Karplanter - innsamling, pressing, etikettering og montering

Fra nhm/skf/best-practices
(Omdirigert fra Karplanter)
Hopp til: navigasjon, søk


Se her for Levende samlinger

Hva ønsker vi av materiale til herbariet?

• Arter som nye for kommunen/området
• Forvaltningsmessig interessante arter fra nye lokaliteter. Men vær klar over at det som er forvaltningsinteressant i dag ikke nødvendigvis er det i morgen. Rødlistene blir revidert jevnlig.
• Arter og artskomplekser hvor innsamling er eneste pålitelige dokumentasjon. Men vær klar over at flere taxa kan havne i den gruppen i fremtiden.
• Samle vannplanter da slike er kraftig underrepresentert i samlingene fra de fleste områder i Norge.
• I fjellet er det samlet lite planter de siste tiårene og slikt materiale er av interesse.
• I områder som generelt er dårlig undersøkt er det meste av interesse.
• Besøk gjerne 5x5 eller 10x10 km-ruter med få innsamlinger. Eller hvis det kun finnes gamle innsamlinger fra området, så kan det også være en idé å besøke området igjen.

Det har liten verdi å samle materiale av taksa som er samlet (flere ganger) på samme lokalitet tidligere. Hvis du mener din nye observasjon er av interesse rapporter dem på Artsobservasjoner.

Innsamling

• Samle hele planter når det er praktisk mulig å få plass til dem i plantepressa og på herbariearket, målene er ca. 28 x 48 cm. For små og vanskelig bestembare slekter bør du samle flere individer. For eksempel er øyentrøst Euphrasia krevende å bestemme. I slike tilfeller bør du samle mange individer i ulike utviklingsstadier (i blomst og med frø) og helst fra samme flekken. Samle heller arten godt/rikelig én gang fremfor å måtte samle på nytt for å få et endelig svar på hva som ble samlet.
• Samle helst fertilt materiale. I mange tilfeller er det i blomster-, frø- eller sporekarakterer som tillater deg å skille mellom varieteter, underarter og nærstående arter.
• En vanlig regel er at minst halvparten skal stå igjen og at halvparten skal være minst 3 individer for sjeldne arter. Fotografer sjeldne og fredete arter og rapporter dette på Artsobservasjoner. For kritiske taksa er imidlertid ikke fotografier tilstrekkelig.

Tørking og pressing

• Skaff deg en plantepresse! En gammel syltepresse kan være en ideell plantepresse.
• Rens plantene for jord, skitt og uvedkommende arter.
• Plantene bør ligge i press i minst 14 dager. Har du tilgang til tørkerom/tørkeskap kan tiden forkortes.
• Både bladunderside og –overside må vises etter endt pressing. Det gjelder også for store blad av bregner som det ofte er plass til kun et blad av på herbariearket. Brett noen finner eller deler av bladet den ”andre” veien. Blader brettes ut fra stengler.
• Behold planteindividene mest mulig hele. Brett lange stengler (V, N og W -form), bladstengler osv.
• For større og/eller tjukkere planter er det ofte nødvendig å fjerne greiner eller deler av planten. Unngå mange lag med blad på hverandre.
• Press plantene i et tynt papiromslag. Hele aviser/tilskjært bygningspapp brukes som tørkepapir mellom hvert presselaken. Legg kun en innsamling i presselakenet, dvs. samme art fra samme lokalitet og dato. Presselakenet følger materialet fra pressing til montering.
• Bytt tørkepapir 1-3 ganger første uka, deretter sjeldnere.
• Sukkulenter bør spesialbehandles. Ett av følgende kan gjøres før pressing: A) dypfrys hele individet i 12-24 timer, B) gi stengel og blad (men ikke blomster) et kort oppkok, eller C) plasser hele individet et halvt minutt i mikrobølgeovnen. Press så plantene med oftere tørkepapirskift enn for øvrige arter.
• De fleste tynnbladete vannplanter kan det være svært vanskelig eller umulig å få løs fra presselakenet etter endt pressing. Legg først plantene i vann slik at bladene foldes fint ut, og løft dem ut av vannkaret med et tynt hvit ark. Tørk best mulig, legg over matpapir før det legges i presselaken. Siden matpapiret er relativt tett bør en ha noe oftere tørkepapirskift.
• For vanskelig bestembare artsgrupper som bjørnebær og roser bør du samle fertilt materiale med årsskudd og eldre skudd.

