Revisjonen fra 11. des. 2012 kl. 17:46 (vis kilde) Kathrisb@uio.no (diskusjon | bidrag) ← Forrige endring		Revisjonen fra 11. des. 2012 kl. 17:47 (vis kilde) Kathrisb@uio.no (diskusjon | bidrag) Neste endring →
Linje 37:		Linje 37:
	= Et bilde sier mer enn tusen ord<br>  =		= Et bilde sier mer enn tusen ord<br>  =
−	Både Twitter og Facebook legger til rette for at oppdateringene kan inneholde tekst, bilder, videoer og lenker. Ettersom formatet på en statusoppdatering er relativt kort, kan man få sagt enda mer ved å legge til et bilde av hva som skjer. Som det velkjente ordtaket lyder: ”Et bilde sier mer enn tusen ord”. Ifølge en undersøkelse utført av Pew Internet publiserer 46 prosent av voksne internettbrukere egenproduserte bilder eller videoer på nett (Rainie et. al. 13.09.12:2)<ref name="Rainie">Rainie, L., J. Brenner og K. Purcell (13.09.12): “Photos and videos as Social currency online”. Tilgjengelig fra: http://pewinternet.org/Reports/2012/Online-Pictures.aspx (besøkt 04.12.12).</ref>. Disse kalles ”creators”. Enkelte sosiale nettverkssamfunn og applikasjoner, deriblant Instagram2, legger til rette for deling hovedsakelig av bilder. Disse kan også ses på som microbloggingstjenester. På samme måte som Facebook, Twitter og LinkedIn oppmuntrer Instagram til å dele livet sitt med venner, men gjennom bilder istedenfor tekst ([[www.instagram.com/about/faq/ |instagram.com]]). Fremveksten av smarttelefoner har, på grunn av sitt innebygde kamera, gjort det svært enkelt å ta og dele bilder på nettet. Daglige oppdateringer om hva som skjer i hverdagen deles med venner/følgere og andre brukere av tjenesten. <br>Mens bildene på Facebook stort sett er bilder som har mennesker i fokus i ulike sosiale sammenhenger, har bildedelingsnettsteder som Flickr og Instagram og fotoblogger fokus på bildet i seg selv. Det blir dermed en enda mer indirekte måte å uttrykke seg selv, ved å vise hvordan man ser verden rundt seg (Aalen under publisering:72)<ref name="Aalen" />.	+	Både Twitter og Facebook legger til rette for at oppdateringene kan inneholde tekst, bilder, videoer og lenker. Ettersom formatet på en statusoppdatering er relativt kort, kan man få sagt enda mer ved å legge til et bilde av hva som skjer. Som det velkjente ordtaket lyder: ”Et bilde sier mer enn tusen ord”. Ifølge en undersøkelse utført av Pew Internet publiserer 46 prosent av voksne internettbrukere egenproduserte bilder eller videoer på nett (Rainie et. al. 13.09.12:2)<ref name="Rainie">Rainie, L., J. Brenner og K. Purcell (13.09.12): “Photos and videos as Social currency online”. Tilgjengelig fra: http://pewinternet.org/Reports/2012/Online-Pictures.aspx (besøkt 04.12.12).</ref>. Disse kalles ”creators”. Enkelte sosiale nettverkssamfunn og applikasjoner, deriblant Instagram<sup>2</sup>, legger til rette for deling hovedsakelig av bilder. Disse kan også ses på som microbloggingstjenester. På samme måte som Facebook, Twitter og LinkedIn oppmuntrer Instagram til å dele livet sitt med venner, men gjennom bilder istedenfor tekst ([[www.instagram.com/about/faq/|instagram.com]]). Fremveksten av smarttelefoner har, på grunn av sitt innebygde kamera, gjort det svært enkelt å ta og dele bilder på nettet. Daglige oppdateringer om hva som skjer i hverdagen deles med venner/følgere og andre brukere av tjenesten. <br>Mens bildene på Facebook stort sett er bilder som har mennesker i fokus i ulike sosiale sammenhenger, har bildedelingsnettsteder som Flickr og Instagram og fotoblogger fokus på bildet i seg selv. Det blir dermed en enda mer indirekte måte å uttrykke seg selv, ved å vise hvordan man ser verden rundt seg (Aalen under publisering:72)<ref name="Aalen" />.
	Denne formen for deling kan være utgangspunkt for videre samtale, relasjonsbygging og interaksjon (ibid.:50). ”…bilder spiller en større rolle enn før, både når det gjelder sosiale bånd og hvordan man fremstiller seg selv” (ibid.). Instagram har hatt en enorm vekst siden lanseringen i 2010, noe som viser at deling av bilder har blitt en svært populær aktivitet. <br><br>		Denne formen for deling kan være utgangspunkt for videre samtale, relasjonsbygging og interaksjon (ibid.:50). ”…bilder spiller en større rolle enn før, både når det gjelder sosiale bånd og hvordan man fremstiller seg selv” (ibid.). Instagram har hatt en enorm vekst siden lanseringen i 2010, noe som viser at deling av bilder har blitt en svært populær aktivitet. <br><br>

