Forskjell mellom versjoner av «Etikettering»

Revisjonen fra 21. mai 2015 kl. 16:19

Hvert dyr i samlingen skal utstyres med en etikett. Den viktigeste etiketten inneholder stedsdata og koordinater. Videre dersom dyret er bestemt til art, vil det følge en etikett med artsnavn, hvem som har beskrevet arten og årstall for beskrivelsen. På insektsavdelingen kan også insektene utstyres med ytterlige etiketter, dersom det er eller forsøkt sekvensert DNA fra dyret blir dyret merket med egen etikett for dette og dersom dyret er registrert i databasen får dyret en etikett med qr-kode, sånn at hvert enkelt dyr lettere kan finnes i databasen.

Stedsdata og koordinater

Informasjonen på etiketten skal inneholde følgende data: Land, fylke, kommune, lokalitet, og presise koordinater. Videre skal dato og samlerens navn påføres (her brukes forkortelsen «leg.» kommer av latin, legit, og betyr «samlet av»). Man kan angi fangstmetode og dersom dyret er funnet som larve og klekket, bør vertsplantens eller vertsdyrets latinske navn også tas med på etiketten. Etikettene kan skrives ut i skriftstørrelse 4 eller 5. Det er god entomologisk standard å ordne den geografiske informasjonen slik at den største geografiske enheten kommer først: (Land,) fylke, kommune, lokalitet, samt sette kolon etter navnet på kommunen. Månedstallet skrives med romertall, eventuelt bokstaveres.

Entomologene benytter to ulike systemer for geografisk inndeling av Norge. Det er EIS (= European Invertebrate Survey) og Strandsystemet som er basert på fylkes- og kommunegrenser (eks.: AK som betyr Akershus og Oslo og SFI som betyr Sogn og Fjordane indre). En nærmere forklaring på Strandsystemet finnes på nettet:
http://www.nhm.uio.no/fagene/zoologi/insekter/norlep/regioner.html
På hjemmesiden til Norsk entomologisk forening kan man laste ned et kart som viser grensene for EIS-rutene. Disse følger grenselinjene for UTM:
http://www.nhm.uio.no/entomologi/

UTM angis på etiketten vanligvis i MGRS-format (som i eksemplene). UTM i dette formatet kan leses ut av kartene i serien M711 som har målestokk 1:50 000 og dekker hele Norge. På en GPS kan man også stille inn avlesingen på MGRS.
Det har i senere år blitt mer vanlig å angi koordinatene med såkalte desimalgrader. Med en god GPS kan man lett få utdesimalgrader, og de er kanskje greiere å jobbe med enn de tradisjonelle UTM-kordinatene. Dette er i overensstemmelse med anbefalinger gjort av GBIF, og er det formatet Artsdatabanken foretrekker. Se for eksempel:
http://data.gbif.org

I stedet for å angi koordinatene med 100x100 m, er det riktigere å angi et punkt nær funnet, som 1x1 m, og heller gi en usikkerhet til dette, for eksempel +/- 10m.

Eksempler

Papir

Finnes i skal på rom 302, ved siden av printer.

Byron Weston papir (tørt materiale)

• Etiketter på dette papiret kan skrives ut på vanlig laserprinter.
• Om dette papiret:
  • 100% bomull
  • Uten syre
  • Er av arkivstandard
  • Laget i USA

Resistall papir (til materiale på etanol)

• Etiketter på dette papiret må skrives ut på blekkskriver (HP 6980), denne er lokalisert på rom 311.
• Om dette papiret:
  • 100% bomull