Forskjell mellom versjoner av «Februar, 2 grader kulde»

Revisjonen fra 24. okt. 2023 kl. 12:19 (vis kilde) Sofiemb@uio.no (diskusjon | bidrag) (→‎Motivbeskrivelse) (Tagg: Visuell redigering) ← Forrige endring		Revisjonen fra 24. okt. 2023 kl. 12:20 (vis kilde) Sofiemb@uio.no (diskusjon | bidrag) (→‎Motivbeskrivelse) (Tagg: Visuell redigering) Neste endring →
Linje 4:		Linje 4:
	== Motivbeskrivelse ==		== Motivbeskrivelse ==
−	''Februar, 2 garder kulde'' er et landskapsmaleri av vinteren på Vestre Aker prestegård i 1887. Langs veien kommer det en mann i hest og kjerre med en ridepisk som kjører på en islagt vei, snøen tyder på å trekke seg tilbake men februarkulden er fortsatt tilstede. Trærne og buskene er helt nakne og på venstre side av bildet bøyer de store trærne seg inn i bildet. Maleriets midtpunkt er bispeboligen som sitter delvis skjult bak bladløse trær. Bispeboligen ligger til høyre i maleriet på en inngjerdet bakketopp. Til høyre for hovedbygget er prestegårdens våningshus, forpakterhus og stabbur. I bakgrunnen ser vi blå fjell og en iskald lyseblå himmel og belysningsfargen, eller lyskilden kommer inn fra venstre og kaster en skygge over landeveien. Fargene i bildet forholder seg harmonisk til hverandre, og hele bildet har en ro over seg. Nede til høyre er Sørensens signatur. Det hele er rammet inn i en detaljert gullramme med plakett der kunstnerens navn og leveår står skrevet.	+	''Februar, 2 grader kulde'' er et landskapsmaleri av vinteren på Vestre Aker prestegård i 1887. Langs veien kommer det en mann i hest og kjerre med en ridepisk som kjører på en islagt vei, snøen tyder på å trekke seg tilbake men februarkulden er fortsatt tilstede. Trærne og buskene er helt nakne og på venstre side av bildet bøyer de store trærne seg inn i bildet. Maleriets midtpunkt er bispeboligen som sitter delvis skjult bak bladløse trær. Bispeboligen ligger til høyre i maleriet på en inngjerdet bakketopp. Til høyre for hovedbygget er prestegårdens våningshus, forpakterhus og stabbur. I bakgrunnen ser vi blå fjell og en iskald lyseblå himmel og belysningsfargen, eller lyskilden kommer inn fra venstre og kaster en skygge over landeveien. Fargene i bildet forholder seg harmonisk til hverandre, og hele bildet har en ro over seg. Nede til høyre er Sørensens signatur. Det hele er rammet inn i en detaljert gullramme med plakett der kunstnerens navn og leveår står skrevet.
	== Formalanalyse ==		== Formalanalyse ==

---

Revisjonen fra 24. okt. 2023 kl. 12:20

NB: Denne siden er under arbeid!

Februar, 2 grader kulde (1887) er betraktet som Jørgen Sørensens (1861—1894) hovedverk; maleriet ble kjøpt inn av Nasjonalgalleriet samme år som det ble malt. Verket avbilder Blindernveien slik det så ut i 1887, med Nedre Blindern gård i bakgrunnen (i dag også kjent som Vestre Aker bispebolig).^[1] Bildet er malt med olje på lerret, og har format 71,8 x 87,4 cm. Maleriet henger på Nasjonalmuseet i Oslo, i rom 58 med temaet "nordisk lys".

Motivbeskrivelse

Februar, 2 grader kulde er et landskapsmaleri av vinteren på Vestre Aker prestegård i 1887. Langs veien kommer det en mann i hest og kjerre med en ridepisk som kjører på en islagt vei, snøen tyder på å trekke seg tilbake men februarkulden er fortsatt tilstede. Trærne og buskene er helt nakne og på venstre side av bildet bøyer de store trærne seg inn i bildet. Maleriets midtpunkt er bispeboligen som sitter delvis skjult bak bladløse trær. Bispeboligen ligger til høyre i maleriet på en inngjerdet bakketopp. Til høyre for hovedbygget er prestegårdens våningshus, forpakterhus og stabbur. I bakgrunnen ser vi blå fjell og en iskald lyseblå himmel og belysningsfargen, eller lyskilden kommer inn fra venstre og kaster en skygge over landeveien. Fargene i bildet forholder seg harmonisk til hverandre, og hele bildet har en ro over seg. Nede til høyre er Sørensens signatur. Det hele er rammet inn i en detaljert gullramme med plakett der kunstnerens navn og leveår står skrevet.

