Kunst ved Rikshospitalet
Det nye Rikshospitalet ble åpnet i 2000. Rikshospitalet ble opprinnelig grunnlagt i 1826, og holdt i de første 57 årene til i Militærhospitalet på Hammersborg. I 1883 kunne pasienter og ansatte flytte inn i nye, og for den tiden, mer moderne bygninger i Pilestredet. Det nye Rikshospitalet på Gaustadjordet har fått en plassering med nærhet til Universitetet i Oslo, noe som er med på å bygge opp under den sterke tilknytningen disse to institusjonene helt fra starten av har hatt til hverandre.
Høst-semesteret 2009 vil UiOs bachelor-studenter på kunsthistorie starte et prosjekt som har til hensikt å presenter kunstverk fra det nye Rikshospitalet. Kunsten her representerer, i følge Toril Maria Smit i utsmykningsutvalget, den største offentlige kunstsamlingen i Norge utenfor museene.
Kilde:
Bergersen, Svein H., Sindre Hovdenakk, Toril M. Smit og Dag Wiersholm (red.). Rikets kunst. Oslo: Geelmuyden. Kiese, 2000.
Innhold
Ankomst torg
Her det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det komme tekst Her vil det kom |
Istvan Lisztes
Tre gratier
Tre gratier (1994-98) av Istvan Lisztes (1942-) står ved ankomsten til Rikshospitalet. Skulpturgruppen er laget i bronse og står på et postament av stein.
Verket består av tre kvinner i helfigur på tre forskjellige høyder som danner en liten trapp. Rundt denne trappen er det lagt brostein i en ring. Kvinnene står med underarmene vendt utover, overkroppen er naken og figurene har en stilisert underkropp - en kjegleform som går fra livet og ned til grunnen de hviler på. Kvinnene er tilsynelatende like, inntil man ser håndbevegelsene. Det eneste som skiller de tre skikkelsene fra total likhet er håndpositurene: alle har utstrakte armer, men hendene er vendt henholdsvis mot bakken, opp i lufta, og mot hverandre.
I gresk mytologi er de tre gratier, eller kariter, i romersk mytologi, døtre av Zevs og Evrynome. De er gudinnene for skjønnhet, glede og kjærlighet. Den yngste er Aglaia den strålende eller skjønne, som representerer klassisk ro. Den andre gudinnen, Evfrosyne, som står for glede og pågangsmot eller omsorg. Den eldste av gudinnene ble kaldt Taleia, den blomstrende som representerer kjærlighet. En av deres plikter som gudinner var å synge og danse for de store gudene når de spiste eller holdt fester, dette gjorde de ofte sammen med de ni musene som var døtre av Zevs og Mnemosyne.
Kilder: |
Kristian Blystad
Muldyret
|
|
I Christian Blystads skulptur, Muldyret, er formen sterkt forenklet og geometrisert. Av detaljer er hovene markert, det er ingen munn, øyne eller nese, så vidt mane. Bare det essensielle, grunnformen står igjen. Den understreker egenskaper vi tillegger muldyret, styrke og stahet fra eselet, eleganse og stolhet fra hesten.
Hovedvestibyle
Kjell M. GunvaldsenBalanse
Skulpturen Balanse av Kjell Mardon Gunvaldsen (1950 - 2003) står iøynefallende plassert like innenfor hovedinngangen i Rikshospitalets hovedvestibyle. Verket ble produsert på bestilling av Rikshospitalet etter at det; som Gunvaldsens bidrag til Rikshospitalets utsmykningskonkurranse i 1994, ble kåret til et av de vinnende forslagene. De utvalgte kunstverkene som Balanse inngår blant er skapt for å svare til Rikshospitalets filosofi om ”det humanistiske sykehus”; et sykehus hvor kunsten, i samspill med det kliniske sykehuset, skal bringe menneskelighet inn i bygget; skape behag, symbolisere håp og trøst, og fungere som terapi for pasienter og pårørende. Skulpturens form er ment å binde det personlige og medmenneskelige inn i opplevelsen av et sykehusopphold. Skulpturen er satt sammen av flettede nylontråder og aluminiumsprofiler og måler tretten ganger åtte ganger tre meter. Tauene av nylonfiber henger montert tre meter over gulvet i hovedvestibylen, og sammen danner de et stort vertikalt rektangel. Aluminiumsprofilene er festet horisontalt på strategiske punkter blant tauene, og danner mindre rektangler. Flere materielle virkemidler i skulpturen er benyttet i den hensikt å skape en harmonisk og organisk opplevelse i samsvar med den humanistiske filosofien. Tauene og stengene er utelukkende i rene, harmoniske primærfarger, samt svart, hvitt og grått; og materialenes arrangement danner lineære, klare fargeflater plassert i velkomponert balanse. Små mellomrom mellom de enkelte tauene og aluminiumsstengene danner et inntrykk av gjennomskinnlighet som bidrar til at verket oppleves som lett og lyst; samtidig virker det mer organisk fordi mellomrommene får de enkelte delene til å bevege seg individuelt. De lange, vertikale tauene avbalanseres av de kortere horisontale metallstengene, som skaper en indre dynamikk i skulpturen. Det ligger også dynamiske forskjeller i hvorfra vi ser verket; frontalt ser det lett og gjennomskinnlig ut, fra en skrå vinkel skapes et mer opakt inntrykk, og sett direkte fra siden oppleves kun et par vannrette og loddrette streker. Viktig for verkets samspill med sykehuset er også måten Balanse bygger på sykehusets arkitektur. De vertikale områdene står i harmoni med de høye, linjerette veggene og de horisontale planene står som et ekko av sykehusveggenes mange overhengende gangbroer. Lyset fra glasstaket bidrar til verkets organiske inntrykk, ettersom det naturlige dagslysets skiftende kvaliteter påvirker opplevelsen av skulpturen. Vi ser gjennom hans egen forklaring i boken Rikets kunst at disse formale virkemidlene har Gunvaldsen bevisst valgt for at verket skal samsvare med sykehusets humanistiske filosofi: ”Iblant er vi ute, iblant er vi inne, fysisk som mentalt. […] Balanse fanger opp naturens eget lys, slik det skifter mellom klarhet og skygge, sol og regn […] Teppet er stort, men fordi jeg har gjort det transparent, håper jeg det aldri vil virke tyngende på noen. Derfor har jeg også brukt helt enkle former, de oppadstigende trådene, de vannrette feltene, og de klare primærfargene […] ved siden av svart og hvitt.” Kilder:
Nickelsen, Trine og Ståle Skogstad. ”Kunstnersk rikdom i det nye Rikshospitalet” i Uniforum Per Hess
Frø
Sissel Berntsen
Evje
Christian SundeOvenfra og ned
|