Forskjell mellom versjoner av «Existentialism»
(→Essens vs. Eksistens) |
|||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
Sartre selv anså den tyske Wolfgang Schulze som eksistensialismens fremste kunstner.<ref>Harrison mfl., ''Art in Theory 1900-2000,'' 611</ref> | Sartre selv anså den tyske Wolfgang Schulze som eksistensialismens fremste kunstner.<ref>Harrison mfl., ''Art in Theory 1900-2000,'' 611</ref> | ||
| − | ==== '''Essens vs. Eksistens''' ==== | + | ==== '''[[Sartre, J.-P. "Existentialism and Humanism|Essens vs. Eksistens]]''' ==== |
Vi må først eksistere, før vi kan ha en essens. Mennesket ''er'' før vi er religiøse, narkomane, hedonister eller studenter. Våre verdier kommer ikke fallende fra intet, våre verdier stiger frem fra handlinger. | Vi må først eksistere, før vi kan ha en essens. Mennesket ''er'' før vi er religiøse, narkomane, hedonister eller studenter. Våre verdier kommer ikke fallende fra intet, våre verdier stiger frem fra handlinger. | ||
For at et objekt skal bringes inn i verden er det fundamentalt for enhver skaper at dette objektet skal tjene en definitiv mening- man gir objektet en funksjon; dette gir objektet en essens, ett fundamentalt særegent konsept, formulert av skaperen før det ble brakt inn i verdenen; konseptet må alltid formuleres før objektet kan bringes inn i vår verden. Men hva med oss? | For at et objekt skal bringes inn i verden er det fundamentalt for enhver skaper at dette objektet skal tjene en definitiv mening- man gir objektet en funksjon; dette gir objektet en essens, ett fundamentalt særegent konsept, formulert av skaperen før det ble brakt inn i verdenen; konseptet må alltid formuleres før objektet kan bringes inn i vår verden. Men hva med oss? | ||
| − | |||
| − | |||
====== Litteratur ====== | ====== Litteratur ====== | ||
Revisjonen fra 6. okt. 2020 kl. 19:03
Eksistensialisme i kunsten følger på mange måter opp arbeidet både eksistensfilosofien Jean-Paul Sartres og Martin Heidegger formulerte i det 19. århundret. I Kunsten knyttes begrepet eksistensialisme til avbildninger og motiver som viser en eksistensiell angst, satire av samtiden; mennesket i situasjon. Internasjonalt så er kunstneren Alberto Giacometti en av eksistensialismens store fedre innen kunsten.[1] med Francis Bacon som en nær etterfølger (art since 1900 -486).[2] I norsk sammenheng trekkes spesielt Edvard Munch frem som en av de store, som på mange måter fanget en eksistensiell angst og fremmedgjøring som er like aktuell i dag som i det 19. århundret. Eksistensialisme fikk en gjenopplivning i etterkrigstiden og en ny aktuell betydning under den kalde krigen
Eksistensfilosofien
Sartres filosofi har et mer metafysisk fokus enn det som kommer frem hos Heidegger. Felles for eksistensialistene er det autonome, «blanke» mennesket; menneskelig frihet øverst. Filosofien går ut på at vi som mennesker ikke er skapt med en forhåndsbestemmelse for hvordan vårt liv skal utvikles. I en slik sekularisering av verdenssynet må man også vedkjenner at dette i seg selv kan skape stor uro og angst; kanskje spesielt fra det 19. århundre til samtiden vår. Det er ikke lenge siden det var sterk tradisjon for at om din far var skomaker, var det også logisk nok din skjebne, med mindre man gjorde et valg om å bryte ut av tradisjonen. Med automatiseringen og kapitalismens inntog virker mulighetene uendelige, og med endeløse muligheter finner man også handlingslammelse.
Vi er født fri, og alle våre valg og handlinger definerer hvem man er. Utfordringen eksistensialistene vedkjenner er at man aldri kan vite resultatene a priori, og aldri på forhånd kan vi vite hva som er det «rette» alternativet. Mange velger i stedet å la seg flyte dit samfunnet rundt seg ønsker at de skal i livet, i et forsøk i å unnslippe disse valgene, og dermed også angsten. Resultatet av dette kan være at vi tviholder på konvensjoner og tradisjonelle verdier.
Sartre selv anså den tyske Wolfgang Schulze som eksistensialismens fremste kunstner.[3]
Essens vs. Eksistens
Vi må først eksistere, før vi kan ha en essens. Mennesket er før vi er religiøse, narkomane, hedonister eller studenter. Våre verdier kommer ikke fallende fra intet, våre verdier stiger frem fra handlinger.
For at et objekt skal bringes inn i verden er det fundamentalt for enhver skaper at dette objektet skal tjene en definitiv mening- man gir objektet en funksjon; dette gir objektet en essens, ett fundamentalt særegent konsept, formulert av skaperen før det ble brakt inn i verdenen; konseptet må alltid formuleres før objektet kan bringes inn i vår verden. Men hva med oss?
Litteratur
Harrison, Charles, and Paul Wood. 2003. Art in theory, 1900-2000: an anthology of changing ideas. Malden, MA: Blackwell Pub