---

Revisjonen fra 11. des. 2012 kl. 17:47

Muligheten til å oppdatere en ’status’ er integrert i nesten alle store sosiale nettverkssamfunn. Denne wikiartikkelen presenterer og forklarer begrepet statusoppdatering, belyser ulike temaer for oppdateringer og kritikk av disse.

"Her og nå" - oppdateringer

I følge Ida Aalen i boken ”En liten bok om sosiale medier” (under publisering:46)^[1], er nettopp muligheten til å dele både små og store begivenheter med mange, et av kjennetegnene ved sosiale medier. Twitter ble lansert i 2006 og er designet for å la brukere dele korte oppdateringer (tweets inntil 140 tegn) om tanker, følelser og hendelser med et Ida nettverk av andre brukere som kan lese og gi respons (Berger og Buechel 29.01.12)^[2]. Denne funksjonen kalles microblogging, og er kjennemerket ved Twitter. Etter lanseringen av Twitter ble microblogg-funksjonen også en viktig del av andre sosiale medier. På Facebook, som var tidlig ute med å inkludere funksjonen, er den er en av de mest populære, og i senere tid har også LinkedIn lagt til funksjonen (Chapman 2009)^[3].

På sin nettside skriver Twitter: ”Finn ut hva som skjer, akkurat nå, med folk og organisasjoner du er opptatt av”. Facebook skriver: ”Facebook helps you connect and share with the people in your life” – og stiller brukerne spørsmålet ”Hva tenker du på?”. LinkedIn legger til rette for å ”share an update” med et formål om at du som bruker skal ”Stay informed about your contacts and industry, find the people & knowledge you need to achieve your goals, control your professional identity online”. Disse innebygde funksjonene kan karakteriseres som microblogging, eller statusoppdatering som er et bedre kjent uttrykk, og gjør det mulig og enkelt for brukerne å holde kontakten med venner og familie konstant ved å dele oppdateringer om hva som skjer akkurat ”her og nå”. Dette kan bidra til å forbedre relasjoner mellom mennesker, og det skaper en plattform hvor det kontinuerlig blir publisert oppdateringer om ulike temaer (Chapman 2009^[3]; Marwick og boyd 2011:3)^[4].

Statusoppdateringer er som sagt en viktig del av de fleste sosiale nettverk. En undersøkelse utført av boyd og Hargitai viser derimot at Facebook-brukere leser venners statusoppdateringer oftere, 86 prosent gjør dette daglig, enn de publiserer statusoppdateringer selv (37 prosent) (boyd og Hargitai 2010:8^[5], Aalen under publisering:57)^[1]. Også en undersøkelse gjennomført av Pew Internet viser at statusoppdateringer på Facebook er en mye mindre utbredt aktivitet enn å kommentere eller like venners oppdateringer (Hampton et. al 03.02.12:14)^[6]. Resultatene fra denne undersøkelsen viser at Facebook-brukere gjennomsnittlig publiserer 21 kommentarer i måneden, mens de kun oppdaterer sin egen status ni ganger. Dette kommer, ifølge Hampton et. al, av andelen ”power users” som spesialiserer seg på spesielle aktiviteter i nettsamfunnet, og bidrar hyppigere og med mer innhold enn hva en typisk bruker gjør (03.02.12:3)^[6]. Petter Bae Brandtzæg og José van Dijck er blant de som også har forsket på aktivitet blant brukere av sosiale medier, og begge konkluderer med at de fleste er passive brukere av sosiale medier (Brandtzæg 2012^[7]; van Dijck 2009)^[8]. I følge Brandtzæg er kvinner de mest aktive i sosiale medier, og det er et stort flertall av kvinner som bruker sosiale medier til nettopp sosialisering (2012:134)^[7]1. Undersøkelsen utført av Pew Internet er med på å understreke kvinnens aktivitet hvor de konkluderer med at kvinner oppdaterer statusen sin mer hyppig enn menn (Hampton et. al. 03.02.12:15)^[6].

