Spritsamlingar

Fra nhm/skf/best-practices
Hopp til: navigasjon, søk

Regler och rutiner för tekniskt arbete i NHMs spritsamlingar

Allmänt

Utlån och sändning av material

Provtagning för DNA barcoding på utlånat material, policy?


Material bevarat i etanol får ej skickas med posten utomlands utan en budfirma måste användas som till exempel DHL, UPS eller TNT. FedEx levererar inte paket som innehåller djur!

Utrikes
https://wiki.uio.no/nhm/skf/best-practices/index.php/Hovedside


Inrikes
Packa materialet enligt IATA A180 regler och märk paketet med UN3373 Biologisk stoff" samt en kopia av Shipping Documentation/Proforma Invoice. Bud och transportcentralen ordnar med resten.


Fotografering

Karsten Sund


Behållartyper


Något om sodaglas vs borsilikat glas

Typer ska om möjligt bevaras i behållare av borsilikatglas, vår leverantör är Dixon glass (http://www.dixonglass.co.uk/).

Behållare till övriga objekt. Franska glass, (Norges glass), cylindrar med glasplatta/slipad propp, ståltankar.

Ej önskvärda behållare i samlingarna. Plasthinkar, dramsglass, diverse plastburkar och dunkar.

Få in bilder eventuellt


Försegling

Vilka typer av förseglingar finner man i samlingen?

Forsegling av våtpreparatglass med glasskive

Bivoks/kolofonium, vektforhold 3:1

For å kunne røre om i blandingen:

smelt først bivoks i varmeskap ved 130oC. Mål temperaturen med termometer.

Kolofonium er en nåletreharpiks ekstrahert fra terpentin. Den må varmes opp i en gryte/kasserolle, og har et smeltepunkt på 130oC. Den blir da tyntflytende, og vil skumme og boble. Bruk beskyttelsesbriller!

Hell den varme bivoksen i varm kolofonium (ikke omvendt!). Rør godt om og fordel i små glass. Hvis en av ingrediensene ikke var tilstrekkelig varme, vil kolofoniumen krystallisere seg. Dette kan også skje etter flere oppvarminger i vannbad. Da må en ny blanding lages. En gjentatt oppvarming til over 130oC vil føre til sviing; bivoksen blir mørk og forseglingsegenskapene blir dårligere.

1,5 kg bivoks og 0,5 kg kolofonium har vist seg å gi en passende mengde blanding.

Fjern alle rester av gammelt forseglingsmateriale fra glass og lokk. Lakk- og piceinrester fjernes med håndvarm trinatriumfosfatløsning. Fjern smuss med en skuresvamp, og avfett med ren alkohol.

Nye lokk: glasstykkelsen må tilsvare størrelsen på glasset. Kanten bør slipes jevnt for å få bedre hefteegenskaper. Lokket bør ikke stikke utenfor glasskanten; forseglingen vil da få større belastning ved håndtering av glasset.

Test for: alkoholstyrke

Test for : formaldehyd

Fyll på væske til 1-1,5 cm fra overkant.

Før glasset gjenforsegles, må kantene rengjøres grundig, og alle fettrester fjernes. Kanten tørkes. Dette for å hindre at tetningsmassen skiller seg.

Blandingen kolofonium/bivoks varmes opp i vannbad, og påføres jevnt rundt kanten på glassylinderen med en naturhårspensel. Jo jevnere påføringen er her, desto bedre blir utsmeltingen når den oppvarmede glassplata legges på. Vannet i vannbadet må ikke koke; blandinga kan fort bli for varm. Unngå å få fuktighet i glasset med blandinga, dette kan også føre til at den skiller seg.

Forfatterne har kun brukt en hybelkomfyr til produksjonen av blandinga og til oppvarming av glasset. Topplatene legges på to trelister i ovnen og varmes til 130oC. Et tørkepapir kan også legges mellom plate og trelister, for å absorbere eventuelle fett- og voksrester. Større plater trenger mindre oppvarming enn små, fordi de lagrer varmen lengre. Særlig større plater dreies av og til om sin egen akse, for at varmen skal bli jevn. Dette for å unngå spenninger i glasset, og også for jevn smelting av voksen. Varm platene i ti minutter. Løft ut med en tretang (pølseklype!), eller en stor pinsett med tape eller filt mot glasset. Legg plata forsiktig på glasset, og legg en mindre vekt på for press, for eksempel en stor metallmutter med papp eller filt limt under. Det er viktig at glasset nå står loddrett. Voksen smelter nå igjen under den oppvarmede plata. Lufta i rommet mellom væska og lokket; 1-1,5 cm, varmes opp, utvider seg og forsøker unnslippe gjennom voksblandinga. Dette kan resultere i bobler. Skyv forsiktig på glassplata for å bli kvitt disse før voksen størkner. Voksens utseende skifter fra klar til matt ved nedkjøling. Det skal ikke forekomme noen gjennomgående luftkanaler i voksforseglinga, men små feil kan korrigeres ved forsiktig oppvarming med en hårføner. Denne må beveges, så varmen er jevnt fordelt, ellers kan spenninger i glasset oppstå. Så snart voksen er fast, kan glasset beveges. Dvs. etter 5-10 minutter. Etter avkjøling bør voksranden se jevn og lett gjennomsiktig ut.

