Kahn, G. "Response of the Symbolists"

Gustave Kahn(1859-1939) skrev denne responsen ut fra symbolistenes perspektiv den 28. september 1886. Kahns artikkel ble skrevet som en presisering i tilknytning til Jean Moréas artikkel "Symbolism - a manifesto" som ble publisert den 18. september 1886.

Innledning

1886 blir sett på som et viktig innenfor den franske kunstverden. Det var det året da symbolismen gjorde sin inntreden i fransk litteratur og billedkunst.

I løpet av mai 1886 skrev Kahn en artikkel om det viktige perspektiv av farge i kunsten. Han mente blant annet at farge skulle være en stimulans til kunstnerens forestillingsevner enn det at fargen skulle bli en innfallsvinkel i å kopiere objekter fra virkeligheten. I denne artikkelen kommer han også innpå viktige aspekter fra litteraturen som bruken av vokabularet og rytmer innenfor poesien. Dette er interessant når vi også ser at Kahn så på seg selv som en foregangsperson innenfor det vi nå kaller for å skrive poesi innenfor genren fri-verseform som på fransk kalles "vers libre".

Kahn viser til Emile Zolas kjente kunstdefinisjon: "art as a corner of the world, seen through a temperament". Parafrasert på norsk kan vi oversette denne definisjon for eks med: Kunst er som et hjørne av verden sett gjennom kunstnerens sinnelag". Kahn bruker Zolas kunstdefinisjon som en motsetning til symbolismens engasjement i det å fremheve den subjektive idéen. Kahn fremhever bruddet i kunstretning skjer i det man gjør det subjektive objektivt og gjør det objektive subjektivt.

Teksten

Det Kahn starter teksten med er at symbolistene vil "oppdele rytmen" i kunsten og de ønsker å fremheve en uttrykk av sensasjon i bildene. Kahn legger også vekt på at kunstnerne skal bruke fantasien igjen for å finne tilbake til det episke og fantastiske. Kahn fokuserer på en utvikling i litteraturen for å finne tilbake til de rytmiske setninger for å betone den retoriske kvaliteten. Deretter føre tendensen videre med en prosa som er dynamisk og rytmisk mønster som varierer etter ideenes enkelthet.

Kahns neste argumenter fokuserer på innholdet i det kunstneriske og han skriver om at bevegelsen ønsker å plassere symbolet (tema) på den måten de selv måtte ønske selv om det måtte være i som en "drøm" (sannsynligvis mener han hvordan man ser tilbake i tid). Kahn spesifiserer symbolistenes formål med at de ønsker å "objektivisere det subjektive" (objectify the subjective) som vil være å uttrykke den subjektive ideen i kunsten fremfor Zolas definisjon av kunsten som er nevnt tidligere i denne teksten.

Mot slutten av teksten kommer Kahn inn på at symbolistene driver analysen av "selvet" til det ekstreme og lar multiplisiteten og dynamikken av rytmene harmonisere med de kunstneriske ideene. Kahn sikter til at symbolistene som skriver henrivende litterære verk ved å negere de påtvungne makten av den spirituelle modernismen og de utvikler en personlig stil basert på hele register av arbeid. På denne måten forklarer Kahn at de kommer seg unna mange av verdens "banaliteter".

Krogh, Munch, Symbolismen - og et kunstverk.(kommer mer)

Christian Krogh Beskriver Edvard Munch som symbolist i et avisinnlegg fra høsten 1891. Krogh viser til dette innlegget i boken " kampen for tilværelsen" som kommer ut 1920. Krogh skriver om bildet som den gang ble kaldt for "Aften", men som Munch i ettertid laget flere versjoner av som vi bedre kjenner som "Melankoli". Det er ikke bilder i katalogen for høstutstillingen fra 1891, men at det er bildet under som Krogh referer til er ganske sannsynlig da Munchs bilde "Aften" fra høstutstillingen er listet under delen med "Haandtegninger, Pasteller og Akvareller".

Her følger et sitat fra denne artikkelen, der Krogh både lovpriser Munch og bildet. Vi kan også se fra sitatet at det har visse referanser til hvordan Kahn beskriver symbolismen tidligere i denne teksten:

"En lang Strand, som gaar indover i Billedet og slutter i en nydelig Linje som er vidunderlig harmonisk. Det er Musik. I en sagte Bøining trækker den sig nedover mod det stille Vand med smaa diskrete Afbrydelser - et Hustag og et træ, - hvor Maleren suverænt har undladt at antyde en eneste Gren, fordi den vilde ødelægge Linjen. Ude i det stille Vand en Baad - en gul Baad parallell med Horizonten - En mesterlig Gjentagelse af Linjen i Baggrunden."

"Munch skal ha Tak, fordi den Baaden er gul - havde den ikke været det, saa havde han ikke malt Billedet."

"Og Farven i det hele taget! En violet Charme med et Par giftig grønne Flekker i, der stemmer en til Andagt. Flekker som man kan fortabe sig i og bli et bedre  Menneske af at se paa, der rører en som en fortælling om ung Kjærlighet, der minder en om noget fint og blødt i en eget Liv og som varsler nærsten truende om nyt Syn i Kunsten, Alvorligt og strengt. Det er beslægtet med Symbolisme, den sidste Retning i fransk Kunst."

Edvard Munch. Aften. Melankoli. 1891. Olje, blyant og fargestift på lerret.  73 × 101 cm. (Woll M 241)

Litteratur

Gaiger, Jason, Charles Harrison, and Paul Wood. Art in Theory : 1815-1900 : An Anthology of Changing Ideas. Oxford: Blackwell, 1998.

Katalog over Statens Kunstudstilling, 1891.

Krogh, Christian, Kampen for Tilværelsen, Gyldendal forlag, København, 1920.

Mørstad, Erik, and Universitetet I Oslo Institutt for Filosofi, Idé- Og Kunsthistorie Og Klassiske Språk. Edvard Munch : Formative år 1874-1892 : Norske Og Franske Impulser, 2016, 432.