Formalanalyse

- Penselstrøk, Aleksander

Jørgen Sørensen har gjenskapt dette vinterlandskapet ved bruk av kalde farger, som tidvis brytes opp av varme toner. Snøen får et hint av lilla, rosa og gult i tråd med friluftsmalerteknikken Sørensen anvendte, hvor virkelighetsnær gjengivelse var synonymt med impresjonistisk fargebruk. E. H. Gombrich skriver om denne fremgangsmåten i Verdenskunsten:

En maler som vil fange et bestemt naturinntrykk, får ikke tid til å blande fargene sine omhyggelig på paletten (...) Han måtte sette fargen direkte på lerretet med raske strøk og ta mer hensyn til helheten enn til detaljene.^[2]

I Februar, 2 grader kulde er konturene av ting på lang avstand uklare, som for eksempel gjerdets linjer dypere inn i bildet, dette er som resultat av et atmosfærisk perspektiv.^[3] Landskapsmotivet blir ytterligere fremstilt gjennom fargeperspektivet. Dermed har maleriet lilla og røde fargenyanser i det tørre løvet i forgrunnen, fordi varme farger virker nære, og blåmalte toner i fjellene i bakgrunnen, fordi kalde farger virker fjerne.

Hesten med mann og slede på slep blir lesbar ved at penselstrøkene smeltes sammen til ett gjennom vår persepsjon, og på den måten blir et hint av rødt til en ridepisk. Slike lette og raske strøk finner vi også i de mosedekte steinblokkene i grønt og grått. I tillegg vitner den islagte landeveiens raske strøk i burgunder, lyseblått og fiolett om grunnidéen bak friluftsmalernes virkelighetsgjengivelse; å la betrakterens blikk fullføre maleriet.

- Komposisjon og perspektiv, det gylne snitt, Stine

Komposisjonen og perspektivlinjene føres langs gjerdet og veien, ned bakken fra prestegården og ender mot venstre i bildet der veien starter. Dermed samles ortogonalene i et forsvinningspunkt utenfor bildet sentrum og medfører at man  retter blikket til hesten og sleden. Dette skaper en ide for publikum om at disse er på vei gjennom bildet, og senere vil forsvinne ut av maleriet. Alt dette samler bildet og skaper en bevegelse. Ved å ta hensyn til det gylne snitt oppnår Sørensen et verk som fremstår harmonisk og balansert for seeren. Komposisjonen sees fra normalperspektiv og gir en følelse av at man står foran bildet og kan ta del i vinterlandskapet Sørensen har skapt. Dette åpner bildet og passer med stemningen for helhetsinntrykket. Verket ser etter å skildre virkeligheten uten at seeren idealiserer det.

- Lys og skygge, Aleksander

Fargenyansene i maleriet viser til en videreutvikling av Barbizon-skolens lys- og skyggemodellering.^[4] Denne effekten ser vi i trærnes lysbeige toner og i gjerdets mørkeblå skyggefelt. I tillegg kommer den til uttrykk i den skyggelagte snøen som, til forskjell fra den hvite som bader i lys, har blitt fremstilt med nyanser av blått og grått, samt tegn til turkis og lilla. I tråd med dette skriver Steinsvik i Munch og malervennenne på Modum:

Etter Frits Thaulows forbilde malte han også vinterlandskaper, der han med sin følsomme koloristiske sans maktet å ta vare på alle de fargeverdiene som impresjonistene hadde oppdaget at fantes i snøen - de lette rosa fortoninger i sollyset og de fine blå skygger.^[5]

Det er gjennom lys og skygge at norske friluftsmalere som Jørgen Sørensen evner å visualisere en kjølig vinterdag. Denne forståelsen av lys og skygge er en egenskap han deler med Thaulow, noe som synes i maleriet Gate i Kragerø. I Februar, 2 grader kulde har sollyset en til funksjon, det skinner på prestegårdens hovedhus og mannen med hest og slede, noe som fører vår oppmerksomhet mot disse tingene.