Pensle avslutningsvis voksblanding rundt fugen. Etter avkjøling oppstår et lett undertrykk som også sikrer innholdet.

Når glasset inneholder alkohol, har det etter ca 6 måneder dannet seg en hvit, 1-2 mm bred, patinaaktig avsetning på innerkanten, som ikke har spredt seg til ytre kant. Har dette skjedd (spredning til ytterkant), må prosessen gjentas. Dette kan skje pga renning av voksblanding på innsiden av glasset, som virker som ”veker” og trekker alkoholen opp i voksranda.

For å gjenåpne glasset, trengs bare lett oppvarming, f. eks. med varmt vann, eller et varmt omslag. Pass på at oppvarmingen er jevn rundt voksringen, ellers kan det oppstå spenninger som gjør at lokket sprekker.

 - Tykkelsen av flensen rundt kanten på sylinderen bør være minst 4 mm.

- Toppranda må være planslipt.

- Viktig at toppen er hel og jevn.

- Før forsegling må toppranda være 100% tørr.

- Topplata må ha en slepen kantrand.

- Topplata må være uten sprekker og riper.

 - Eldre forseglingsrester (spesielt fettholdige) må være fullstendig fjerna.

 - Topplata må ikke stikke utenfor kanten

- Glasset må ikke varmes opp til mer enn 10-15oC over romtemperaturen ved lukking; det resulterende overtrykket vil da sprenge av topplata.

- Jo eldre en forsegling er, desto mindre bør glasset utsettes for bevegelse: ved væskeinntrenging i porøs forsegling kan topplata løsne.

- Lagring må skje ved jevnest mulig temperatur. Lagringstemperaturen må ligge lavere enn temperaturen ved forsegling.

- Ved for lave temperaturer kan undertrykk føre til at topplata sprekker.

Fordeler ved bivoks/kolofoniummetoden

1. Denne metoden har blitt brukt i mange museer med gode resultater i lang tid, og har i mange tilfeller holdt tett i over 100 år!

2. Den er tett for gass og er formaldehyd- og alkoholbestandig.

3. Glasset kan gjenåpnes uten skade på verken glasset eller innholdet.

4. Midlet er elastisk nok til å tåle moderate temperatursvingninger og rystelser.

5. Ingrediensene kan skaffes overalt.

6. Billige bestanddeler.

7. Ikke giftig

8. Med litt øvelse er metoden ikke mer omstendelig enn andre.

9. Feil ved metoden skjer bare ved ca 5% av forseglingene, og sees da etter ca 2-5 år.

Runde glass er lettere å lukke enn firkanta, fordi de avkjøles jevnere. Med denne teknikken bør man først øve med ca 10 cm store, runde, rene, tomme glass. Forsøk deretter med glass fylt med vann.  

 

Åpning og lukking/gjenforsegling av glass med slepen glasspropp

Ved bruk av glass med slepen glasspropp, må proppen påstrykes vaselin ved lukking, ellers kan den bli umulig å åpne etter lang tid. Glassene med preparat bør tas ut av magasin og settes i romtemperatur minst et døgn før bearbeiding, slik at temperaturen i væske og glass er høyere enn i lagringsmagasinet.

Åpning

Sitter proppen fast; hold glasset opp ned over en vanntett beholder og hell varmt vann over. Ved oppvarming av innholdet vil det oppstå overtrykk i glasset, og proppen trykkes ut. Hvis man vil skåne etikettene, kan man legge glasset i en vanntett plastpose. Hele glasset kan eventuelt legges i et kar med varmt vann. Slå eventuelt forsiktig på proppen med  for eksempel en stifthammer.

Hvis dette ikke virker; spray «Verktøykasse på boks»/WD40 ned i sprekken mellom propp og glass, la stå en stund til sprayen har fått trenge inn, og slå eventuelt forsiktig på proppen med stifthammer.

 

Mål alkoholkonsentrasjon i etanolen, fyll på til 70-80%. Pass på at etikett er i orden.

