Existentialism

Eksistensialisme i kunsten følger på mange måter opp arbeidet både eksistensfilosofien Jean-Paul Sartres og Martin Heidegger formulerte i det 19. århundret. I Kunsten knyttes begrepet eksistensialisme til avbildninger og motiver som viser en eksistensiell angst, satire av samtiden, eller det som er grunnleggende for eksistensialistene; mennesket i en situasjon. Internasjonalt så er kunstneren Alberto Giacometti en av eksistensialismens store fedre innen kunsten. med Francis Bacon som en nær etterfølger. I norsk sammenheng trekkes spesielt Edvard Munch frem som en av de store, som på mange måter fanget en eksistensiell angst og fremmedgjøring som er like aktuell i dag som i det 19. århundret. Eksistensialisme fikk en gjenopplivning i etterkrigstiden og en ny aktuell betydning under den kalde krigen og Sartre selv prøvde å koble Marxisme sammen med eksistensialisme

Eksistensfilosofien

Felles for eksistensialistene er det autonome, «blanke» mennesket; menneskelig frihet øverst. Den moderne eksistensfilosofien som Sartre formulerte går ut på at vi som mennesker ikke er skapt med en forhåndsbestemmelse for hvordan vårt liv skal utvikles. I en slik sekularisering av verdenssynet må man også vedkjenner at dette i seg selv kan skape stor uro og angst; kanskje spesielt fra det 19. århundre til samtiden vår. Det er ikke lenge siden det var sterk tradisjon for at om din far var skomaker, var det også logisk nok din skjebne, med mindre man gjorde et valg om å bryte ut av tradisjonen. Med automatiseringen og kapitalismens inntog virker mulighetene paradoksalt nok uendelige, og med endeløse muligheter finner man også handlingslammelse.

Vi er født fri, og alle våre valg og handlinger definerer hvem man er. Utfordringen eksistensialistene vedkjenner er at man aldri kan vite resultatene a priori, og aldri på forhånd kan vi vite hva som er det «rette» alternativet. Mange velger i stedet å la seg flyte dit samfunnet rundt seg ønsker at de skal i livet, i et forsøk i å unnslippe disse valgene, og dermed også angsten. Resultatet av dette kan være at vi tviholder på konvensjoner og tradisjonelle verdier.

"Man will only attain existence when he is what he purposes to be. Not, however, what he may wish to be. For what we usually understand by wishing or willing is a concious decision taken - much more often than not- after we have made ourselves what we are. I may wish to join a party, to write a book or to marry - but in such a case what is usually called my will is probably a manifestation of a prior and more spontaneous decision. If, however, it is true that existence is prior to essence, man is responsible for what he is. Thus, the first effect of existentialism is that it puts every man in possession of himself as he is, and places the entire responsibility for his existence squarely upon his own shoulders."

Sartre selv anså den tyske Wolfgang Schulze som eksistensialismens fremste kunstner.

Essens & Eksistens

Vi må først eksistere, før vi kan ha en essens. Mennesket er før vi er religiøse, narkomane, familiefedre eller studenter. Våre verdier kommer ikke fallende fra intet, våre verdier stiger frem fra handlinger.

For at et objekt skal bringes inn i verden er det fundamentalt for enhver skaper at dette objektet skal tjene en definitiv mening- man gir objektet en funksjon; dette gir objektet en essens. Ett fundamentalt særegent konsept som på forhånd har blitt formulert av skaperen, før det ble brakt inn i verdenen; konseptet må alltid formuleres før objektet kan bringes inn i vår verden. Men hva med oss?

