Hovedside
Innhold
Pedagogisk bruk av IKT i norsk høyere utdanning
Med pedagogisk bruk av IKT menes at informasjons- og kommunikasjonsteknologiske virkemidler tas i bruk for å styrke formidlingen i et fag det undervises i innen høyere utdanning. Tradisjonelt har dette vært knyttet til bruk av spesielt lagede lærebøker, kompendier, bruk av samlinger for studenten, eller til formidlingssituasjoner som involverer tavle, plansjer, diasframvising, overhead-prosjektorer og andre teknologier. Teknologiene studentene bruker for å tilegne seg informasjon på den ene siden og læreres bruk av teknologier for å styrke sin formidling på den andre siden danner en felles ramme rundt fenomenet. I økende grad er IKT forstått som bruk av digitale teknologier. Takket være de siste tiårs utvikling innen den teknologiske verden ført til at digitale verktøy ikke bare kan ta over svært mange av de funksjonene som er nevnt over, men også utviklet sitt virkeområde: til verktøy for seminarledelse og samarbeid mellom studenter, for veiledning av studenter og for evaluering av studentarbeider, for kvalitetsvurdering av undervisning og som adminstrasjonsverktøy for adminstrasjon av studier.
1. Pedagogikk og IKT i historisk lys
a) Muntlig og skriftlig teknologi
Biblioteket, forstått som samling av skrifter, er kjent helt fra de sumeriske stasdannelsene. Både kinesiske, persiske og egyptiske statsdannelser hadde skriftsamlinger, og den greske og romerske kulturen hadde bibliotek. Bibliotek ble i middelalderen knyttet til religiøse læresteder, og fylte etterhvert bygninger. På 1600-tallet ble bibliotek gradvis mer istand til å gi studenter innsyn og ble tatt i bruk for lesning av studenter.
samlingene
b) Undervisningsformer og utformingen av rom
Forelesningen
Teateret
Seminar
Veiledningen
c) Lærebøkene
2. Moderne IKT i pedagogikkens tjeneste i høyere utdanning
I norsk høyere utdanning kom datamaskiner inn parallelt med at PC-ene ble tatt i bruk i det øvrige samfunn. I forskningsmiljøer og tilhørende knyttet undervisningsmiljøer som hadde utvikling av datamaskiner og det nye faget "Informatikk" en selvsagt plass. I Norge var selvsagt pionerer som Kristen Nygård og --- ledende personer i å involvere studenter og brukere i utviklingen av det brukergrensesnitt man møtte og de oppgaver man ønsket å løse med "Elektronisk databehandling" - eller EDB som ble gjengs uttrykk på 1970-tallet.
Hvordan skal vi disponere dette? Her er noen forslag:
- Ulike teknologityper (PC, LMS, video, podcast, blogg, wiki, spill, simuleringer...)
- Ulike grader av fleksibilitet (nettstøtet undervisning, fjernundervisning på nett, rene nettstudier...)
- Bør vi ha inn våre "lysende eksempler" her eller ikke?
- Vil det ikke være naturlig at vi inkluderer "lysende eksempler" i tekstenen våre for å tydeliggjøre hva vi snakker om? Er ikke dette bedre enn å ha et eget avsnitt med slike eksempler- hvis vi velger det sistnevnte, får vi da ikke lett eksempler som blir løsrevet fra sammenhengen sin?
3. Organisasjoner, institusjoner og initiativ for å fremme bruk av IKT for pedagogiske formål
- Norgesuniversitetet
- Nettverksuniversitetet
- UNINETT
- NFF
- UHR?
