Forskjell mellom versjoner av «Abstrakt 3»
| Linje 10: | Linje 10: | ||
==== Den historiske utviklingen ==== | ==== Den historiske utviklingen ==== | ||
| − | Den abstrakte kunsten er uløselig knyttet til modernismen og ved siden av fenomenet "ready-mades" hører den til "blant modernismens mest unike frembringelse" i det tjuende århundre | + | Den amerikanske abstrakte ekspresjonismen fikk sitt internasjonale gjennombrudd Den abstrakte kunsten er uløselig knyttet til modernismen og ved siden av fenomenet "ready-mades" hører den til "blant modernismens mest unike frembringelse" og regnes som USAs viktigste bidrag til moderne kunst i det tjuende århundre. og danner dermed "noe av bakgrunnen for de senere tiårenes nye interesse for abstrakte måter å uttrykke seg på." <ref>Øystein Ustvedt, Ny norsk kunst etter 1990, k. 2: En ny interesse for abstraksjon,39</ref> I følge Øystein Ustvedt regnes årene 1910-20 som abstraksjonens opphavsfase (Kandinsky, Mondrian, Malevich)mens tiden etter andre verdenskrig som en gjennombruddsfase (abstrakt ekspresjonisme, Ëcole de Paris, Cobra).<ref name=":0">Gunnar Danbolt, ''Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag,308.'' </ref> |
Den abstrakte billedkunsten delte seg tidlig i to hovedretninger: 1. En overveiende spontan, ekspressiv og fabulerende abstrakt kunst, som Wassily Kandinskij (1866-1944) representerte i begynnelsen, sammen med Jackson Pollock (1912-1956), Willem de Kooning og Asger Jorn (1914-1973). 2. Konstruktive retninger som avviser all naturinspirert abstraksjon til fordel for strengt geometriske formelementer. Pionerer her var Vladimir Tatlin (1885-1953), Naum Gabo (1890-1977) og Anton Pevsner (1886-1962).<ref>''Kunst arkitektur og stilhistorie'', abstrakt kunst, 8,Kunnskapsforlaget, red. Øyvind Reisegg og Arne Forsgren</ref> | Den abstrakte billedkunsten delte seg tidlig i to hovedretninger: 1. En overveiende spontan, ekspressiv og fabulerende abstrakt kunst, som Wassily Kandinskij (1866-1944) representerte i begynnelsen, sammen med Jackson Pollock (1912-1956), Willem de Kooning og Asger Jorn (1914-1973). 2. Konstruktive retninger som avviser all naturinspirert abstraksjon til fordel for strengt geometriske formelementer. Pionerer her var Vladimir Tatlin (1885-1953), Naum Gabo (1890-1977) og Anton Pevsner (1886-1962).<ref>''Kunst arkitektur og stilhistorie'', abstrakt kunst, 8,Kunnskapsforlaget, red. Øyvind Reisegg og Arne Forsgren</ref> | ||
| − | Den amerikanske abstraktekspresjonisten Barnett Newmann (1905-70), ønsket med sine nonfigurative malerier å komme fram til et nytt uttrykk, et mer abstrakt uttrykk som kunne ta opp i seg noe av "det fortvilte ropet som krigen hadde skapt." <ref>Gunnar Danbolt, ''Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag.'' k.25: Frå formalisme til modernisme, 308. </ref> Norske malerne derimot, fortsatte å male norske landskap, kyst- eller bymotiv med en strengt oppbygd komposisjon og struktur. Men selv om mange norske malere i etterkrigsårene klagde over "den ekstreme formalismen" ser man mange ulikheter i malerier av Harald Kihle (1905-97) og Ragnar Kraugerud eller Gladys NIlssen Raknerud (1912-98) og Thorbjørn Lie-Jørgensen (1900-61). Bildene deres er forskjellige både i koloritt og oppbygning, samtidig som de fordeler seg over et brett spekter av motiv. <ref name=":0" /> | + | Den amerikanske abstraktekspresjonisten Barnett Newmann (1905-70), ønsket med sine nonfigurative malerier å komme fram til et nytt uttrykk, et mer abstrakt uttrykk som kunne ta opp i seg noe av "det