Eksistensialisme i kunsten

Pushwagner, Sitting Down. Serigrafi, trykk. 118.5x91.0cm (Rammemål) Foto: Fredrikstad kommunes kunstsamling

Terje Brofos/ Hariton Pushwagner

Pushwagner, "På plass III (En dag i familien Manns liv)", Serien ble trykket av silketrykker Gunner Fredriksen i 1979-80. 50 x 65cm. Verket var også i utgangspunktet et tegneserie/bokprosjekt som han utviklet i samarbeid med Jensen på 1960-tallet, Foto: Winkelmann, Verena / Skien kommunes kunstsamling

Pushwagner (født 1940, Oslo) har en enormt fargefull fortid, med store deler brukt i utkanten av storsamfunnet. Som attenåring begynte han på reklamelinja på Statens håndverks- og kunstindustriskole, der han gikk i tre år. Fra 1963-1966 gikk han på Statens kunstakademi. Noen av hans verk var i skapelse over flere år; andre laget i psykose. Det som går gjennom hans kunstnerskap er en avbildning av en høykapitalistisk virkelighet som virker skremmende lik vår. Den ser totalt uvirkelig ut, men samtidig kan man føle et kjennskap til verdenen Pushwagner skapte; nesten som vi alle har delt samme mareritt. Konvensjoner og tradisjoner er svelget helt og totalt- uten kritikk eller refleksjon. Bare barnene i Pushwagners billedverden virker å se ubehaget i realiteten de befinner seg i (Subway Kid). Alle blir indoktrinert, medisinert, (Pushwagner inkluderte en "anonym" pille i flere sentrale verk). Vi behøver ikke enorme forhåndskunnskaper for å få noe ut av Pushwagners kunst, man trenger kun å ha kjent kapitalismen på kroppen for å få intellektuelt utbytte av hans verk i vår egen kontekst. Men det betyr ikke at kunsten til Pushwagener ikke er intellektuell, gjennomtenkt og mesterfullt planlagt. Med hans historie både når det gjelder hallusinogener, og som en belest og vel utdannet kunstner er det ikke vanskelig å forestille seg at han hans verk er forestillinger av parallelle virkeligheter blandet med paranoide forestillinger. Eller en skummel dystopi, som Danbolt hevder.

Vi kjenner oss igjen i denne verdenen, ofte med stort ubehag, og Pushwagner evner å dra oss inn i denne verdenen, om man selv ønsker eller ei. På overflaten er mange av verkene hans skjønne, med poppete klare, sterke farger som nærmest skriker etter oppmerksomhet, oftest forent med hva jeg nesten bare kan gjette er amfetamininduserte repetitive virkemidler. Men etter kort tid får man øye på baksiden av medaljen; nesten som ideologier ellers som alltids ser så fine ut på papiret.

Pushwagner er blant våre fremste samtidskritikere, til tross for at hans billedverden ikke nødvendigvis tilhørte vår. I verket På plass III (En dag i familien Manns liv) ser vi rekke og rad med arbeidere, som sitter pliktoppfyllende ved sin arbeidsstasjon. Alle individuelle trekk er visket vekk, om det noensinne var noen. Ingen av arbeiderne virker ulykkelige, eller bærer preg av misnøye, ei virker de bevisste over sin fangenskap. De bærer alle et preg av likegyldighet, alt av menneskelig mimikk eller ekspressivitet er borte, og en følelse av apati eller bedøvelse skinner gjennom. Vi får se arbeiderne fra to vinkler, bakfra og forfra; og jeg kan nesten få følelsen av det som minner om en stor hvit rektangulær skjerm kan være et enveisspeil. Er det noen som ser på?

Er vi fri? Har vi en mening? Pushwagner løfter disse spørsmålene med en kanskje ironisk undertone, og med et typisk poppete fargevalg. Det hele er ofte fint og behagelig på overflaten, men om man reflekterer over motivet bleker fargene i forhold, og det hele blir nokså mørkt. Fargene skriker og roper etter oppmerksomhet; se meg, se meg! Som en sirene som lokker deg ned i havets avgrunn, sluker deg og fanger deg i en eksistensiell angst der man ikke kommer unna å kontemplere dagens industrielle samfunn.

Over to år etter Pushwagners bisettelse, ble hans urne satt ned i jorden. Urnen er designet av kunstnerens gamle venn Henning Kaland, og som en forlengelse av Pushwagners kunstnerskap er urnen en svart og rosa pille.