Pent presset materiale kjennestegnes ved en fin grønnfarge, blomstene har i stor grad beholdt sine farger, og bladene er uten bretter og bukler. Fornuftig bretting av større planter fører også til enklere montering. Slike planter blir i mindre grad degradert ved lagring gjennom århundrene og har dermed en større sjanse for et langt og nyttig liv i herbariet.

Prosessen kan virke arbeidskrevende. Å presse en nøkkerose pent grønn er trolig 50 ganger så arbeidskrevende som å presse en gressart. Vi anbefaler heller at det gjøres et skikkelig arbeid med få innsamlinger, enn et slett arbeid med mange. Husk at ditt materiale vil få størst verdi dersom du lager fine belegg og gode etiketter for forskningsbruk (i fremtiden) og forvaltningen.

Etikettering

Etiketten bør inneholde hva, hvor, når og hvem, obligatoriske felter er markert med fet type:

 

Hva

Artsnavn, helst vitenskapelig navn for å unngå misforståelser/feiltolking, samt underarts-/varietetsnavn der det er relevant. Ved homonymiproblematikk før på author.
• Fotografidokumentasjon (sendes som egen fil og vi kan importere dette i våre databaser)
Dersom du likevel ikke kan artsbestemme materialet kan det bestemmes av andre dersom materialet er godt.

Hvor

Land/fylke/kommune
Lokalitet. Benytt stedsnavn som står på brukte kart, gjerne de topografiske N50-kartene. Bruk himmelretninger og avstand fra lokaliteten som angitt på kartet.
Koordinater. Bruk lengde- og breddegrader, UTM-koordinater eller MGRS-koordinater. Angi posisjonen med 10 meters nøyaktighet eller bedre, bruk GPS.
Kartdatum, de mest aktuelle er ED50, WGS84 og EUREF89.
• Høyde over havet

Økologi, ofte nok med 1-5 ord, eks. skogkant, fattigmyr, sørvendt bakke etc.

Når

Innsamlingsdato, skriv på formen 16.6.2015 eller 16.06.2015

Hvem

Primærsamler, bruk fullt navn.
• Medsamlere, bruk fullt navn
• Innsamlingsnummer (et unikt nummer knytta til primærsamleren).

Kommentarer

• For sjelden arter før gjerne på populasjonsstørrelse som antall sterile og fertile skudd, utstrekning i m2 etc.


Skriv tydelig, skriv gjerne med blokkbokstaver for håndskrevne etiketter. Levér gjerne ferdig utfylt originaletikett, og husk en etikett for hver innsamling. Benytt helst dokumentpapir som er godkjent for arkivering dersom du ønsker at dine egne personlige etiketter skal følge herbariebelegget. Skriver du for hånd på disse, så bruk tusj som er lys- og vannekte (arkivblekk), eller en gråblyant. Se for øvrig kapitlet om egen dataregistrering.

Eksempel på et etikett

Crepis multicaulis

Fi: Nesseby

Mortensnes, Storfjellets østside

70.13168°N 29.01449°E

85 m o.h.

Lavalpin hei

18.7.2013

Reidar Elven


Montering på herbarieark

Slik monteres ferdig pressede planter:
- Lim etiketten på nedre høyre hjørne av herbariearket. Lim bare på ca. 0,5 cm av etikettens høyre side.
- Sørg for at det er plass til eventuelle ombestemmelses-/revisjonsetiketter ovenfor førstnevnte etikett og gi plass til en strekkodeetikett på herbariearkets nedre venstre hjørne. Strekkodeetikett påføres av museets ansatte.
- Teip plantene på herbariearket med smal spesialteip. Teip slik at begge ender av teipen festes på herbariearket, ca. 1,5 cm på hver side.
- Store plantedeler kan med fordel syes på arket. Bruk egnet bomullstråd, tre igjennom arket og knyt på baksiden med båtmannskop og teip over knuten.
- Unngå å teipe over blomster og frukter.
- .
- Ønsker du å montere ekstra pent, forsøk da å kun teipe over stenglene og tre teipen under blader slik at lite teip blir synlig.
- Legg små planter, for eksempel andemat, i egne kapsler (små konvolutter) og lim kapselen på herbariearket. Det samme kan gjøres med blomster, frø, sporer, fruktgjemmer, barnåler fra gran og andre deler som har falt av planta.

De har da gjennomført registreringer, montering av nyere innsamlinger og/eller ommontering av private herbarier. Noen har også montert sitt eget materiale hjemme og har da fått tilsendt museets herbarieark, monteringstape og omslag.

