Forskjell mellom versjoner av «Christian Heinrich Grosch»
Linje 1: | Linje 1: | ||
− | Christian Heinrich Grosch (1801-65) sin <span>tilknytning til Universitetet i Oslo og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54 [1].Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør [2] (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.<span style="mso-spacerun: yes"> </span>Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt [3]. Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet<span style="mso-spacerun: yes"> [4] </span>Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania <span>etter 1814.<span style="mso-spacerun: yes"> [5]</span></span><span>Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. [6]</span></span> | + | Christian Heinrich Grosch (1801-65) sin <span>tilknytning til Universitetet i Oslo og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54 [1].Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør [2] (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk.<span style="mso-spacerun: yes;"> </span>Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt [3]. Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet<span style="mso-spacerun: yes;"> [4] </span>Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania <span>etter 1814.<span style="mso-spacerun: yes;"> [5]</span></span><span>Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. [6]</span></span> |
+ | [https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php/Merete_Sejersted_B%C3%B8dtker <br/>Merete Sejersted Bødtker] | ||
− | + | <div style="mso-element: footnote-list;"><br/> | |
− | <div style="mso-element: footnote-list"><br/> | ||
---- | ---- | ||
− | <div style="mso-element: footnote" id="ftn1"> | + | <div style="mso-element: footnote;" id="ftn1"> |
Plassering | Plassering | ||
---- | ---- | ||
− | </div></div><div style="mso-element: footnote" id="ftn1"></div> | + | </div></div><div style="mso-element: footnote;" id="ftn1"></div> |
− | [[File:Christian Heinrich Grosch.JPG|thumb|right|300px | + | [[File:Christian Heinrich Grosch.JPG|thumb|right|300px]] |
− | [[File:Høst 2014 Grosch.jpg|thumb|right|300px | + | [[File:Høst 2014 Grosch.jpg|thumb|right|300px]] |
== Referanser == | == Referanser == | ||
<references /> | <references /> | ||
− | <div style="mso-element: footnote" id="ftn1"> | + | <div style="mso-element: footnote;" id="ftn1"> |
− | <span>[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Christian_Heinrich_Grosch&action=edit#_ftnref1 [1]</span>]<span style="mso-ansi-language: | + | <span>[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Christian_Heinrich_Grosch&action=edit#_ftnref1 [1]</span>]<span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri" color="#000000">Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch”.</font></span> |
− | <span>[2<font color="#0066cc"><u>]</u></font><span style="mso-ansi-language: | + | <span>[2<font color="#0066cc"><u>]</u></font><span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri"><font color="#000000">Stadskonduktørens rolle</font></font></span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri">inkluderte byplanlegging, ”skjønnhetsråd” og bygningskontroll</font></span></font></span> |
− | <span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: | + | <span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri">[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Christian_Heinrich_Grosch&action=edit#_ftnref4 [3]</font></span></font></span><font color="#000000"><font color="#000000">]<span lang="en-us"><font size="2" face="calibri" color="#000000">Seip, ”Christian Heinrich Grosch, 1801-65, arkitekt”, 21</font></span></font></font> |
− | <font color="#000000"><span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: | + | <font color="#000000"><span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri"><span lang="en-us"><font size="2" face="calibri" color="#000000">[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Christian_Heinrich_Grosch&action=edit#_ftnref5 [4]</font></span></font></span></font></span><font color="#000000"><font size="2" face="calibri"><font size="2" face="calibri"><font color="#000000">]<span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri" color="#000000">Seip, ”Stadskonduktør og meget mer”, 99</font></span></font></font></font></font></font> |
− | <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face=" | + | <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="calibri"><span><font color="#000000"><span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri"><span lang="en-us"><font size="2" face="calibri" color="#000000"><span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri" color="#000000"><span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri" color="#000000">[5] Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch</font></span></font></span></font></span></font></span></font></span></font></font></font> |
− | <div style="mso-element: footnote" id="ftn2"><font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face=" | + | <div style="mso-element: footnote;" id="ftn2"><font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="calibri"><span>[https://wiki.uio.no/hf/ifikk/kun1000/index.php?title=Christian_Heinrich_Grosch&action=edit#_ftnref2 [6]</span>]<span style="mso-ansi-language: no-bok;"><font size="2" face="calibri" color="#000000">Eldal og Seip, ”Den ukjente Grosch”,4</font></span></font></font></font></div></div> |
− | == <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face=" | + | == <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="calibri">Eksterne lenker</font></font></font> == |
− | <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face=" | + | <font color="#000000"><font color="#000000"><font size="2" face="calibri"></font></font></font> Bibliografi |
Revisjonen fra 23. okt. 2014 kl. 09:40
Christian Heinrich Grosch (1801-65) sin tilknytning til Universitetet i Oslo og Oslo by er manifestert gjennom en rekke byggverk som han har tegnet hvorav hovedverket er universitetets anlegg i Oslo oppført i årene 1838-54 [1].Tittelen på Bødtkers byste er betegnende siden Grosch var den første akademisk utdannete arkitekt i Norge som gjorde arkitektur til sitt levebrød i Norge. Grosch spilte også en stor rolle som den første stadskonduktør [2] (1828) i Christiania som innebar ansvaret for regulering av sentrale deler av Oslo inkludert Jernbanetorget, St. Olavs plass og Youngstorget. Groschs’ reflekterte blikk mellom universitetsbygningene i retning Karl Johan og sentrum av Oslo er derfor betegnende for deler av hans livsverk. Fasaden til Domus Media forblir et hovedverk i norsk arkitektur som aldri hadde fått den klassiske formen og utsmykning om ikke Grosch var sent til Berlin for å konsultere med Karl Friedrich Schinkel, datidens ledende arkitekt [3]. Det var også Grosch i stadskonduktørrollen som satte Hans Ditlev Frants Linstows, norsk arkitekt (1787-1851), design plan for Slottsveien (nå Karl Johans gate) ut i livet [4] Både som arkitekt og stadskonduktør spilte derfor Grosch en viktig rolle for oppbygging av Christiania etter 1814. [5]Flere av Groschs bygninger har nå blitt revet for å gi plass til moderne bygninger slik som Regjeringskvartalet og den amerikanske ambassaden på Drammensveien. [6]
Plassering
Referanser
[1]Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch”.
[2]Stadskonduktørens rolleinkluderte byplanlegging, ”skjønnhetsråd” og bygningskontroll
[3]Seip, ”Christian Heinrich Grosch, 1801-65, arkitekt”, 21
[4]Seip, ”Stadskonduktør og meget mer”, 99
[5] Norsk biografisk leksikon online s.v., ”Christian Heinrich Grosch
Eksterne lenker
Bibliografi