Josh Kline

Kline, Josh. Wrapping Things Up - (Tom / Administrator).3D-printed plaster, ink-jet ink, and cyanoacrylate; foam; polyethylene bag. 60.96 × 81.28 × 109.22 cm

Josh Kline (født 1979, Philadelphia, USA) har siden finanskrisen i 2008 dedikert sitt kunstnerskap til å utforske temaer knyttet til utnyttelsen av vår planet, arbeiderne, og vårt skjøre forhold til kapitalismen. Han utforsker også hvordan overvåking og undertrykkelse påvirker og forandrer oss; det eksistensielle spørsmålet vil være hvordan påvirker den konstante overvåkingen av oss friheten vår? Kline arbeider hovedsakelig i serier, som hver for seg tar for seg forskjellige eksistensielle temaer; kommodifiseringen av mennesket, det frie mennesket og den sårbare, utbyttbare arbeideren. Kline arbeider narrativt, og skaper flere temaer man kan følge kronologisk; fra observasjonen av det samtidige, til en spådom om fremtiden.

Unemployment er navnet til serien som Wrapping Things Up (bildet til høyre) kommer fra. Unemployment er et alternativt frempek til 2030-tallet, noe og tyve år etter finanskrisen. Serien spekulerer i gryende politiske, økonomiske og kulturelle problemer som sannsynligvis vil definere de kommende tiår. Unemployment er et resultat av en hypotetisk forferdelig ny finanskrise, som utsletter det lille som var igjen av middelklassen som har mistet sine jobber som konsekvens av masseautomatisering.

Som hos Pushwagner ser vi folk kledd for arbeid, i sine uniformer og dresser, men apatiske i sin maktesløshet. Mennesket har hos Kline gått et steg videre fra Pushwagners dystopi, eller kanskje det er resultatet. Når bedriften ikke lenger har bruk for deg, bidrar man ikke lenger til storsamfunnet. Jeg har ikke vanskelig for å se disse menneskene i plastposer som de samme skikkelsene man ser hos Pushwagener, dratt ut av tegneserien til vår verden, og fått sparken.

Kunne Munchs skrik skimte denne utviklingen, og ane at det ikke ville stanse før arbeiderklassen er totalt verdiløs? En verden der arbeiderne kan byttes ut like enkelt som ett tannhjul i en maskin? Vi i Norge har gode arbeidsvilkår og rettigheter - men gode systemer kan alltid utnyttes. Tidsbegrensede kontrakter og bemanningsbyråer truer stadig arbeiderklassen, uavhengig av automatisering.

Litteratur

Danbolt, Gunnar. 2014. Frå modernisme til det kontemporære: tendensar i norsk samtidskunst etter 1990. Oslo. Det norske samlaget.

Foster, Hal et al., Art Since 1900. Thames & Hudson, London. 2016.

Harrison, Charles, and Paul Wood. 2003. Art in theory, 1900-2000: an anthology of changing ideas. Malden, MA: Blackwell Pub

Pushwagner, Hariton. Sitting down. 2010. Serigrafi, trykk. 72 x 102 cm. FKK.01617. Fredrikstad kommunes kunstsamling. 05.10.2020. https://digitaltmuseum.no/011045156800/sitting-down-grafikk

Kline, Josh. Wrapping Things Up - (Tom / Administrator). 2016. 3D-print, inkjet, cyanoacrylat, skum, polyetylenpose. 60.96 × 81.28 × 109.22 cm. 05.10.2020. https://47canal.us/artists/josh-kline#gallery-28

Kline, Josh. Wrapping Things Up - (Tom / Administrator). 2016. 3D-print, inkjet, cyanoacrylat, skum, polyetylenpose. 60.96 × 81.28 × 109.22 cm. 05.10.2020. https://47canal.us/artists/josh-kline#gallery-29

Pushwagner, Hariton. På plass III (En dag i familien Manns liv). Serigrafi, grafikk. 50 x 65 cm. SKK-0349. Skien kommunes kunstsamling. Fotografert av Verena Winkelmann. 05.10.2020. https://digitaltmuseum.no/021048414434/pa-plass-iii-en-dag-i-familien-manns-liv