Abstrakt 3

Fra hf.ifikk.norskbilledkunst
Hopp til: navigasjon, søk

Begrepsdefinisjon

"Abstrakt kunst" er betegnelse på retninger i moderne kunst som i billedfremstillingen helt avstår fra eller sterkt reduserer de figurative funksjonene. Selve begrepet "abstrakt kunst" er omdiskutert. I et abstrakt maleri er som regel de formale egenskapene som linje, form og farge vektlagt framfor det innholdsmessige. Mange kunstnere hevder likevel at deres kunst heller er et resultat av et konkretiseringsarbeid. Kunstverket skal være et objekt i seg selv og utformingen styres av konstruktivistiske former eller fargeflater. Også terminologisk er begrepet "abstrakt" noe uklart, fordi de fleste land opererer med forskjellige betegnelser på den abstrakte kunsten i dag. I USA brukes betegnelsen "non-objectivism", i Frankrike "non-figuratif", i Sverige "abstrakt kunst" eller "konkret kunst", mens man i Norge bruker både "abstrakt kunst og "non-figurativ kunst" .[1] I følge Mørstads og hans Malerileksikon snakker man om et non-figurativt motiv dersom motivet er fullstendig atskilt fra utgangspunktet i den sansbare virkelighet, gjenstandsløst eller ikke-representerende motiv. Mange abstrakte malerier handler først og fremst om farger og former som gir inntrykk av romlig dybde, plan flate, balanse eller asymmetri, av oppløsning eller konsentrasjon, av bevegelse eller stillstand [2] "Likeledes skilles det mellom organisk (biomorf), konstruktivistisk (geometrisk) og ekspressiv (lyrisk) abstraksjon. Mens organisk abstraksjon bygger på organiske former, uttrykkes konstruktivistisk abstraksjon etter et strengt mønster eller system, ofte tilknyttet teknologi. Ekspressive abstraksjon kjennetegnes av sterke, rene farger, av og til med henvisning til naturen. "Abstrakt illusjonisme" er betegnelsen for en tendens i amerikansk malerkunst på 1960- og 1970-tallet." [2]
  1. abstrakt kunst i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 2. oktober 2020 fra https://snl.no/abstrakt_kunst
  2. 2,0 2,1 Erik Mørstad, Malerileksikon Teknikker, motivtyper og estetikk,

Den amerikanske kunstkritikeren, Clement Greenberg (1909-1994), definerte modernismen i kunsten i sin samtid og analyserte abstrakt ekspresjonisme og abstrakt maleri i artikkelen "Abstrakt maleri etter det maleriske" fra 1962.[1] Her går Greenberg helt tilbake til Heinrich Wolfflin og hans teori om skillelinjene mellom det maleriske og det "lineære". Greenberg mente disse skillelinjene var langt fra entydige eller fastlagte og betegnet den formen for maleri som fikk betegnelsen "abstrakt ekspresjonisme" i 1950'årene som både abstrakt og malerisk.[2]

  1. Clement Greenberg, Den modernistiske kunsten, forfatterportrett Hans Namuth
  2. Clement Greenberg, Den modernistiske kunsten, Abstrakt maleri etter det maleriske, oversatt av Åsmund Thorkildsen, 203-204


Den historiske utviklingen

Kunsthistoriker Jan Kokkin skriver i sin bok Gunnar S Gundersen: "Begrepene abstrakt , non-figurativ og konkret eller konkretisme har vært en kilde til allmenn forvirring og uklarhet både blant kunsthistorikere, kritikere og publikum" [1]og at "abstrakt kunst" ofte benyttes som en fellesbetegnelse for all ikke-forestillende kunst Kokkin mener at man likevel må skille mellom abstrakt kunst og nonfigurativ kunst og konkret kunst En redegjøring av begrepet "Abstrakt" fra Charles Harrison & Paul Wood, Art in Theory 1900-2000: IIIC Abstraction and Form, Clement Greenberg og den modernistiske kunsten - ny tekst kommer.her: .Den amerikanske abstrakte ekspresjonismen fikk sitt internasjonale gjennombrudd

Den abstrakte kunsten er uløselig knyttet til modernismen og ved siden av fenomenet "ready-mades" hører den til "blant modernismens mest unike frembringelse" og regnes som USAs viktigste bidrag til moderne kunst i det tjuende århundre. og danner dermed "noe av bakgrunnen for de senere tiårenes nye interesse for abstrakte måter å uttrykke seg på." [2] I følge Øystein Ustvedt regnes årene 1910-20 som abstraksjonens opphavsfase (Kandinsky, Mondrian, Malevich)mens tiden etter andre verdenskrig som en gjennombruddsfase (abstrakt ekspresjonisme, Ëcole de Paris, Cobra).[3]