Innholdsanalyse

- Hest og slede, Stine

I mellomgrunnen av bildet ser vi en person på hest og slede. Samtidig som vi ser hus og en prestegård. Disse delene av maleriet representerer en kald og helt tilfeldig dag i februar. Maleriet er naturalistisk og dermed blir fokuset å gjengi virkeligheten så realistisk som mulig. Verket gir publikum en mulighet til å få innblikk i hverdagen på 1880-tallet og gå 136 år tilbake i tid.

- Malervennenne på Modum, Love

Kontekstualisering

- Naturalisme, landskapsmaleriet, Love

- Impresjonisme, Paris, Frits Thaulow, Krohg, Aleksander

Impresjonismen i Paris inspirerte Jørgen Sørensen til å male landskapsmalerier i friluft, en plein air,^[6] med den hensikt å fange kunstnerens inntrykk av øyeblikket. Det er i Jørgen Sørensens gjengivelse av lys og skygge vi ser impresjonismens ånd tydeligst. E. H. Gomrich skriver om friluftsmalernes nye funn: "De oppdaget nemlig at vi ute i naturen slett ikke ser individuelle gjenstander, hver med sin karakteristiske farge, men en broket blanding av flimrende farger som smelter sammen for øyet."^[7] Derfor er ikke lys og skygge i Februar, 2 grader kulde gjenskapt i henhold til lokalfargene, men til dagslysfargene utendørs.

- Den gylne middelvei, Agate

Vi kan si at Jørgen Sørensen var en naturalistisk maler med impresjonistiske innflytelser. I Februar, 2 grader kulde er det belysningsfargene og den maleriske teknikken som peker til impresjonismen, mens de brune, hverdagslige fargene holder maleriet igjen i naturalismen. Overgangen mellom naturalisme og impresjonisme faller naturlig for den norske kunstneren på 1880-tallet, men kan også stamme fra Sørensens forbilder. Han lærte under både Krohg og Thaulow, som henholdsvis representerte naturalismen og impresjonismen.^[8] Sørensen var del av Kristianiabohemen, en gruppe kunstnere (bl.a. Edvard Munch og Oda Krohg) ledet av Christian Krohg og forfatter Hans Jæger. Utenom det politiske besto kunstnermedlemmene stort sett av naturalister, som ble inspirert av den franske impresjonismen og deres friluftsmalerier. Sørensen plasseres i mellomgenerasjonen mellom naturalistene og impresjonistene.^[9] Hans impresjonisme vokste med årene, spesielt etter hans andre reise til Paris i 1889–90: se Fra et gårdstun, 1890, hvor han anvender en tydelig impresjonistisk teknikk med sterke farger.

Litteratur

Britannica, T. Editors of Encyclopaedia. "aerial perspective." Encyclopedia Britannica, June 6, 2016. https://www.britannica.com/art/aerial-perspective

Danbolt, G. Norsk kunsthistorie. Oslo: Det Norske Samlaget, 2018.

Gombrich, E. H. Verdenskunsten. Oslo: Aschehoug, 1992.

Steinsvik, Tone Sinding, «Jørgen Sørensen», i Munch og malervennene på Modum, redigert av Blaafarveværk, 153-160. Oslo: Stiftelsen Modums Blaafarveværk. 2013.

Tvedt, Knut Are (red.). Oslo Byleksikon. 5. utgave. Oslo: Kunnskapsforlaget, 2010.

1. ↑ Tvedt, Oslo Byleksikon, 88.
2. ↑ Gombrich, Verdenskunsten, 410.
3. ↑ Britannica, "aerial perspective."
4. ↑ Danbolt, Norsk kunsthistorie, 203.
5. ↑ Steinsvik, "Jørgen Sørensen", 153.
6. ↑ Steinsvik, "Jørgen Sørensen", 153.
7. ↑ Gombrich, Verdenskunsten, 406.
8. ↑ Berg, Norges Malerkunst, 448.
9. ↑ Berg, Norges Malerkunst, 448.