Forskjell mellom versjoner av «Kunst ved Rikshospitalet»
(→Evje) |
|||
Linje 32: | Linje 32: | ||
==== ''Tre gratier'' ==== | ==== ''Tre gratier'' ==== | ||
− | {| | + | {| border="1" cellspacing="1" cellpadding="1" width="600" |
|- | |- | ||
| [[Image:Istvanlisztestregratier.jpg|thumb|center|178px|Istvan Lisztes, Tre gratier]] | | [[Image:Istvanlisztestregratier.jpg|thumb|center|178px|Istvan Lisztes, Tre gratier]] | ||
Linje 39: | Linje 39: | ||
|} | |} | ||
− | {| | + | {| border="1" cellspacing="1" cellpadding="1" width="600" align="center" |
|- | |- | ||
− | | | + | | |
+ | De tre Gratier (1994-98) av Istvan Lisztes (1942-) står ved ankomsten til Rikshospitalet. Skulpturen er laget i bronse og står på et postament av stein.<br> | ||
+ | |||
+ | Verket består av tre kvinner i helfigur på tre forskjellige høyder som danner en liten trapp. Rundt denne trappen er det lagt brostein i en ring. Kvinnene står med underarmene vendt utover, overkroppen er naken og figurene har en stilisert underkropp - en kjegleform som går fra livet og ned til grunnen de hviler på. Kvinnene er tilsynelatende like, inntil man ser håndbevegelsene. Det eneste som skiller de tre skikkelsene fra total likhet er håndpositurene: alle har utstrakte armer, men hendene er vendt henholdsvis mot bakken, opp i lufta, og mot hverandre | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | I gresk mytologi er de tre Gratier, eller Karitene, i romersk mytologi, døtre av Zevs og Evrynome. De er gudinnene for ynde og skjønnhet. Den yngste er Aglaia den strålende eller skjønne, som representerer klassisk ro. Den andre gudinnen, Evfrosyne, som står for glede og pågangsmot eller omsorg. Den eldste av gudinnene ble kaldt Taleia, den blomstrende som representerer kjærlighet. En av deres plikter som gudinner var å synge og danse for de store gudene når de spiste eller holdt fester, dette gjorde de ofte sammen med de ni musene som var døtre av Zevs og Mnemosyne.<br>Lisztes sine Tre Gratier er en moderne og stilisert utgave av de tre gudinnene som representerer ro, omsorg og kjærlighet.<br> | ||
+ | |||
+ | Lisztes støper figurene sine i gipsformer, og bruker gjerne formene flere ganger. Man kan også se nøyere på Lisztes’ verk Syv, som virker som en ren reproduksjon av Tre Gratier. Kvinneskikkelsene er identiske med Gratiene, også i form av håndpositurene, men de er nå syv i tallet<br> | ||
+ | |||
+ | |||
+ | |||
+ | Kilder: | ||
+ | |||
+ | <br>Bergersen, Svein H., Hovdenakk, Sindre, Smit, Torill M. og Wiersholm, Dag. Rikets Kunst: en guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Geelmuyden.Kiese, 2000<br><br>Lindefjeld-Haugen, Nanna. Antikkens guder og helter. Oslo: Den norske Bokklubben A/S, 1991<br><br>Hoff, Svein Olav, János Sturcz, Gry Solbraa, Øivind Storm Bjerke, Fredrikke Schrumpf. Istvan Lisztes: Skulptørens refleksjoner over seg selv. Lillehammer: Lillehammer Kunstmuseum, 2001.<br> | ||
+ | |||
|} | |} | ||
Revisjonen fra 29. okt. 2009 kl. 12:27
Det nye Rikshospitalet ble åpnet i 2000. Rikshospitalet ble opprinnelig grunnlagt i 1826, og holdt i de første 57 årene til i Militærhospitalet på Hammersborg. I 1883 kunne pasienter og ansatte flytte inn i nye, og for den tiden, mer moderne bygninger i Pilestredet. Det nye Rikshospitalet på Gaustadjordet har fått en plassering med nærhet til Universitetet i Oslo, noe som er med på å bygge opp under den sterke tilknytningen disse to institusjonene helt fra starten av har hatt til hverandre.