Montering av herbariemateriale som samlingene/herbariene mottar er i utgangspunktet samlingenes oppgave. Ideelt er det ønskelig at alle som samler regelmessig monterer 50-100 ark av sine egne innsamlinger for å få dypere forståelse for dette arbeidet. Ved å montere selv blir man gjerne flinkere i den øvrige innsamlings- og presseprosessen.

Egen dataregistrering

Du er velkommen til selv å dataregistrere materialet ditt. Dersom du korrekt fyller i en mal vi har utarbeida for import til herbariedatabasen, sparer samlingen tid på denne prosessen, og ditt materiale vil mest sannsynlig bli raskere tilgjengelig i museumsdatabasen og tilknytta databaser. Malen ligger på NHM siden hjemmesider. Blant samlere er det mange meninger når det gjelder etikettutforming, og noen ønsker en annen struktur i databasen. Det er imidlertid lettere for hele prosessen at for eksempel 100 samlere tilpasser seg ett system enn at samlingene skal tilpasse seg 100 samlere.

 

Mottak av materiale i Lids hus (alle samlinger)

Postføring

Ureine vs. reine områder

Fylte plantepresser eller planter for pressing bør helst ankomme Lids hus gjennom bakveien til presserommet. I dette rommet skal det til enhver tid være tørre bleier. Hver enkelt plantepresse skal merkes med navn og dato for seneste bleie-skift og plasseres på sted allokert for plantepresser i bruk. Fuktige bleier plasseres luftig til tørk i tørkeskap.
Ferdigpresset materiale skal fryses i 10 (?) dager før det tas inn i herbariet for montering/etikettering/registrering.

Fryserutiner

Materiale bør fryses i enheter av moderat størrelse. Store kasser med mye tettpakket materaile bør derfor åpnes og spres på færre kasser. Kasser som plasseres i fryser/fryserom skal merkes med dato for frysing og navn på person som plasserte den i fryseren. Det samme skal føres på egen liste tilknyttet fryser/fryserom. Dersom det ikke går fram av forpakningen, bør det også påskrives til hvilket delherbarium kassen skal føres etter nedfrysing. Materiale mottatt fra andre herbarier eller private samlinger bør fryses i minimum 10 dager. For nypresset materiale er X dager tilstrekkelig.
 

Innordning i herbariene (karplanter)

Herbariene består av mange uavhengige samlinger fra mange ulike ekspedisjoner og feltarbeid fra hele verden. Det tørkede plantemateriale lagres i merkede bokser av samme størrelse (...) og i en spesifikk rekkefølge for å gi en rask og enkel tilgang. Enkeltsamlingene innenfor herbariet sorteres alle etter det samme systemet (tilpasset eksisterende taksonomi). Opp til 2012 ble Generalherbariets samlinger sortert etter Dalla Torre og Harms' register (1900-1907; Genera Siphonogamarum, ad systema Englerianum conscripta. Leipzig, Verlag von Wilhelm Engelmann), mens Nordiskherbariet og Arktisherbariet har fulgt taksonomien i Lids flora. I løpet av 2012 blir herbariene omorganisert til å følge systematikken til Angiosperm Phylogeny Group, APG3 (2009; http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1095-8339.2009.00996.x/abstract), og retningslinjene til Royal Botanic Gardens Kew (K). Kew har gitt hver familie et nummer i henhold til hvor i fylogenien familien befinner seg, og familiene sorteres etter stigende nummer, og er dermed lette å gjenfinne i herbariene. Innen familie sorteres slektene alfabetisk, og artene sorteres alfabetisk innen hver slekt. Boksene merkes med familienummer og familienavn, slekt(er) og eventuelt art(er) på forsida.

 

Når plantene er montert og etikettert (se etikettering), og dataene er digitalisert, er de klare til å innordnes i samlingene, og de må sorteres etter eksisterende system. Herbariene mottar gjerne ikke et enkeltindivid, men dusiner eller hudrer av uordnede ark. For at hvert ark skal registreres korrekt, anbefales det å sjekke etikett og nomenklatur. Etter eventuell ombestemmelse, skal arkene sorteres alfabetisk innad i hver familie, og fordeles i passende bunker. Hver bunke blir så delt, lagt i mapper merka med slekt og/eller art, og lagt i merkede herbarieesker (eller sortert inn i eksisterende mapper og esker). Eskene settes så inn i hyllene etter APG3-systemet.


Hver mappe merkes med en fargekode som gjenspeiler innholdets geografiske utberedelse:

Afrika Grønn
Antarktika Fiolett
Asia Oransj
Australia Gul
Europa Grå
Nord-Amerika Rosa
Oseania Blå
Sør-Amerika Rød
Mer enn ett område Hvit


I tillegg merkes hvert enkeltark med en blå tag nederst på arket hvis det tas vevsprøver for DNA-analyse. Arket skal også merkes med hvem som har tatt prøven, når den ble tatt, og til hvilket studium.