Hva skjer, hva tenker du på?

I følge Ida Aalen har delingen i sosiale medier blitt anklaget for å være kjedelig, triviell og uinteressant (under publisering:48)^[1]. Kritikk av statusoppdateringer kan også komme av at enkelte brukere ikke har forstått normene og reglene som gjelder for de ulike nettverkene. LinkedIn har for eksempel et mer profesjonelt formål enn Facebook (Aalen under publisering:90)^[1]. Dersom statusoppdateringene blir sett på som kjedelige, kan deler av årsaken være at man ikke følger normene for den enkelte plattformen eller at man ikke har tenkt over hvem som er publikum. Resultater fra en britisk undersøkelse viser at statusoppdateringer på Facebook, men også Tweets, ofte handler om hverdagslige temaer – eks. været, humør, reiser, fritid, matlaging og huslige plikter (Page 2010 i Aalen under publisering: 51)^[1]. At det er vanlig med slike oppdateringer er ikke vanskelig å forstå da hverdagen til de fleste er ganske ensformig uten store begivenheter eller hendelser med stor nyhetsverdi. Begrepet fatisk kommunikasjon ble introdusert av Bronislaw Malinowski i 1923 og forbindes med denne type småprat og kommunikasjon som tilsynelatende er “formålsløs, åpenbar, uinteressant og til og med irrelevant” (Aalen under publisering: 52)^[1]. Aalen sammenligner samtalene i sosiale medier med det å overhøre en samtale mellom to ukjente på bussen. Det er ikke interessant for deg, men det er heller ikke ment til/for deg (ibid.:48).

Solskinnshistorier gir dårlig selvtillit

Man hører ofte at brukere er misfornøyd med temaene i enkelte oppdateringer, blant annet venners klaging eller selvskryt (Aalen under publisering^[1]; Aalen i Malnes 03.02.12^[9]; Amundsen 29.11.11)^[10]. I følge God Morgen Norge sin egen undersøkelse blant Facebook-venner er negativt ladede oppdateringer, spesielt klaging, på topp blant det vi hater å høre om på Facebook. Likevel blir det ikke godt mottatt dersom man er for positiv heller (Amundsen 29.11.11)^[10]. I følge Aalen er det nettopp solskinnssiden som først og fremst kommer frem i sosiale medier (under publisering:47)^[1], og forskning har vist at disse solskinnshistoriene kan føre til dårlig selvtillit blant andre brukerne (Jordan et. al. 2011^[11]; Karkov 24.02.11)^[12]. Det er vanlig å sammenligne seg selv med andre, og når vennene publiserer oppdateringer om et tilsynelatende perfekt liv kan det få konsekvenser for ens egen trivsel. Mange overvurderer hvor godt andre har det, noe som kan føre til en følelse av å være ensom, og mindre glad og fornøyd med sitt eget liv (Jordan et. al. 2011:122)^[11]. I følge Ida Aalen er delingen i sosiale medier først og fremst en sosial aktivitet som er motivert av et behov for aksept og samhørighet (under publisering:49)^[1], og det er større sannsynlighet for å oppnå dette ved å publisere positive oppdateringer. Jordan et. al. viser til resultater fra undersøkelsen om at flertallet av brukere i sosiale medier fokuserer på de positive opplevelsene og skjuler de negative for andre, og at man derfor kan oppfatte andres følelsesmessige liv som bedre enn de faktisk er (2011:128)^[11].

"Oversharing" - støy

“Overshare” ble i 2008 “The word of the year” (Baym 2010:146)^[13], og ble valgt som årets ord fordi det reflekterer en viktig trend i dagens offentlige kommunikasjon. ”Oversharing” kan blant annet være det å dele for mye personlig informasjon, oppdatere status for ofte, eller publisere alt for lange oppdateringer. Selv om oppdateringene er positive er ”oversharing” som regel forbundet med noe negativt, da mange i nettverket ikke er interessert i å vite for mye informasjon om en person (”Too Much Information”). ”When we are disclosing to one person or group on an SNS, list, or community, our behaviour is also visible to many other people” (Baym 2010:147)^[13]. Selv om enkelte i nettverket kan være interessert i alt en gjør, vil det være ganske mange som synes det er unytting informasjon eller støy. Det er derfor viktig å tenke over hvem publikummet er og hvilken plattform man benytter.

Hvem er publikum?