Den abstrakte billedkunsten delte seg tidlig i to hovedretninger: 1. En overveiende spontan, ekspressiv og fabulerende abstrakt kunst, som Wassily Kandinskij (1866-1944) representerte i begynnelsen, sammen med Jackson Pollock (1912-1956), Willem de Kooning og Asger Jorn (1914-1973). 2. Konstruktive retninger som avviser all naturinspirert abstraksjon til fordel for strengt geometriske formelementer. Pionerer her var Vladimir Tatlin (1885-1953), Naum Gabo (1890-1977) og Anton Pevsner (1886-1962).[4]

Den amerikanske abstraktekspresjonisten Barnett Newmann (1905-70), ønsket med sine nonfigurative malerier å komme fram til et nytt uttrykk, et mer abstrakt uttrykk som kunne ta opp i seg noe av "det fortvilte ropet som krigen hadde skapt." [5] Dette var med på å flytte det kunstneriske midtpunktet fra Paris til New York og uten tvil kan man si at den amerikanske abstrakte ekspresjonismen fikk sitt internasjonale gjennombrudd mot slutten av 1950-tallet. Norske malerne derimot, fortsatte å male norske landskap, kyst- eller bymotiv med en strengt oppbygd komposisjon og struktur. Men selv om mange norske malere i etterkrigsårene klagde over "den ekstreme formalismen" ser man mange ulikheter i malerier av Harald Kihle (1905-97) og Ragnar Kraugerud eller Gladys NIlssen Raknerud (1912-98) og Thorbjørn Lie-Jørgensen (1900-61). Bildene deres er forskjellige både i koloritt og oppbygning, samtidig som de fordeler seg over et brett spekter av motiv. [3]

Abstrakt kunst i Norge

Gunnar Danbolt skiller i Norsk kunsthistorie mellom de to kategoriene abstrakte og det nonfigurative modernisme og nonfigurative motiver. Han beskriver et maleri der "det gjenkjennelige motivet nesten fullstendig har måtta vike til fordel for kunstmidla" som

Den abstrakte kunsten i Norge (mer tekst kommer her...)

Vintersol av Gunnar S.Gundersen

Gunnar S Gundersen (1921-1983) regnes for å være Norges mest kjente "banebrytende modernist" og en av våre mest kjente abstrakte malere fra etterkrigstiden. Han regnes og som en av Skandinavias ledende kunstnere innen den såkalte "konkrete kunsten" som er en "non-figurativ"[1] kunst basert i utgangspunktet på form og farger.

Det abstrakte maleriet Vintersol https://www.nasjonalmuseet.no/samlingen/objekt/MS-02579-1988 av Gunnar S Gundersen befinner seg i d[2]ag blant Nasjonalgalleriets samlinger.

73926 (3).jpg

Gunnar S. Gundersen tilhører etterkrigstidens generasjon i norsk kunst og han var en av de første som rendyrket et nonfigurativt formspråk. De søkte et nytt kunstnerisk uttrykk og Gundersen var en av de første kunstnerne som rendyrket et nonfigurativt formspråk. Han var en nyskapende og viktig grafiker, og teknikker og uttrykk herfra ble overført til malerier.Bildet domineres av en rund form som fyller nesten hele billedflaten. Under en horisontal linje i nedre del av bildet ligger to avkuttede ovaler med åpning ut mot billedkanten. Gråfargen dominerer, med innslag av oransje, blått og hvitt. De runde formene er satt sammen av ringer i ulike størrelser. Disse er plassert asymmetrisk slik at flaten oppleves spenningsfylt og i bevegelse, som om den pulserer. Overflaten er glatt, linjene og konturene er rene.[6]

Vintersol, fra 1966, gir illusjon av å være et materialbilde hvor penselføring og andre spor av den skapende prosessen er skjult. Materialene Gunnar S Gundersen foretrakk var først og fremst maleriet, akrylfarge og silketrykk og holdt seg konsekvent til den abstrakte kunsten som dukket opp i Norge etter krigen. Gundersen har blant annet dekorert flere store bygninger i Norge og flere av hans bilder er innkjøpt både av Riksgalleriet, Henie Onstad-museet, Rolf Stenersen og Nasjonalgalleriet.[3]

Vintersol relatert til det abstrakte maleriet og hard edge (tekst og bilde kommer her)

Referanser

  1. Jan Kokkin, Gunnar S Gundersen, Amoldsche, 2020, 60
  2. Øystein Ustvedt, Ny norsk kunst etter 1990, k. 2: En ny interesse for abstraksjon,39
  3. 3,0 3,1 Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie, Bilde og skulptur fra vikingtida til i dag,308.
  4. Kunst arkitektur og stilhistorie, abstrakt kunst, 8,Kunnskapsforlaget, red. Øyvind Reisegg og Arne Forsgren
  5. Gunnar Danbolt, Norsk kunsthistorie Bilde og skulptur frå viktingtida til i dag. k.25: Frå formalisme til modernisme, 308.
  6. Hilde Areng Skaara, fra "Høydepunkter. Kunst fra 1945 til i dag". Nasjonalmuseet 2015