra Modum'', endte senere opp på Nasjonalgalleriet. Han deltok i høstutstillingen alle år frem til 1895, iblant med så mange som 9 malerier. (Denne delen av hans opplæring er merkbart lik [[Edvard Munch|Munch]] sin: Munch lærte også under Krohg i 1882, tok også del i Thaulows "friluftsakademi" 1883, og debuterte også på høstutstillingen 1883. Dette har sannsynligvis opphav i at de var jevnaldrende og gikk i samme kretser.) | ||
| − | I 1884 vant han med et Modums-bilde stipend for dannelsesreise til Paris; han kom tilbake til Norge i 1886. Han var godt involvert i Krohgs kunstnerkrets, og skal ha vært god venn med [[Gustav Wentzel]], Halfdan Strøm, og August Eiebakke; ikke for å nevne hans firmenning, [[Edvard Munch|Munch]]. Vi ser en 24-årig Sørensen blant hans kolleger i Krohgs maleri ''Et hjørne i mit atelier:'' han sitter innerst til venstre, omringet av Kalle Løchen, skuespillerinnen, og Oda Lasson (senere Krohg). Han reiste igjen til Paris vinteren 1889–90, og lærte under salongrealistene Léon Bonnat og Fernand Cormon. Hans malestil endret deretter merkbart mot impresjonismen, med sterkere fargespill og varmere palett. | + | I 1884 vant han med et Modums-bilde stipend for dannelsesreise til Paris; han kom tilbake til Norge i 1886. Han var godt involvert i Krohgs kunstnerkrets, og skal ha vært god venn med [[Gustav Wentzel]], Halfdan Strøm, og August Eiebakke; ikke for å nevne hans firmenning, [[Edvard Munch|Munch]]. Vi ser en 24-årig Sørensen blant hans kolleger i Krohgs 1885-maleri ''Et hjørne i mit atelier:'' han sitter innerst til venstre, omringet av Kalle Løchen, skuespillerinnen, og [[Oda Krohg|Oda Lasson]] (senere Krohg). Han reiste igjen til Paris vinteren 1889–90, og lærte under salongrealistene Léon Bonnat og Fernand Cormon. Hans malestil endret deretter merkbart mot impresjonismen, med sterkere fargespill og varmere palett. |
| − | Jørgen Sørensen døde tidlig og uventet, | + | Jørgen Sørensen døde tidlig og uventet 1. september 1894, 33 år gammel, av det som blir beskrevet som en nyresykdom. Mot slutten av livet var penselstrøkene hans løsere og bredere, og han ble stadig mer impresjonistisk: se ''Elv i vinterlandskap'', 1893 og ''Fra et gårdstun'', 1890. Den utrolige naturalismen som vi ser i ''[[Februar, 2 grader kulde|Februar 2 grader kulde]]'' var malt av en 26-åring; man kan bare tenke seg hvordan hans impresjonistiske kunstnerskap hadde utviklet seg om han fikk leve til en rimelig alder. |
==Ettermæle== | ==Ettermæle== | ||
Revisjonen fra 18. okt. 2023 kl. 14:20
NB: Denne siden er under arbeid!
Jørgen Sørensen var en norsk maler først i den naturalistiske stilen og gradvis den impresjonistiske stilen. Født 16. mai 1861 — død 1. september 1894 (33 år gammel). Han var firmenning av Edvard Munch. Hans vintermalerier ble betraktet som blant Norges viktigste i hans tid,[1] og den beste av dem ansees ofte som Februar 2 grader kulde.
Biografi
Jørgen Sørensen ble født 16. mai 1861 i Christiania til kjøpmann Helge Sørensen og Marie Evensdatter Sarpebakken. Han blir beskrevet som skrøpelig og skadet hoften da han var 7 år; konsekvent gikk han resten av livet med stokk og malte sittende på krakk. Som resultat av helseproblemene hans ble skolegangen hans ujevn. I disse tidlige årene var det hans 11 år eldre bror Nikolai J. Sørensen som sørget for at han fikk seg opplæring, da også kunstnerisk opplæring ved Knud Bergsliens malerskole og Den kongelige tegneskole (under Julius Middelthun). Han tegnet under Andreas Disen da han var 16 år gammel, og malte senere under Philip Barlag.
Sørensen fikk instruksjon fra Christian Krohg 1882–83 og tok del i Frits Thaulows "friluftsakademi" 1883–84 på Modum. Det var tre høstmalerier fra Modum han debuterte med på høstutstillingen 1883; én av disse, Fra Modum, endte senere opp på Nasjonalgalleriet. Han deltok i høstutstillingen alle år frem til 1895, iblant med så mange som 9 malerier. (Denne delen av hans opplæring er merkbart lik Munch sin: Munch lærte også under Krohg i 1882, tok også del i Thaulows "friluftsakademi" 1883, og debuterte også på høstutstillingen 1883. Dette har sannsynligvis opphav i at de var jevnaldrende og gikk i samme kretser.)
I 1884 vant han med et Modums-bilde stipend for dannelsesreise til Paris; han kom tilbake til Norge i 1886. Han var godt involvert i Krohgs kunstnerkrets, og skal ha vært god venn med Gustav Wentzel, Halfdan Strøm, og August Eiebakke; ikke for å nevne hans firmenning, Munch. Vi ser en 24-årig Sørensen blant hans kolleger i Krohgs 1885-maleri Et hjørne i mit atelier: han sitter innerst til venstre, omringet av Kalle Løchen, skuespillerinnen, og Oda Lasson (senere Krohg). Han reiste igjen til Paris vinteren 1889–90, og lærte under salongrealistene Léon Bonnat og Fernand Cormon. Hans malestil endret deretter merkbart mot impresjonismen, med sterkere fargespill og varmere palett.
Jørgen Sørensen døde tidlig og uventet 1. september 1894, 33 år gammel, av det som blir beskrevet som en nyresykdom. Mot slutten av livet var penselstrøkene hans løsere og bredere, og han ble stadig mer impresjonistisk: se Elv i vinterlandskap, 1893 og Fra et gårdstun, 1890. Den utrolige naturalismen som vi ser i Februar 2 grader kulde var malt av en 26-åring; man kan bare tenke seg hvordan hans impresjonistiske kunstnerskap hadde utviklet seg om han fikk leve til en rimelig alder.
Ettermæle
Jørgen Sørensen kjenner vi som en hyggelig og stille sjel. Kunsthistorikeren Leif Østby skrev: "Som menneske fikk han av alle som kjente ham, et sjeldent vakkert eftermæle."[2]
Jens Thiis, en av Norges mest innflytelsesrike kunsthistorikere, skrev i 1907, et tiår etter Sørensens død: "Af kameratene, som stod ham nær, skildres han som et blødt gemyt, en idealist med et lyst og tillidsfuldt væsen og det bedste og mest udtryksfulde blik." Videre skriver Thiis om Februar, 2 grader kulde spesifikt: “Naturalismen står her ved målet. Videre i ligefrem naturefterligning og ægthed kan man ikke komme. [...] For den norske malerkunst var Jørgen Sørensens død et virkeligt tab.”[3]
Les mer om Jørgen Sørensens verk
Litteratur
Jansen, Jonas, Øyvind Anker og Gunvald Bøe (alle red.) Norsk biografisk leksikon, 11–13. B. 16 : Sørensen—Torp, Alf. Oslo: Aschehoug, 1959.