Uansett hva vi deler i sosiale nettverkssamfunn er publikum en viktig faktor. Det kan være vanskeligere å se an publikumet i sosiale medier enn når man møter noen ansikt-til-ansikt. Aalen påpeker at kritikken mot kjedelig innhold i sosiale medier kan ha en sammenheng med nettopp denne utfordringen (under publisering:48)^[1]. Det sosiale nettverket er ofte sammensatt av ulike sosiale sfærer, og inkluderer gjerne både ”… nevøen din på 12 år, bestemor, sjefen og klassekameraten fra barneskolen” (Aalen under publisering:91^[1]; Sitat Aalen i Malnes 03.02.12)^[9]. Dette kalles kontekstkollaps. Konteksten, hvilken plattform man bruker og publikumet man har, forteller noe om hvordan en bør oppføre seg (Aalen under publisering:90)^[1]. Når man ikke vet hvem det faktiske publikummet er, blir det vanskelig å tilpasse oppførselen og oppføre seg ”riktig” overfor alle. Aalen mener at det på grunn av en slik kontekstkollaps, blir naturlig å snakke om de positive historiene fordi man ikke vil presse problemene sine på andre (Malnes 03.02.12)^[9]. Man forsøker å dele opplevelser og tanker som ikke kan støte noen i nettverket og som flertallet vil interessere seg for."Normen ser ut til å være at en statusoppdatering helst skal være noe som får andre i godt humør" (Aalen under publisering:51)^[1]. Dette kan være noe av grunnen til at mye av det som deles i sosiale medier er solskinnshistorier, triviell og kanskje kjedelig informasjon (ibid.:48)^[1].

Selv om enkelte av oppdateringene kanskje er kjedelige, kan strømmen av oppdateringer gi deltakerne en følelse av nettverket rundt dem og hva venner gjør/tenker på (boyd 2010:6)^[14].

Et bilde sier mer enn tusen ord

Både Twitter og Facebook legger til rette for at oppdateringene kan inneholde tekst, bilder, videoer og lenker. Ettersom formatet på en statusoppdatering er relativt kort, kan man få sagt enda mer ved å legge til et bilde av hva som skjer. Som det velkjente ordtaket lyder: ”Et bilde sier mer enn tusen ord”. Ifølge en undersøkelse utført av Pew Internet publiserer 46 prosent av voksne internettbrukere egenproduserte bilder eller videoer på nett (Rainie et. al. 13.09.12:2)^[15]. Disse kalles ”creators”. Enkelte sosiale nettverkssamfunn og applikasjoner, deriblant Instagram², legger til rette for deling hovedsakelig av bilder. Disse kan også ses på som microbloggingstjenester. På samme måte som Facebook, Twitter og LinkedIn oppmuntrer Instagram til å dele livet sitt med venner, men gjennom bilder istedenfor tekst (instagram.com). Fremveksten av smarttelefoner har, på grunn av sitt innebygde kamera, gjort det svært enkelt å ta og dele bilder på nettet. Daglige oppdateringer om hva som skjer i hverdagen deles med venner/følgere og andre brukere av tjenesten.
Mens bildene på Facebook stort sett er bilder som har mennesker i fokus i ulike sosiale sammenhenger, har bildedelingsnettsteder som Flickr og Instagram og fotoblogger fokus på bildet i seg selv. Det blir dermed en enda mer indirekte måte å uttrykke seg selv, ved å vise hvordan man ser verden rundt seg (Aalen under publisering:72)^[1].

Denne formen for deling kan være utgangspunkt for videre samtale, relasjonsbygging og interaksjon (ibid.:50). ”…bilder spiller en større rolle enn før, både når det gjelder sosiale bånd og hvordan man fremstiller seg selv” (ibid.). Instagram har hatt en enorm vekst siden lanseringen i 2010, noe som viser at deling av bilder har blitt en svært populær aktivitet.

Oppsummering

kkkk

Fotnoter

^1. Se Brandtzægs doktorgradsavhandling (2012) om ulike brukere av sosiale medier. Les også om ulike brukertyper i wiki-artikkelen ”Brukere”: https://wiki.uio.no/hf/imk/sosialemedier/index.php/Brukere
^2. Instagram er en applikasjon som gjør det enkelt å dele bilder med andre via en smarttelefon (tilgjengelig for iPhone og Android). Instagram har vokst frem til å bli et nytt stort sosialt nettverk.