Herbariegjester (alle samlinger)

Alle herbariegjester skal registreres på oppslagstavla i første etasje, slik at herbarieansatte til enhver tid veit hvem som jobber der. Gjester skal bistås av teknikere eller konservatorer i å finne fram og rydde tilbake materialet, slik at vi er sikre på at mapper og bokser havner på rett plass. Destruktiv sampling kan kun skje med konservators velsignelse, og kun der det er rikelig med materiale. Er det foretatt destruktiv sampling, skal voucheren merkes med en blå lapp på midten av nedre kant, slik at arket blir lett synlig i bunken (karplanter). Gjester skal tilbys arbeidsplasser innafor herbarienes lokaler, og materialet det arbeides med skal ikke bringes utafor uten eksplisitt tillatelse fra kurator. I så tilfelle, skal materialet frysebehandles i ti dager før det returneres til samlingens lokaler.


Taxonomiske revisjoner (alle samlinger)

 

Utlån av materiale (alle samlinger)

Låneforespørsler kommer som regel til konservatoren som e-post eller brev. Av og til mottar også teknikere låneforespørsler og skal da gi beskjed til konservatoren. Lånet bør betjenes innen en uke fra låneforespørselen er mottatt. Når det gjelder spesielt store eller krevende lån, skal den søm ønsker å låne få beskjed innen en uke.

Når lånet sendes ut
1. 
 Materialet finnes fram og det fylles ut låneslipp som skal være i herbarieesken der materialet er tatt ut.
2.   Det er anbefalt å se kritisk gjennom materialet for eventuell grov kontrollbestemmelse for å unngå å sende taksa fra feil gruppe (familie, slekt). Det er også anbefalt å oversette økologiopplysninger til engelsk for utenlandske utlån
3.   Lånet registreres i lånedatabasen (Musit-base) når lånemodulen er i orden (nå i testversjonen av foreløpig database); alle belegg registreres med navn og herbarienummer
• større antall belegg (> 10) registreres enkeltvis i exceltabell som vedlegges lånet, strekkodeleser effektiviserer arbeidet og hjelper til å ungå feil
• uregistrert herbariemateriale registreres i herbariedatabasen før utlån
4.   Lånepapirer skrives ut:
• låneskjema (gjelder alle forsendelser)
• låneinstruks som inneholder instruks om notater og ombestemmelser samt instruks om destruktiv sampling (se eget punkt under dette):

"Please attach annotations to all inspected specimens. Make annotations on slips of paper, not on the herbarium labels. Attach annotation slips with a paper clip or insert inside the specimen packets. Note the identification of the specimen (also in negative cases, e.g.: non Russula turci, non Cortinarius), the name of the researcher, institute (affiliation) and the date. In publications site specimens using the O-number (Herbarium accession number)."


5.   Pakking av lånematerialet: Velg stiv embalasje. Beleggene beskyttes godt med bobleplast og/eller isoporbiter/krøllet papir slik at hele embalasjen fylles. Små forsendelser kan sendes som BREV (lav, moser, sopp). Typemateriale og annet spesielt verdifult materiale skal alltid sendes rekommandert i brevpost. På brevsendinger skal man ha:

• mottakerens adresse
• avsenderens adresse (ferdig klistrelapp)
• tolldeklarasjon, grønn klistrelapp (utenlandspakker)
Større forsendelser sendes som PAKKEPOST. På pakker skal man ha:
• postens adresseetikett (med tolldeklarasjon for utenlandske pakker); husk å ta vare på avsenderens kvittering av adresseetiketten/tolldekarasjonen
• utenlandspakker skal i tillegg ha proforma invoice i en gjennomsiktig plastlomme
 
Når lånet kommer tilbake (Retur av materiale som har vært til utlån) 
1.   
Materiale skal til frysekarantene: 5 – 10 dager i fryseren i kjelleretasjen, ureint område

2.   Mottatt retur av lån registreres i lånedatabasen
3.   Det sendes bekreftelse om mottat låneretur (e-post eller brev/scannet brev) til avsenderen
4.   Ombestemmelser/bekreftelser/DNA-undersøkelser registreres i databasen
5.   Evt. uregistrerte belegg (gamle lån) registreres i herbariedatabasen

6.   Lånematerialet innordnes i herbariet og låneslippene fjernes fra herbarieeskene
  

 

