Etikettering

Fra nhm/skf/best-practices
Hopp til: navigasjon, søk

Hvert dyr i samlingen skal utstyres med en etikett. Den viktigeste etiketten inneholder stedsdata og koordinater. Videre dersom dyret er bestemt til art, vil det følge en etikett med artsnavn, hvem som har beskrevet arten og årstall for beskrivelsen. På insektsavdelingen kan også insektene utstyres med ytterlige etiketter, dersom det er eller forsøkt sekvensert DNA fra dyret blir dyret merket med egen etikett for dette og dersom dyret er registrert i databasen får dyret en etikett med qr-kode, sånn at hvert enkelt dyr lettere kan finnes i databasen.

Stedsdata og koordinater

Informasjonen på etiketten skal inneholde følgende data: Land, fylke, kommune, lokalitet, og presise koordinater. Videre skal dato og samlerens navn påføres (her brukes forkortelsen «leg.»). Man angir fangstmetode der det er nødvendig, ved for eksempel fellefangst. Dersom dyret er funnet som larve og klekket, bør vertsplantens eller vertsdyrets latinske navn også tas med på etiketten. Etikettene kan skrives ut i skriftstørrelse 4 eller 5. Det er god entomologisk standard å ordne den geografiske informasjonen slik at den største geografiske enheten kommer først: (Land,) fylke, kommune, lokalitet, samt sette kolon etter navnet på kommunen. Månedstallet skrives med romertall, eventuelt bokstaveres.

Entomologene benytter to ulike systemer for geografisk inndeling av Norge:

  • EIS (= European Invertebrate Survey) følger grenselinjene for UTM, her er et kart som viser EIS-rutene, hentet fra Norsk entomologisk forening sine nettsider: [EIS Norge]

UTM angis på etiketten vanligvis i MGRS-format (som i øverste eksempel). UTM i dette formatet kan leses ut av kartene i serien M711 som har målestokk 1:50 000 og dekker hele Norge. På en GPS kan man også stille inn avlesingen på MGRS.
Det har i senere år blitt mer vanlig å angi koordinatene med desimalgrader (som i midterste eksempel).
Desimalgrader kan man lett få ut med en god GPS, og de er ofte greiere å jobbe med enn de tradisjonelle UTM-kordinatene. Dette er i overensstemmelse med anbefalinger gjort av GBIF, og er det formatet Artsdatabanken foretrekker. Se for eksempel:http://data.gbif.org

Presisjon:I stedet for å angi koordinatene med 100x100 m, er det riktigere å angi et punkt nær funnet, som 1x1 m, og heller gi en usikkerhet til dette, for eksempel +/- 10m.

Eksempler

«Proff» etikett med UTM og engelsk tekst

«Proff» etikett med desimalgrader,engelsk tekst og ekstra informasjon


Voucher etiketter

I de tilfeller der det er blitt tatt prøve av dyret til DNA analyse gjennom BOLD (http://boldsystems.org/) skal dyret merkes med en etikett med voucher informasjon (se eksempel under). Den øverste linjen i etiketten viser Sample ID, som er identisk med det nummeret som er gitt av DNA banken ved NHM, gjennom deres system Corema. Process ID er ID-nummeret prøven får gjennom BOLD etter at analysen er gjort. Alle dyr som er send til denne type analyse skal merkes med en slik etikett, uavhengig av resultatet av analysen (altså uansett om sekvenseringen ble vellykket, eller ikke).

Eksempel

Etiketter 3.png


Etiketter med UUID

For å gjøre det lettere å finne fram informasjon på enkeltdyr gjennom databasen, skal hvert dyr ha en unik kode, det får de gjennom en etikett med UUID (hver etikett har en qr-kode). Denne etiketten skal festes nederst på nålen, med den siden med qr-kode vendt nedover. Dette gjør det lettere å ta ut et dyr fra samlingen, for så å enkelt snu etiketten mot en qr-kodeleser.

UUID (Universally unique identifier)

Eksempel/Bilde

Etiketter 5.png

Papir

Finnes i skal på rom 302, ved siden av printer.

Byron Weston papir (tørt materiale)

  • Etiketter på dette papiret kan skrives ut på vanlig laserprinter.
  • Om dette papiret:
    • 100% bomull
    • Uten syre
    • Er av arkivstandard
    • Laget i USA

Resistall papir (til materiale på etanol)

  • Etiketter på dette papiret må skrives ut på blekkskriver (HP 6980), denne er lokalisert på rom 311.
  • Om dette papiret:
    • 100% bomull