Statusoppdatering

Muligheten til å oppdatere en ’status’ er integrert i nesten alle store sosiale nettverkssamfunn. Denne teksten tar for seg nettopp slike statusoppdateringer, og fokuserer i hovedsak på Twitter, Facebook, og LinkedIn. Artikkelen presenterer og forklarer begrepet statusoppdatering, belyser oppdateringenes ulike temaer og kritikk av disse.

"Her og nå" - oppdateringer

I følge Ida Aalen i boken ”En liten bok om sosiale medier” (under publisering:46), er nettopp muligheten til å dele både små og store begivenheter med mange, et av kjennetegnene ved sosiale medier. Twitter ble lansert i 2006 og er designet for å la brukere dele korte oppdateringer (tweets inntil 140 tegn) om tanker, følelser og hendelser med et Ida nettverk av andre brukere som kan lese og gi respons (Berger og Buechel 29.01.12). Denne funksjonen kalles microblogging, og er kjennemerket ved Twitter. Etter lanseringen av Twitter ble microblogg-funksjonen også en viktig del av andre sosiale medier. På Facebook, som var tidlig ute med å inkludere funksjonen, er den er en av de mest populære, og i senere tid har også LinkedIn lagt til funksjonen (Chapman 2009).

Facebook, Twitter og Linkedin - Microbloggfunksjon (skjermbilde av egne profiler).

På sin nettside skriver Twitter: ”Finn ut hva som skjer, akkurat nå, med folk og organisasjoner du er opptatt av”. Facebook skriver: ”Facebook helps you connect and share with the people in your life” – og stiller brukerne spørsmålet ”Hva tenker du på?”. LinkedIn legger til rette for å ”share an update” med et formål om at du som bruker skal ”Stay informed about your contacts and industry, find the people & knowledge you need to achieve your goals, control your professional identity online”. Disse innebygde funksjonene kan karakteriseres som microblogging, eller statusoppdatering som er et bedre kjent uttrykk, og gjør det mulig og enkelt for brukerne å holde kontakten med venner og familie konstant ved å dele oppdateringer om hva som skjer akkurat ”her og nå”. Dette kan bidra til å forbedre relasjoner mellom mennesker, og det skaper en plattform hvor det kontinuerlig blir publisert oppdateringer om ulike temaer (Chapman 2009; Marwick og boyd 2011:3).

Statusoppdateringer er som sagt en viktig del av de fleste sosiale nettverk. En undersøkelse utført av boyd og Hargitai viser derimot at Facebook-brukere leser venners statusoppdateringer oftere, 86 prosent gjør dette daglig, enn de publiserer statusoppdateringer selv (37 prosent) (boyd og Hargitai 2010:8, Aalen under publisering:57). Også en undersøkelse gjennomført av Pew Internet viser at statusoppdateringer på Facebook er en mye mindre utbredt aktivitet enn å kommentere eller like venners oppdateringer (Hampton et. al 03.02.12:14). Resultatene fra denne undersøkelsen viser at Facebook-brukere gjennomsnittlig publiserer 21 kommentarer i måneden, mens de kun oppdaterer sin egen status ni ganger. Dette kommer, ifølge Hampton et. al, av andelen ”power users” som spesialiserer seg på spesielle aktiviteter i nettsamfunnet, og bidrar hyppigere og med mer innhold enn hva en typisk bruker gjør (03.02.12:3). Petter Bae Brandtzæg og José van Dijck er blant de som også har forsket på aktivitet blant brukere av sosiale medier, og begge konkluderer med at de fleste er passive brukere av sosiale medier (Brandtzæg 2012; van Dijck 2009). I følge Brandtzæg er kvinner de mest aktive i sosiale medier, og det er et stort flertall av kvinner som bruker sosiale medier til nettopp sosialisering (2012:134)¹. Undersøkelsen utført av Pew Internet er med på å understreke kvinnens aktivitet hvor de konkluderer med at kvinner oppdaterer statusen sin mer hyppig enn menn (Hampton et. al. 03.02.12:15).

Hva skjer, hva tenker du på?

I følge Ida Aalen har delingen i sosiale medier blitt anklaget for å være kjedelig, triviell og uinteressant (under publisering:48). Kritikk av statusoppdateringer kan også komme av at enkelte brukere ikke har forstått normene og reglene som gjelder for de ulike nettverkene. LinkedIn har for eksempel et mer profesjonelt formål enn Facebook. Dersom statusoppdateringene blir sett på som kjedelige, kan deler av årsaken være at man ikke følger normene for den enkelte plattformen eller at man ikke har tenkt over hvem som er publikum. Resultater fra en britisk undersøkelse viser at statusoppdateringer på Facebook, men også Tweets, ofte handler om hverdagslige temaer – eks. været, humør, reiser, fritid, matlaging og huslige plikter (Page 2010 i Aalen under publisering: 51). At det er vanlig med slike oppdateringer er ikke vanskelig å forstå da hverdagen til de fleste er ganske ensformig uten daglige spesielt interessante hendelser. Begrepet fatisk kommunikasjon ble introdusert av Bronislaw Malinowski i 1923 og forbindes med denne type småprat og kommunikasjon som tilsynelatende er “formålsløs, åpenbar, uinteressant og til og med irrelevant” (Aalen under publisering: 52). Aalen sammenligner samtalene i sosiale medier med det å overhøre en samtale mellom to ukjente på bussen. Det er ikke interessant for deg, men det er heller ikke ment til/for deg (ibid.:48).

Rainie et. al. (13.09.12)

Karkov - forskning.no

Tønsberg blad

Instagram

TV2

"Are You Turning Off Your Friends With Your Status Updates?" (www.socmedsean.com)

Solskinnshistorier gir dårlig selvtillit

jjj 

"Oversharing" - støy

jjjj

Hvem er publikum? Kontekstkollaps

kkkk

Bilde som statusoppdatering

kkk

Oppsummering

kkkk

Fotnoter

^1. Se Brandtzægs doktorgradsavhandling (2012) om ulike brukere av sosiale medier. Les også om ulike brukertyper i wiki-artikkelen ”Brukere”: https://wiki.uio.no/hf/imk/sosialemedier/index.php/Brukere
^2. Instagram er en applikasjon som gjør det enkelt å dele bilder med andre via en smarttelefon (tilgjengelig for iPhone og Android). Instagram har vokst frem til å bli et nytt stort sosialt nettverk.