Før glasset på ny lukkes, må proppen og den slepne flaten i glasset rengjøres og tørkes grundig.

Lukking/forsegling

Proppen varmes opp til ca 90oC.

Vaselinen varmes også opp (smeltes i ovn), og pensles rundt den varme proppen som straks settes i glasset.

Fyll en oppvarmet glass-sprøyte med smelta vaselin.

Sprøyt vaselinen i sprekken mellom propp og glass. Ved nedkjøling oppstår et undertrykk i glasset, og kapillærkrefter trekker vaselinen i sprekken lengre inn.  Uregelmessigheter i glasset jevnes nå automatisk ut i forseglinga.

Hvis oppvarmet vaselin drypper ned i konserveringsvæska er dette et tegn på at proppen ikke er tilpasset glasset og et slikt glass bør kasseres.

Gode glass med slepen propp har vist seg å være tettere, og også lettere å åpne/forsegle enn glass-sylinder med plate på toppen.

Bakgrunnslitteratur/kilder:

Anders-Grünewald, K. & K. Wechsler: Verschiedene Methoden zum Verschliessen von Nasspräparate-Gläsern. Der Präparator 46(4): 171-186.

Pers. medd.: James Maclaine, fiskesamlingen NHM London.

Etiketter

Typ av papper och bläck som används i de olika samlingarna.
Nyare (cirka ålder) material i de entomologiska samlingarna har etiketter skrivet på resistall utskrift sker på bläckstråleskrivare (HP 6980). 
Placering av etiketter
Exempel på utseende, lokaletiketter, bestämningsetiketter, UUID etc

Behandling og oppbevaring av gamle etiketter:

Kilde:  Schönbohm 2010: «Optimierung der Arbeitsergebnisse bei der Bearbeitung trockener Papieretiketten im Museum für Naturkunde Berlin“. Kurshefte fra etikettkonserveringsworkshop holdt ved Museum für Naturkunde, Berlin 23./24. februar 2011. Tallene i teksten refererer til avsnitt i dette heftet.

1. Vatt-testen: Sjekke om skrifta er vannløselig med en fukta vattpinne (7.2.1).

 

2. Dråpetesten: liten vanndråpe på testoverflata. Trekkpapir trykkes mot stedet i ett minutt. Farges det av (7.2.2)?

 

Enkeltetiketter kan fjernes ved innpakking i fuktig kompress (8.1).

 

3. Vannbad for løsning av etiketter (8.2.1). Legg glasset i vannbad ved 40-45oC. Jo lengre tid, desto mer vil klebestoffet på etiketten svelle, papiret blir utvasket og mer ømfintlig for mekanisk bearbeiding.  Etiketten løsner av seg selv, eller kan løsnes med en spatel. Legges deretter med skriftsiden ned på et ark av holytex  (pressete polyesterfibre). Overflødig klebestoff fjernes med en vattpinne.

 

4. Avsyrings- og bufferbad (8.2.2): Etiketten legges deretter i (en serie) bad i en stor petriskål med vann med pH 7-8,5. Minst 30 minutter. pH kan eventuelt heves med CaOH-løsning. Siste bad bør gi papiret en «alkalisk reserve» gjennom et bufferstoff (kalsiumkarbonat).

 

Alternativ til bad hvis man har få etiketter: bruk Bookkeeper spray til avsyring/bufring.

 

5. Tørking (8.4). For å unngå at papiret klistrer seg fast eller skrukker seg under tørking:  legg mellom to lag av holytex, som legges mellom to lag av tykk trekkpapirkartong. Plasser mellom to pressplater (vannfast kryssfinèr el. l), og legg på vekter for press.

 

6. Reparasjon av revne/ødelagte etiketter (9.1). Japanpapir (NAO: RK 17) og Klucel G lim.

 

 

7. Oppbevaring av løse etiketter (11). Best i dias/negativlommer av polypropylen- eller polyesterfolie som ikke inneholder mykningsstoffer.  Det KAN dannes mikroklima i disse; hvis etikettene eller miljøet er fuktig kan etikettene klistre seg fast i plasten. Legg etiketten i en (arkivkvalitets) papir «folder» som stikker ut av lommen, slik at den lett kan hentes opp. Alternativ: lommer av aldringsbestandig papir. Her må etikettene tas ut for studier, fordi lommene ikke er gjennomsiktige.  Lommene arkiveres i syrefri kartong i konstant klima (relativ luftfuktighet på 50 %).

 

 



Donationer

Något om kvalitetskrav på donerat material. Etiketter, digitalisering, konservation mm

Insekter och Spindeldjur

Kräftdjur

Blötdjur

Fisk, Reptiler och Amfibier

Däggdjur