fortvilte ropet som krigen hadde skapt." <ref>Gunnar Danbolt, ''Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag.'' k.25: Frå formalisme til modernisme, 308. </ref> Dette var med på å flytte det kunstneriske midtpunktet fra Paris til New York og uten tvil kan man si at den amerikanske abstrakte ekspresjonismen fikk sitt internasjonale gjennombrudd mot slutten av 1950-tallet. Norske malerne derimot, fortsatte å male norske landskap, kyst- eller bymotiv med en strengt oppbygd komposisjon og struktur. Men selv om mange norske malere i etterkrigsårene klagde over "den ekstreme formalismen" ser man mange ulikheter i malerier av Harald Kihle (1905-97) og Ragnar Kraugerud eller Gladys NIlssen Raknerud (1912-98) og Thorbjørn Lie-Jørgensen (1900-61). Bildene deres er forskjellige både i koloritt og oppbygning, samtidig som de fordeler seg over et brett spekter av motiv. <ref name=":0" /> |
==== Abstrakt kunst i Norge ==== | ==== Abstrakt kunst i Norge ==== | ||
Revisjonen fra 2. okt. 2020 kl. 23:48
Innhold
Begrepsdefinisjon
"Abstrakt kunst" er betegnelse på retninger i moderne kunst som i billedfremstillingen helt avstår fra eller sterkt reduserer de figurative funksjonene. Selve begrepet "abstrakt kunst" er omdiskutert. I et abstrakt maleri er som regel de formale egenskapene som linje, form og farge vektlagt framfor det innholdsmessige. Mange kunstnere hevder likevel at deres kunst heller er et resultat av et konkretiseringsarbeid. Kunstverket skal være et objekt i seg selv og utformingen styres av konstruktivistiske former eller fargeflater. Også terminologisk er begrepet "abstrakt" noe uklart, fordi de fleste land opererer med forskjellige betegnelser på den abstrakte kunsten i dag. I USA brukes betegnelsen "non-objectivism", i Frankrike "non-figuratif", i Sverige "abstrakt kunst" eller "konkret kunst", mens man i Norge bruker både "abstrakt kunst og "non-figurativ kunst" .[1]
Likeledes skilles det mellom organisk (biomorf), konstruktivistisk (geometrisk) og ekspressiv (lyrisk) abstraksjon. Mens organisk abstraksjon bygger på organiske former, uttrykkes konstruktivistisk abstraksjon etter et strengt mønster eller system, ofte tilknyttet teknologi. Ekspressive abstraksjon kjennetegnes av sterke, rene farger, av og til med henvisning til naturen. [2]
- ↑ abstrakt kunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. oktober 2020 fra https://snl.no/abstrakt_kunst
- ↑ Erik Mørstad, Malerileksikon Teknikker, motivtyper og estetikk,
Den amerikanske kunstkritikeren, Clement Greenberg (1909-1994), definerte modernismen i kunsten i sin samtid og analyserte abstrakt ekspresjonisme og abstrakt maleri i artikkelen "Abstrakt maleri etter det maleriske" fra 1962. Her går Greenberg helt tilbake til Heinrich Wolfflin og hans teori om skillelinjene mellom det maleriske og det "lineære". Greenberg mente disse skillelinjene var langt fra entydige eller fastlagte og betegnet den formen for maleri som fikk betegnelsen "abstrakt ekspresjonisme" i 1950'årene som både abstrakt og malerisk.[1]
- ↑ Clement Greenberg, Abstrakt maleri etter det maleriske, oversatt av Åsmund Thorkildsen, 203-204
Den historiske utviklingen
Den amerikanske abstrakte ekspresjonismen fikk sitt internasjonale gjennombrudd Den abstrakte kunsten er uløselig knyttet til modernismen og ved siden av fenomenet "ready-mades" hører den til "blant modernismens mest unike frembringelse" og regnes som USAs viktigste bidrag til moderne kunst i det tjuende århundre. og danner dermed "noe av bakgrunnen for de senere tiårenes nye interesse for abstrakte måter å uttrykke seg på." [1] I følge Øystein Ustvedt regnes årene 1910-20 som abstraksjonens opphavsfase (Kandinsky, Mondrian, Malevich)mens tiden etter andre verdenskrig som en gjennombruddsfase (abstrakt ekspresjonisme, Ëcole de Paris, Cobra).[2]
