Forskjell mellom versjoner av «Kunst ved Rikshospitalet»
Linje 74: | Linje 74: | ||
|- | |- | ||
| | | | ||
− | I Christian Blystads skulptur, Muldyret, er formen sterkt forenklet og geometrisert. Av detaljer er hovene markert, det er ingen munn, øyne eller nese, så vidt mane. Bare det essensielle, grunnformen står igjen. Den understreker egenskaper vi tillegger muldyret, styrke og stahet fra eselet, eleganse og stolhet fra hesten. | + | I Christian Blystads skulptur, ''Muldyret'', er formen sterkt forenklet og geometrisert. Av detaljer er hovene markert, det er ingen munn, øyne eller nese, så vidt mane. Bare det essensielle, grunnformen står igjen. Den understreker egenskaper vi tillegger muldyret, styrke og stahet fra eselet, eleganse og stolhet fra hesten. |
+ | <br>Matrialet er grovkornet slik vi kjenner det fra naturen, dette er en skulptur av stein. Det står i kontrast til sokkelen av polert larvikitt, et kvadrat med renne i. Muldyret står som på en øy. Vannet renner ut via et munstykke ved muldyrets forben, ned i en forlengelse av sokkelen, en elv som munner ut i et baseng som knytter bygg og skulptur sammen. | ||
+ | <br>Blystads valg av materiale og installasjonens plassering får den til å fremstå som en integrert del av utemiljøet. Brunskjæret på sidene og halen til dyret skaper en forbindelse til de brunlige fargene i hospitalets vegger, samt benkene rundt. Den lyse steinen brukt i børen skaper en forbindelse til den lyse bakken, og den mørkegrå diabasen, samt larvikitten i resten av skulpturen, uthever skulpturen i tillegg til å skape en fargeforbindelse med søylene i inngangspartiet. Plasseringen inn mot bygget, vekk fra gangveien, og benkenes plassering med ryggen mot skulpturen gir en diskre effekt, mens friområdet rundt hindrer at den virker fanget, og gjør den tilgjengelig for de som måtte ønske å betrakte den nærmere. | ||
− | + | <br>En målsetting har vært å skape et fysisk miljø som inngir trygghet og tillit. Det nye rikshospitalet har blitt arkitektonisk utformet ut fra forståelsen av at mennesket skal vurderes helhetlig, at man i sykdomsbehandlning skal ta hensyn til hele mennesket. Arkitekturen skal speile en slik idé. Det er det humanistiske innholdet som skal gi arkitekturen uttrykk, ikke teknikken. Teknikken skal betjene, ikke herske. | |
− | |||
− | |||
− | |||
− | <br>En målsetting har vært å skape et fysisk miljø som inngir trygghet og tillit. Det nye | ||
<br>Miljøet på Rikshospitalet er preget av omsorg. Utsmykkingsfondet har tenkt på farger og former, skygge og lys. Et blikk ut til omgivelsene til fellesområdene skal være mulig for pasienten. Man har valgt å bruke enhver mulighet til å stimulere romsopplevelser. Rikshospitalet skal være som en livaktig "by". En plass for mennesker, skapt av mennesker. | <br>Miljøet på Rikshospitalet er preget av omsorg. Utsmykkingsfondet har tenkt på farger og former, skygge og lys. Et blikk ut til omgivelsene til fellesområdene skal være mulig for pasienten. Man har valgt å bruke enhver mulighet til å stimulere romsopplevelser. Rikshospitalet skal være som en livaktig "by". En plass for mennesker, skapt av mennesker. | ||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
− | |||
== [[Hovedvestibyle]][[Hovedvestibyle|<br>]] == | == [[Hovedvestibyle]][[Hovedvestibyle|<br>]] == |
Revisjonen fra 29. okt. 2009 kl. 19:50
Det nye Rikshospitalet ble åpnet i 2000. Rikshospitalet ble opprinnelig grunnlagt i 1826, og holdt i de første 57 årene til i Militærhospitalet på Hammersborg. I 1883 kunne pasienter og ansatte flytte inn i nye, og for den tiden, mer moderne bygninger i Pilestredet. Det nye Rikshospitalet på Gaustadjordet har fått en plassering med nærhet til Universitetet i Oslo, noe som er med på å bygge opp under den sterke tilknytningen disse to institusjonene helt fra starten av har hatt til hverandre.
Høst-semesteret 2009 vil UiOs bachelor-studenter på kunsthistorie starte et prosjekt som har til hensikt å presenter kunstverk fra det nye Rikshospitalet. Kunsten her representerer, i følge Toril Maria Smit i utsmykningsutvalget, den største offentlige kunstsamlingen i Norge utenfor museene.
Kilde:
Bergersen, Svein H., Sindre Hovdenakk, Toril M. Smit og Dag Wiersholm (red.). Rikets kunst. Oslo: Geelmuyden. Kiese, 2000.
Innhold
Ankomst torg
Her det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det kom |
Istvan Lisztes
Tre gratier
Tre gratier (1994-98) av Istvan Lisztes (1942-) står ved ankomsten til Rikshospitalet. Skulpturgruppen er laget i bronse og står på et postament av stein. Verket består av tre kvinner i helfigur på tre forskjellige høyder som danner en liten trapp. Rundt denne trappen er det lagt brostein i en ring. Kvinnene står med underarmene vendt utover, overkroppen er naken og figurene har en stilisert underkropp - en kjegleform som går fra livet og ned til grunnen de hviler på. Kvinnene er tilsynelatende like, inntil man ser håndbevegelsene. Det eneste som skiller de tre skikkelsene fra total likhet er håndpositurene: alle har utstrakte armer, men hendene er vendt henholdsvis mot bakken, opp i lufta, og mot hverandre
I gresk mytologi er de tre gratier, eller kariter, i romersk mytologi, døtre av Zevs og Evrynome. De er gudinnene for skjønnhet, glede og kjærlighet. Den yngste er Aglaia den strålende eller skjønne, som representerer klassisk ro. Den andre gudinnen, Evfrosyne, som står for glede og pågangsmot eller omsorg. Den eldste av gudinnene ble kaldt Taleia, den blomstrende som representerer kjærlighet. En av deres plikter som gudinner var å synge og danse for de store gudene når de spiste eller holdt fester, dette gjorde de ofte sammen med de ni musene som var døtre av Zevs og Mnemosyne.
Kilder: |
Kristian Blystad
Muldyret
|
|
I Christian Blystads skulptur, Muldyret, er formen sterkt forenklet og geometrisert. Av detaljer er hovene markert, det er ingen munn, øyne eller nese, så vidt mane. Bare det essensielle, grunnformen står igjen. Den understreker egenskaper vi tillegger muldyret, styrke og stahet fra eselet, eleganse og stolhet fra hesten.
Hovedvestibyle
Kjell M. GunvaldsenBalanse
Per Hess
Frø
Sissel Berntsen
Evje
Christian SundeOvenfra og ned
|