Referanser

1. ↑ ^{1,00 1,01 1,02 1,03 1,04 1,05 1,06 1,07 1,08 1,09 1,10 1,11 1,12 1,13 1,14} Aalen, I. (under publisering): "En liten bok om sosiale medier". Oslo: Fagbokforlaget
2. ↑ Berger, J. A. and E. Buechel (29.01.12): ”Facebook Therapy? Why Do People Share Self-Relevant Content Online?” Tilgjengelig fra: http://ssrn.com/abstract=2013148 eller http://dx.doi.org/10.2139/ssrn.2013148 (besøkt 03.12.12).
3. ↑ ^{3,0 3,1} Chapman, C. (2009): "The History and Evolution of social media" Tilgjengelig fra: http://www.webdesignerdepot.com/2009/10/the-history-and-evolution-of-social-media (sist besøkt 01.12.12).
4. ↑ Marwick, A. og d. boyd (2011): ”I tweet honestly, I tweet passionately: Twitter users, context collapse, and the imagined audience”. New Media and Society 13(1): 114-133. Tilgjengelig fra: http://nms.sagepub.com/content/13/1/114.full.pdf (besøkt: 06.12.12).
5. ↑ boyd, d. og E. Hargittai (2010): ”Facebook privacy settings: Who cares?” First Monday, Volume 15, Number 8. Tilgjengelig fra: http://firstmonday.org/htbin/cgiwrap/bin/ojs/index.php/fm/article/view/3086/2589 (besøkt 06.12.12).
6. ↑ ^{6,0 6,1 6,2} Hampton, K. N., L. S. Goulet, C. Marlow og L. Rainie (03.02.12): “Why most Facebook users get more than they give. The effect of Facebook ‘power users’ on everybody else”. Tilgjengelig fra: http://pewinternet.org/Reports/2012/Facebook-users.aspx (besøkt: 04.12.12).
7. ↑ ^{7,0 7,1} Brandtzæg, P. B. (2012): "Social implications of the Internet and social networking sites - a user typology approach". Doktorgradsavhandling. Humanistisk Fakultet: Universitet i Oslo.
8. ↑ Van Dijck, J. (2009): ”Users like you. Theorizing agency in user-generated content” I: Media, Culture and Society 31(1):41-58. Tilgjengelig fra: http://mcs.sagepub.com/content/31/1/41.full.pdf (besøkt: 01.12.12).
9. ↑ ^{9,0 9,1 9,2} Malnes L. (03.02.2012): "«Laaang skitur med gode venner, nybakte boller og glade barn»". Tønsberg blad [online]. Tilgjengelig fra: http://tb.no/nyheter/laaang-skitur-med-gode-venner-nybakte-boller-og-glade-barn-1.6750936 (besøkt 04.12.12).
10. ↑ ^{10,0 10,1} Amundsen S. R. (29.11.11): ”Dette hater vi å lese om på Facebook”. TV2 [online]. Tilgjengelig fra: http://www.tv2.no/gmn/dette-hater-vi-aa-lese-om-paa-facebook-3646694.html (besøkt 03.12.12).
11. ↑ ^{11,0 11,1 11,2} Jordan A.H., B. Monin, C.S. Dweck, B.J. Lovett, O.P. John, og J.J. Gross(2011): “Misery Has More Company Than People Think: Underestimating the Prevalence of Others’ Negative Emotions” I: Personality and Social Psychology Bulletin 37(1) 120 –135. Tilgjengelig fra: http://timewellness.files.wordpress.com/2011/01/jordan-et-al-2011-misery-has-more-company.pdf (besøkt 10.12.12).
12. ↑ Karkov, R. (24.02.11): ”Føler oss som tapere på Facebook”. forskning.no. Tilgjengelig fra: http://www.forskning.no/artikler/2011/februar/280032 (besøkt 03.12.12).
13. ↑ ^{13,0 13,1} Baym, N. K. (2010): "Personal connections in the digital age". Cambridge: Polity Press.
14. ↑ boyd, d. (2010): ”Social Network Sites as Networked Publics: Affordances, Dynamics, and Implications”. I: Papacharissi, Z. (ed.) Networked Self: Identity, Community, and Culture on Social Network Sites. London and New York: Routledge. Tilgjengelig fra: http://www.danah.org/papers/2010/SNSasNetworkedPublics.pdf (besøkt 01.12.12).
15. ↑ Rainie, L., J. Brenner og K. Purcell (13.09.12): “Photos and videos as Social currency online”. Tilgjengelig fra: http://pewinternet.org/Reports/2012/Online-Pictures.aspx (besøkt 04.12.12).