Høst-semesteret 2009 vil UiOs bachelor-studenter på kunsthistorie starte et prosjekt som har til hensikt å presenter kunstverk fra det nye Rikshospitalet. Kunsten her representerer, i følge Toril Maria Smit i utsmykningsutvalget, den største offentlige kunstsamlingen i Norge utenfor museene.
Kilde:
Bergersen, Svein H., Sindre Hovdenakk, Toril M. Smit og Dag Wiersholm (red.). Rikets kunst. Oslo: Geelmuyden. Kiese, 2000.
Innhold
Ankomst torg
Her det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det kom |
Istvan Lisztes
Tre gratier
De tre Gratier (1994-98) av Istvan Lisztes (1942-) står ved ankomsten til Rikshospitalet. Skulpturen er laget i bronse og står på et postament av stein. Verket består av tre kvinner i helfigur på tre forskjellige høyder som danner en liten trapp. Rundt denne trappen er det lagt brostein i en ring. Kvinnene står med underarmene vendt utover, overkroppen er naken og figurene har en stilisert underkropp - en kjegleform som går fra livet og ned til grunnen de hviler på. Kvinnene er tilsynelatende like, inntil man ser håndbevegelsene. Det eneste som skiller de tre skikkelsene fra total likhet er håndpositurene: alle har utstrakte armer, men hendene er vendt henholdsvis mot bakken, opp i lufta, og mot hverandre
I gresk mytologi er de tre Gratier, eller Karitene, i romersk mytologi, døtre av Zevs og Evrynome. De er gudinnene for ynde og skjønnhet. Den yngste er Aglaia den strålende eller skjønne, som representerer klassisk ro. Den andre gudinnen, Evfrosyne, som står for glede og pågangsmot eller omsorg. Den eldste av gudinnene ble kaldt Taleia, den blomstrende som representerer kjærlighet. En av deres plikter som gudinner var å synge og danse for de store gudene når de spiste eller holdt fester, dette gjorde de ofte sammen med de ni musene som var døtre av Zevs og Mnemosyne. Lisztes støper figurene sine i gipsformer, og bruker gjerne formene flere ganger. Man kan også se nøyere på Lisztes’ verk Syv, som virker som en ren reproduksjon av Tre Gratier. Kvinneskikkelsene er identiske med Gratiene, også i form av håndpositurene, men de er nå syv i tallet
Kilder:
|
Kristian Blystad
Muldyret
|
|
Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekstHer kommer det tekst
|
Hovedvestibyle
Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekstHer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst |
Kjell M. Gunvaldsen
Balanse
Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst
|
Per Hess
Frø
Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her Her kommer det tekst Her kommer Her kommer det tekst Her kommer Her kommer det tekst Her kommer Her kommer det tekst Her kommer Her kommer det tekst Her kommer Her kommer det tekst Her kommer Her kommer det tekst Her kommer Her kommer det tekst Her kommer Her kommer det tekst Her kommer kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst Her kommer det tekst
|
Sissel Berntsen
Evje
|
|
Katalogopplysninger: Evje (1998) av Sissel Berntsen. Gneis med sildrende vann, format 100x150x190cm. Rikshospitalet, Oslo. Verket har visse fellestrekk med Sissel Berntsens øvrige arbeider, som typisk er abstrakte skulpturer i stein, og flere av dem er offentlig utsmykking, blant annet på Hamar katedralskole og en minnelund på Asker kirkegård. Mange av Berntsens skulpturer er mer monumentale, massive og røffe enn det Evje er.
Bergersen, Svein H, Sindre Hovdenakk, Toril M. Smit og Dag Wiersholm. Rikets kunst: En guide til utsmykkingen ved det nye Rikshospitalet. Oslo: Forlaget Geelmuyden Kiese, 2000. Nickelsen, Trine. ”Kunstnerisk rikdom i det nye Rikshospitalet”. I Uniforum nr. 11, (1999), www.uniforum.uio.no/nyheter/1999/uniforum11-99/09.html. Kunstnerens hjemmeside: www.sisselberntsen.no. |
Christian Sunde
Ovenfra og ned
|
|
|
Her kommer et tekst Her kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekstHer kommer et tekst |