 

Innlån av materiale (alle samlinger)

Konservator, eventuelt tekniker sender låneforespørsel (e-post eller brev/scannet brev) til herbariet der ønsket materiale oppbevares - adresser finnes i lånedatabasen og i Index Herbariorum


Når lånematerialet kommer
1.  
Innkommet materiale skal til frysekarantene  for 5 – 10 dager i fryseren i kjelleretasje - ureint område)

2.   Lånet kontrolleres mot låneskjemaet og registreres i lånedatabasen
3.   Det sendes bekreftelse om mottat låneretur (e-post eller brev/scannet brev) til avsenderen
4.   Innlånt materiale sendes eventuelt videre til mottaker (til Blindern eller til privatadresse hvis institutt som låner materialet tillater det)

Når lånet sendes tilbake (Retur av innlånt materiale)

1.   Materialet kontrolleres mot låneskjemaet

2.   Retur registreres i lånedatabasen

3.   Lånepapirer skrives ut (som i forbindelse med utlån)
4.   Innlånt materiale pakkes godt og sendes som i forbindelse med utlån, eventuelt følges spesialinstrukser fra utlåneren

 

Gaver til samlingene (alle samlinger)

Gaver til samlingene skal innkorporeres som alle andre belegg, men eventuelt merkes med "Ex herbario nn". Når NHM mottar en gave, skal institusjonen også overta alle rettigheter for herbariet, ellers kan ikke gaven tas imot. Dette innbærer foreksempel retten til å kaste ødelagt/dårlig materiale. Gaver skal ellers behandles som annet innkommende materiale hva gjelder frysebehandlig, registrering, kontrollering, etikettering og innordning.

Destruktiv sampling (alle samlinger)

Hva slags sampling er tillatt? Hvor mye? Hvem sampler?

Soppherbariet:

DNA-extraction is permitted under the following criteria:
• Only the minimum proportion of material needed for extraction can be removed; if the material is so scanty that the removed part would exceed 1/10 of the collection, removal is not permitted.
• All sequences obtained from the loaned material must be accessioned into a public accessible database (e.g. EMBL/GenBank), and the accession numbers forwarded to the curator of the Mycological herbarium O.
• The analyzed specimen must be annotated with following information: Which genetic marker(s) were derived from the specimen (e.g. nrDNA ITS), name of the
researcher, institution (affiliation), date and the identification of the specimen accepted by the researcher.
 

 

Typer (alle samlinger)

Lokalisering, registrering, litteratur

Typer av karplanter, moser, alger sopp og lav er egne omslag (hvite med rød kant) og samlokalisert i egne skap i nærheten av general herbariet. Alt typematerialet samt originalbeskrivelser skal avfotograferes og gjøres tilgjengelig på internettet. Listen over typer vil være alfabetisk ordnet under karplanter, moser, alger sopp og lav, henholdsvis. Papirkopi av originalbeskrivelser skal ligge sammen med type matreriale i samme omslag. Den smale, venstre flappen på omslaget skal være etikettert (rød kant) og ytterst.

Utlån

Typemateriale lånes ut på lik linje med annet materiale til forskning.

 

Insektsangrep (særlig karplanter og sopp)

Dersom du oppdager insektsangrep på herbariebelegg, gi umiddelbart beskjed om dette til konservator ved herbariet eller annet personell som videreformidler til konservator. Dersom insekter, larver eller egg (levende eller døde) er til stede, er det viktig at du tar vare på dette for bestemmelse. Ta derpå kassen hvori herbariebelegget hørte hjemme ut av samlingen, legg arket tilbake i denne, og frys hele kassen. Undersøk derpå om tilstøtende esker er rammet, og ta stikkprøver andre steder i herbariet. Rapporter alle observasjoner!


Helse, miljø og sikkerhet (alle samlinger)

Spritsamlinger ? Alger

Materiale av ukurant størrelse (karplanter ev. sopp)

Frukter og frø
Annet?


Samlingenes lokaler (alle samlinger)

Digitalisering (alle samlinger)

Rutine for å re-fotografere plantemateriale etter splitt av kollekter


re-fortograferings rutine

Utstyr og materiale til samlingene

Herbarieark

1) Herbarieark

Type: OG Tactile 250 gram, artikkel nr.: 88042977, 03-beige.

Format: 28,5 x 45,0 cm.

Fiberretning: oppover arket (langs 45,0-målet).

2) Matpapir (greaseproof), omslag

Type: 41-42 gram, ubleka.

Format: 45,0 x 57,0 cm.

Kasseliming