Den abstrakte billedkunsten delte seg tidlig i to hovedretninger: 1. En overveiende spontan, ekspressiv og fabulerende abstrakt kunst, som Wassily Kandinskij (1866-1944) representerte i begynnelsen, sammen med Jackson Pollock (1912-1956), Willem de Kooning og Asger Jorn (1914-1973). 2. Konstruktive retninger som avviser all naturinspirert abstraksjon til fordel for strengt geometriske formelementer. Pionerer her var Vladimir Tatlin (1885-1953), Naum Gabo (1890-1977) og Anton Pevsner (1886-1962).[3]
Den amerikanske abstraktekspresjonisten Barnett Newmann (1905-70), ønsket med sine nonfigurative malerier å komme fram til et nytt uttrykk, et mer abstrakt uttrykk som kunne ta opp i seg noe av "det fortvilte ropet som krigen hadde skapt." [4] Dette var med på å flytte det kunstneriske midtpunktet fra Paris til New York og uten tvil kan man si at den amerikanske abstrakte ekspresjonismen fikk sitt internasjonale gjennombrudd mot slutten av 1950-tallet. Norske malerne derimot, fortsatte å male norske landskap, kyst- eller bymotiv med en strengt oppbygd komposisjon og struktur. Men selv om mange norske malere i etterkrigsårene klagde over "den ekstreme formalismen" ser man mange ulikheter i malerier av Harald Kihle (1905-97) og Ragnar Kraugerud eller Gladys NIlssen Raknerud (1912-98) og Thorbjørn Lie-Jørgensen (1900-61). Bildene deres er forskjellige både i koloritt og oppbygning, samtidig som de fordeler seg over et brett spekter av motiv. [2]
Abstrakt kunst i Norge
Den abstrakte kunsten i Norge (mer tekst kommer her...)
En redegjøring av begrepet "Abstrakt" fra Charles Harrison & Paul Wood, Art in Theory 1900-2000: IIIC Abstraction and Form, Clement Greenberg og den modernistiske kunsten.
Vintersol av Gunnar S.Gundersen
Det abstrakte maleriet Vintersol https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02579-1988 av Gunnar S Gundersen befinner seg i d[1]ag blant Nasjonalgalleriets samlinger.Gunnar S Gundersen (1921-1983) regnes for å være Norges mest kjente "banebrytende modernist" og en av våre mest kjente abstrakte malere fra etterkrigstiden. Han regnes og som en av Skandinavias ledende kunstnere innen den såkalte "konkrete kunsten" som er en "non-figurativ"[2] kunst basert i utgangspunktet på form og farger.
Materialene Gunnar S Gundersen foretrakk var først og fremst maleriet, akrylfarge og silketrykk og holdt seg konsekvent til den abstrakte kunsten som dukket opp i Norge etter krigen. Gundersen har blant annet dekorert flere store bygninger i Norge og flere av hans bilder er innkjøpt både av Riksgalleriet, Henie Onstad-museet, Rolf Stenersen og Nasjonalgalleriet.[3]
Gunnar S. Gundersen sitt bilde Vintersol fra 1966. Vintersol gir illusjon av å være et materialbilde hvor penselføring og andre spor av den skapende prosessen er skjult.Kort beskrivelse av Vintersol relatert til det abstrakte maleriet og hard edge (tekst kommer her)
Referanser
- ↑ Øystein Ustvedt, Ny norsk kunst etter 1990, k. 2: En ny interesse for abstraksjon,39
- ↑ 2,0 2,1 Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag,308.
- ↑ Kunst arkitektur og stilhistorie, abstrakt kunst, 8,Kunnskapsforlaget, red. Øyvind Reisegg og Arne Forsgren
- ↑ Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag. k.25: Frå formalisme til modernisme, 308.
